av Robert Wood - Sosiolog -
En kategori myntsamlere oppfører seg som demente VG-journalister på jakt etter siste blurb fra kongefamilien. De gjør alt for å komplettere samlinger av minne- og jubileumsmynter.
Ta på deg fetish-utstyret og gjør deg klar til en ikke-overraskelse: Norges Bank har som oppgave å utgi mynter! Du visste det allerede? Du har lommeboka full av intetsigende nikkel-crom mynter der motivene er knapt synbare og like spennende som kinesiske høyblokker.
På papiret er det Finansdepartementet som bestemmer utgivelse av jubileums- og minnemynter. Men onde tunger påstår at det er Norges Bank og en liten klikk kunstnere som har siste ordet. Norges Bank har en oppgave som kulturformidler, og denne rollen tas ikke særlig alvorlig. Minnemyntene er simple nikkel-blandinger. Innovasjon og nyskapning er synonymt med telefonkataloger av retningslinjer. Det er få, hvis noen, spennende samleobjekter. I det hele tatt utgis det svært få minnemynter i sølv og enda færre i gull.
Dysfunksjonelle skriblerier
Men la meg fra samlerens synspunkt reflektere rundt Norges Banks dysfunksjonelle skriblerier om jubileums- og minnemynter. En kommentar lyder: Jubileums- og minnemynter er gull- og/eller sølvmynter og regnes ikke som sirkulasjonsmynt. Hvis det ikke er mynter, hva er det da for noe? Skal myntene fylle et samlealbum, gjemmes bort og spares slik at fremtidens kidz kan google metallbitene som tippoldefar kjøpte i den tro at de med tiden skulle bli verdifulle? Og hvis de ikke er sirkulasjonsmynter, hvorfor er de da tvunget betalingsmiddel? Norges Bank skriver: Jubileums- og minnemynter i gull og sølv skiller seg fra andre norske mynter i både preg og form. En drøy påstand. De er runde, trauste og kjedelige og har ikke engang farger i mønsteret. Disse myntene er likevel tvunget betalingsmiddel. Det betyr at du kan bruke myntene i butikken for pålydende beløp hvis du er rik eller gal nok. Norges bank skriver videre: De skal settes i omløp til en kurs over pålydende verdi. Differansen mellom pålydende verdi og overkursen kan da bli disponert til et allmennyttig formål.
Ingen av myntene som Norges Bank utgir, er laget av rent sølv eller gull. De er fortynnede blandingsprodukter. Du får ikke kjøpt mynter i 999,9 renhet. Ute i den store verden produseres mynter med høyeste renhetsgrad. Både Australia, Canada, Kina, Storbritannia, USA og Østerrike utgir mynter med 999,9 stempelet.
Still deg spørsmålet!
Hvorfor kjøper folk minnemynter? Hvis du samler på mynter, elsker du de små kunstverkene for hva de er. Du nyter samlingen din! De gir glede! De er samtaleemner! De er status!
Svært mange mennesker, som ikke er myntsamlere, kjøper likevel minne- og jubileumsmynter av sølv og gull. De kjøper fordi de tror myntene kommer til å bli verdt noe. De ser myntene som en investering for fremtiden. De har følelse av at myntene kan være siste bastion mot inflasjon og valutakollaps. De kjøper fordi de vil minnes jubileet som markeres. De kjøper mynter i edelt metall som gaver.
Jubileumsmynter
En myntsamler som kjøper jubileums- og minnemynter som investering for framtiden, kan lykkes. En sjelden gang blir mynten de kjøpte verdifull. For samlere kan tilby mer og metallverdien kan overstige beløpet de kjøpte myntene for. Men som regel lykkes de ikke. Myntene de kjøper, vil sjelden eller aldri bli noe verdt. Ofte er det for mange av dem på markedet eller metallverdien ligger for lavt ved eventuelt salg.
Dette gjelder spesielt for Norges Banks sølvmynter. På bankens nettsider finner du en pdf-fil av minnemyntene og en kort beskrivelse av myntenes hvem-hva-hvor. Men la dem bli liggende i banken. Du blir flådd når du kjøper en skrapsølvmynt pålydende 200 kroner til 475 kroner!
Fortidens tabber
Som ung myntsamler kjøpte jegjubileumsmynter med tanke på fremtiden. Jeg trodde at de ville bli verdifulle. Tross alt var de jo preget i sølv, og alle vet jo at sølv er et dyrebart metall. Jeg tok feil!
Tabbe nr. :1 25-krone minnemynt 1970 – Frigjøring
I anledning 25-års jubile for frigjøringen 8. mai 1945 er det utmyntet en 25-krone minnemynt i sølv. Mynten er tvungent betalingsmiddel og utgis til pålydende. (sitat NB)
Dette er en stor mynt, hele 39 millimeter i diameter. Jeg skulle likt å vite hvordan produsenten kom fram til at sølvgehalten skal være 875/1000 og ikke 925 Sterling, men det får forbli et mysterium. Dette er en kjedelig mynt med departemental tekst og symboldiktat. Et eneste stort gjesp uten hentydning til de som ofret liv og ungdom for at landet, en vårdag i 1945, ble fritt.
Tabbe nr. 2: 50-krone jubileumsmynt 1978 – Olav V 75 år.
I anledning av Kong Olav V's 75 års dag 2. juli 1978 er det utmyntet en 50-krone jubileumsmynt i sølv. Mynten er tvungent betalingsmiddel og utgis til pålydende. (sitat NB)
Denne jubileumsmynten er stilren og kongens profil kraftig og regal overbevisende. Tross alt dreide det seg om kong Olavs 75 års jubileum, og den dype profilen fremhever elegant kongens ansikt. Det spesielle med denne minnemynten er at den har en sølvgehalt på 925 Sterling – en internasjonal betegnelse.
Tabbekvoten blir aldri oppbrukt
Mynter kjøpt. Mynter samlet! Ingen av de nevnte myntene er verdt stort over innkjøpsprisen 45 år, respektivt 36 år, etter utgivelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar