fredag 17. oktober 2014

Mynter og sjeldne mynter

Samlere er lykkelige mennesker! Men samlere av sølv- og gullmynter er lykkeligere enn andre samlere. For de har både kunstverk og edelt metall mellom fingrene.

Sølv- og gullmynter kan fungere som både samle- og investeringsobjekter. Ja, for den saks skyld gjelder mine betraktninger enhver mynt som samlere begjærer. I urgamle Donald Duck nr. 6 - 1952 utspiller følgende dialog seg mellom Donald Duck og Ole, Dole og Doffen:

ODD: Har du noen sjeldne mynter, onkel?
DD: Hver eneste mynt jeg har er sjelden, gutter!
DD: Ja, jeg har så sjelden penger at jeg kan ikke en gang betale de 50 ørene jeg skylder onkel Skrue!
ODD: Nei, ikke slike mynter, onkel! Vi mener gamle, gamle mynter – som samlere kjøper!!
DD: Har jeg gamle mynter! Jeg som aldri holder i en ny så lenge at jeg kan få lest årstallet!
DD: Stakkars meg! Onkel Skrue kan være her når som helst for å kreve de 50 ørene!
DD: Kan jeg ikke betale, flår han meg vel!
ODD: Her står det at folk ofte finner gamle mynter i gamle bøker og album!
DD: Jaså!


Dermed husker Donald at han har noen gamle mynter i albumet etter tippoldefar! Nemlig to skillinger som er så sjeldne som ”øyenbryn på et egg”. Han gir den ene skillingen til Onkel Skrue som tilbakebetaling på gjelden mens guttene sjekker verdien på den andre skillingen. De finner fort ut at de to myntene er verdt 25 kroner hver og at Donald har slettet 50 øre gjeld med 25 kroner. En dårlig byttehandel, men likevel ikke uvanlig i dagens marked for forbrukslån.
Uansett, Donald selger den andre skillingen for 25 kroner til en mynthandler. Deretter kjøper Donald den andre skillingen tilbake fra Onkel Skrue for to kroner, men må grave skillingen fram igjen i den enorme pengebingen. Og Donald har flaks! Han finner et syltetøyglass fylt av selvsamme skilling og kjøper fem av dem. Turen går sporenstreks til mynthandleren som kjøper de fem gamle myntene for 125 kroner. Donald sprinter tilbake til pengebingen og kjøper nye 25 skillinger. Deretter kjøper han ytterligere 125 skillinger. 
   Vel, Skrue har ikke blitt verdens rikeste and ved å la seg utnytte. Han graver seg ned til en tønne som ligger dypt i pengehavet og inneholder hans første billion. Underveis i gravingen filosoferer han over mynthandlere som er det verste han vet: For de kjøper bare sjeldne mynter. Og det er jo han som gjør dem sjeldne ved å oppbevare dem i pengebingen sin usett for verden utenfor.
   Når Donald kommer tilbake stinn av penger for å kjøpe flere, tilbyr luringen Skrue han en pengesekk med 10 000 skillinger. Donald kan betale for dem senere.

Her er det vel verdt å stoppe opp og oppsummere: Donalds gjeld til finansanden har nå i løpet av få timer økt fra 50 øre til 20 000 i 1952-kroner (tilsvarende fra 7 kroner til 285 745 i 2013-kroner) i bytte for 10 000 gamle skillinger. Donald på sin side tror han skal få 250 000 kroner (tilsvarende 3571 808 – 2013 kroner) av mynthandleren.

Men den gang ei: Mynthandleren blir sjokkert over alle myntene og belærer Donald med følgende visdomsord:

Mynthandler: Sørgelig! Tenk å få 10 000 av dem!
DD: Hvorfor er det sørgelig?
Mynthandler: Jo, sjeldne mynter er som poteter – De er bare verdifulle når det er få av dem!
Mynthandler: Disse 10 000 ville bare ødelegge markedet! Ta og grav dem ned i skogen!
DD: Åh!


Dermed sitter Donald igjen med 10 000 verdiløse mynter og lar raseriet sitt gå ut over guttene som han mener har ledet han ut i det finansielle uføre. Guttene på sin side gir ikke opp. I myntkatalogen finner de ut at en av skillingene har kronen opp ned og er verdt 100 000 kroner.
(Tilsvarende 1 428 723 - 2013 kroner).
   Samtidig som guttene leter fram den virkelig sjeldne skillingen, leser onkel Skrue det samme i sitt eksemplar av Katalog over sjeldne mynter. Skrue får sjokk og sprinter mot Donalds hus for å kjøpe tilbake myntene han har solgt. Utenfor butikken til mynthandleren kolliderer han med Donald.    Donald er søkklastet med tusenlapper etter salget av den feilpregete mynten. Det det tar ikke sekunder før onkel Skrue jakter på Donald for å banke han opp med spaserstokken. Guttene plukker flirende opp pengesedlene fra fortauet med avslutningsreplikk:

ODD: Plukk opp tusenlappene, folkens! Og få med alle som er feiltrykket.

Og moralen i denne utmerkede Carl Barks fortellingen er:
Sikre deg at du vet hva du gjør før du investerer i mynter som samleobjekter.
Invester ikke med lånte penger!
Hvis tilbudet er for godt til å være sant, så er det for godt til å være sant!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar