onsdag 31. oktober 2018

Halloween sølv

av Robert Ghost-Wood
Halloween nærmer seg. Barn med heksehatt og likklede banker på. Angstfylte foreldre lurer i skyggene utenfor entredøra i frykt for at barna skal falle offer for pedofile trollmenn

Knask eller knep
Uansett, hvis du vil fylle gotte-sekken med Halloween sølvmynter er Gold Source stedet. De lanserer fire Coins from The Crypt: Mannen med ljåen, Varulven, Den levende mummi og Den hodeløse rytter.
   Myntene er fargerike og morsomme og selges som et sett, kledelig innpakket isvart kiste. Alt er som det skal bortsett fra prisen for 100 gram sølv til en verdi av ca. 400 kroner. Men, dette er mynter du kjøper fordi du liker å samle på Halloween mynter eller håper på at de 2000 settene engang skal få samleverdi ut over hva du må betale for dem: NOK 2190 per likkiste med 4 mynter. Coins from the Crypt

mandag 29. oktober 2018

Gull Spam

av Robert Wood  - Sosiolog -
Den moderne betydningen av ordet SPAM er søppelpost, men den opprinnelige betydningen av ordet er for noe som utgir seg for kjøtt. En bløt, hvitflekket masse protein og fett i en oval hermetikkboks

Spam blir ført til nye lavmål av den britiske galskapstruppen Monty Python i deres Spam-sketch. Her blir kjøttproduktet? verbalt presset gjennom kverna for å komme like uspiselig ut på den andre siden.
   Uansett, et ektepar kommer inn i et spisested hvor det sitter en flokk hjelmkledde vikinger. Når mannen spør hva de har på menyen svarer servitrisen. - Well, there’s egg and bacon; egg sausage and bacon; egg and spam; spam egg spam spam bacon and spam, spam sausage spam spam bacon spam tomato and spam… Hver gang ordet spam blir nevnt begynner vikingene å synger svært påtrengende. - Spam spam spam spam…

Hardcore Spam
En anekdote fra nettets barndom forteller at et firma var frekk nok til å sende ut en e-post reklame. De ble bombardert med e-poster av rasende mottagere som ville ha seg frabedt slik søppel. Firmaets servere kollapset og firma gikk konkurs. Dagens virkelighet er hardcore.
   Google og Facebook er dagens master-spammere som står for de klisne kjøttklumpene som spretter opp på mobil og skjerm. E-posten er eller ikke fri for sponset spam og kunde-av-spam.
   Norwegian er en spammer i verdensklasse hvis du har flydd med de klimaødeleggende flyene til Kjos. Ofte må man godkjenne at man er villig til å motta reklamen eller nyhetsbrev, men har man solgt sjela og e-posten sin IKEA-vennen, Trump-bonus, Klitch-Klatch og Ko-Snop eller tusenvis av andre som vil være din venn, er man fanget av spam til døden skiller deg ad. Det er tillatt å sende spam til kunder, men ennå forbudt for hvem som helst å masseutsende uønsket e-post spam.

Gull i bøtter og spam
Aldri er ordtaket - Det er ikke gull alt som glitrer, vært sannere når spam for å kjøpe gull dukker opp på skjermen. Google registrerer hva man søker etter og hvis søkeordet er gull eller sølv tror algoritmene at du er mottagelig for edle metaller.
   Et første søk på Google med ordet gold gir øyeblikkelig respons fra søkemotoren. Jeg får tilbud på en Gold Bullion Bar 999,9 til NOK 70,63. Blogger man om gull vet man at gull koster ca. 330 kroner grammet og en 1-gram investeringsmynt koster ca. 500 kroner. Med andre ord var det ikke spam om gull, men en gullfarget lighter som ser ut som en gullbarre.
   En nytt søk, og Samlerhuset lover meg gratis sølv hvis jeg bare vil betale porto. Samlerhuset har satset tungt på å spamme de som søker på sølv eller gull. Aksepter aldri tilbudet deres om gratis minnemynt, krigsseilermedalje eller gull-forgylt 50-øring. Havner man på kundelistene til dette selskapet har man havnet i Spam-helvete.

Rett skal være rett
Heldigvis er man ikke helt i Spammens makt. I hvert fall åpner Google for en symbolsk tilbakemelding hvis du virkelig ikke liker spam’en som glitrer mot deg. En liten pil ved annonsen gir ved et klikk denne beskjeden:
Denne annonsen er basert på: Informasjonen på nettstedet du besøkte
Du kan gjøre annonser nyttigere for deg. Kontrollér annonseinnstillingene dine
Rapportér dårlige nettsteder eller apper. Gå til tilbakemeldingsskjemaet for publisister
Rapportér dårlige annonser. Gå til tilbakemeldingsskjemaet for annonser
Vi selger ikke personopplysningene dine til andre. Les personvernreglene
Google er ett av mange annonsenettverk som viser personlig tilpassede annonser basert på aktiviteten din på nettet. Gå til Your Online Choices for å kontrollere annonser fra andre annonsenettverk.


Spam døgnet rundt
Man slipper ikke unna Spam, men last ned gratisprogrammet CCleaner og bruk dette programmet hver eneste gang du har logget av nettet. Dette programmet vil effektivt fjerne cookies som sladrer på hva du gjør og hvor du har vært. CCleaner fjerner også historikken i søkemotoren. Programmet er bedre enn ingenting. Uansett, Oppfatt alt du gjør på nettet som offentlig informasjon. Ingenting er hemmelig. Alt og alle kan hakkes for Information wants to be free

SPAM, that most inspiring of foods, nectar of the Gods, hero of the picnic table.

mandag 22. oktober 2018

Oljefondet investerer i gullaksjer

Gullutvinning ødelegger klima
av Robert Wood - Sosiolog
Det er gammelt nytt at Oljefondet har trukket seg ut av direkte investeringer i kullindustrien, men Oljefondets ledelse tillater fremdeles investeringer i gullindustriens ekstreme miljø-ødeleggelser og utslipp av CO2.

Oljefondets meglere tror at deres barn og barnebarn ikke vil bli påvirket av den kommende klimakatastrofen i en 3 graders varmere verden. De fortsetter å investere Det norske folks felles formue i miljøødeleggende selskaper. The True Cost of Gold - National Geographic

Cocktail - Silver at your lips

Let a Canadian Maple Leaf silver coin rest heavy in your hand
Slide your thumb over the head of the Queen
Oh, the aristocratic face! Oh, the noble traits!


Drop the coin into a crystal glass Amundsen Artic Vodka to see the silver glitter
The spirit must be ice-cold to bring forth the glow in the metal

Three deep-frozen ice cubes to honor polar explorers that never came
home from the realms of the white Artic bear and penguins galore

Squeeze half a lime over the silver spoon you were given as a child,
remembering time lost dreams and sweet, exotic fragrances of your first love

Raise the crystal glass towards a white candlelight
and savor the sight of dancing flames around the melting ice

Drink slowly… Oh, so slowly … till the silver coin kisses your lips


See photo of the Coctail at Wood'sBlogspot

fredag 19. oktober 2018

Rhodium Coin

by Robert Wood – Investment coin appreciator
Stranger things has happened. The first Rhodium Coin ever, was launched as legal tender in the island nation Tuvalu.

The Island Nation
To be honest…. I know next to nothing about this country, and I know even less about the coinage. Time to consult Wikipedia:
Funafuti is an atoll on which the capital of the island nation of Tuvalu is located. It has a population of 6,025 people making it the country's most populated atoll, with 56.6 percent of Tuvalu's population. It is a narrow sweep of land between 20 and 400 meters (66 and 1,312 feet) wide, encircling a large lagoon … …. The land area of the 33 islets aggregates to 2.4 square kilometres (0.9 sq mi).
In other words, this is a miniature nation, the fourth smallest on Earth to be exact. Only Monaco, Vatican City and Nauru are smaller.

The South Sea Dragon Coin
Dollar is the name of the game in Tuvalu, and the World’s first Rhodium Coin is a TVD 100 dollar coin which is £ 55 or U$D 80 or NOK 630. The Dragon Coin is legal tender on Tuvalu, but since the metal value of the one ounce coin is much, much more than the face value it is not very vise to spend it in shops, but a Rhodium coin donation at church would certainly be appreciated by the congregation.

Made in Britain
Tuvalu is not a high-tech country, and the British only gold refinery was given the job to produce a first mintage of 1000 coins. The Net Weight of the precious metal is 1 oz. The Gross weight is 31,2 gram, dhe Diameter is 32,69 mm with a fitness of 999/1000.
   Rhodium is the one of the world’s rarest metals. It is a brittle metal which when refined becomes a bright, silver metal. A member of the platinum family, rhodium is 100 times rarer than gold. The coin won’t scratch or tarnish because rhodium is highly resistant.
   Nevertheless, you do not have to travel to Tuvalu to buy this very first Rhodium coin. It can only be bought in the USA for U$D 2590 at Kitco (19.10.2018). I do not know if you can pay for the coin with Tuvalu dollars, but I am convinced that a currency calculator near you can show you how much it will cost. Rhodium Tavalu South Sea Dragon Coin

onsdag 17. oktober 2018

Investment metals at a glance

Rhodium - Rh
atomic number 45
atomic weight 102.905
melting point 1,966° C (3,571° F)
boiling point 3,727° C (6,741° F)
specific gravity 12.4
U$D 2367/oz – 17.10.2018

Palladium - Pd
atomic number 46
atomic weight 106.40
melting point 1,552 °C (2,826 °F)
boiling point 2,927 °C (5,301 °F)
specific gravity11.97
U$D 1080/oz – 17.10.2018

Silver - Ag
atomic number 47
atomic weight 107.868
melting point 960.8° C (1,861.4° F)
boiling point 2,212° C (4,014° F)
specific gravity 10.5
U$D 14,70/oz – 17.10.2018

Platinum - Pt
atomic number 78
atomic weight 195.09
melting point 1,769° C (3,216° F)
boiling point 3,827° C (6,920° F)
specific gravity 21.45
U$D 840/oz – 17.10.2018

Gold - Au
atomic number 79
atomic weight 196.967
melting point 1,063 °C (1,945 °F)
boiling point 2,966 °C (5,371 °F)
specific gravity 19.3
U$D 1227/oz – 17.10.2018

tirsdag 16. oktober 2018

Sølv som investering?

av Robert Wood – Sosiolog -
Det finnes 101 måter å investere i sølv, og ingen av dem garanterer gevinst, men for tiden er forbruket større enn produksjonen 

Fysisk håndtering

I investeringssammenheng er det fysisk håndtering når man handler «over disk». Sølvet og gullet bæres bokstavelig talt ut av salgslokalet av kjøperen. Man kan selvfølgelig også kjøpe over nettet, men da tilkommer frakt og muligens andre tillegg. Fysisk kjøp av sølv er populært blant vanlige folk. Folk som investerer i gull kalles for Gold Bugs, men noe tilsvarende tilnavn finnes ikke for sølvsamlere. Kanskje Silver Surfere hadde vært et passende tilnavn?
   Grunnen til økende populariteten etter fysisk sølv er at det det er billig i forhold til gull. En ounce kanadisk Maple Leaf mynt koster over disk i Oslo 10500 kroner. En ounce kanadisk Maple Leaf mynt i sølv koster 144 kroner. (16.10.2018). Det innebærer at man kan få tre plastikk-tuber med tilsammen 75 sølvmynter. Et fristende tilbud for alle som kan tenke seg sølv framfor gull.

Teori og praksis
Teoretisk skal metall som kjøpes og selges på spotmarkedet ligge trygt bevoktet i hvelv rundt om i verden, og at man kan få utlevert metallet man eier når man selv vil. Men ting kan skje og sølv under madrassen er for mange bedre en elektronisk bekreftelse på at det man har kjøpt ligger et eller annet sted .

Silver Surfers
Surfere bruker noe av sin inntekt og oppsparte midler til å kjøpe sølv. Som regel kjøper de lite av gangen, men de kjøper ofte. Eksempelvis intervjuet jeg en mann i slutten av 30-årene som tilfeldigvis var innom butikken samtidig med meg. En monsterboks inneholder 500 kanadiske én ounce sølvmynter. Han dro kortet og var 138 000 tusen fattigere. I bytte fikk han han 2 ganger 15,5 kilo sølv med renhetsgrad 999,9/1000. Begrunnelsen for kjøpet, fortalte han meg, var at han kjøpte sølv som fremtidsinvestering til barna sine og økonomisk backup for familien. For det andre trodde han ikke at pensjonssystemet, slik vi kjenner det i dag, ville eksistere om 25 år. Han måtte gå to ganger ut til bilen med de små, gule boksene sølvmyntene lå forseglet i.

Usikker verdensøkonomi
Norske sølv- interesserte holde øye med en usikker verdensøkonomi og Norges Banks aksje- og fondsbaserte oljefond. Det er mange som frykter for total økonomisk kollaps da amerikanske og europeiske sentralbankene trykker opp containerlass med dollar og euro med etterfølgende inflasjon.
   Dessuten, skylder USA resten av verdenssamfunnet mange trillioner dollar de ikke er i stand til å betale tilbake. Konspirasjonsteoretikere tror at sentralbanken, The Fed, planlegger på sikt å trykke opp nok nye dollar til å nedbetale nasjonalgjelden gjennom inflasjon.
   US National Debt var per 20. januar 2017: $ 19,961,665,278,697. Dette er dagen Donald Trump ble president. I skrivende stund er den på $ 21,630,400,000,000 noe som tilsvarer 173.043,200.000.000 kroner til en lav dollarkurs på 8. En pen sum vil noen påstå. Nå gjenstår det å se hva USA's gjeld vil være etter hans fire, kanskje åtte år på maktens tinde. USA's nasjonalgjeld Wood's Blogspot

mandag 15. oktober 2018

Iron Man Outsourced to Fiji

by Robert Wood – Comic book writer
Marvel wants money. And there is no better way to improve revenues than licensing. A Made in Fiji five-dollar silver Iron Man Mask-coin with Fiji national symbols and Marvel’s logo does the trick

Anyway, the mask coin is 2 ounces, i.e. 66 grams of 99,9 % silver and 0,1 % impurities. It’s not a cool, shiny hi-tech mask from the future, but made to look antiqued. It is easy to imagine it is the kind of dusty coin future archeologists will find in a tomb long after Marvel Universe, Iron Man and the imaginary super heroes of the 20th century are long forgotten, and many of the mighty cities of the world today rest under 70 meters of melted polar icewater.
   Perth Mint points out that the Iron Man Mask shaped coin is the first in a series of coins. Therefore, 2019 may bring an Iron Man Glove-coin, an Iron Man Cod-piece coin and certainly an Iron Man Chest-piece coin with a tiny pink diamond in the middle for the ultimate wealthy collector. ;-)
   Face it…. The Iron Man Mask-coin is a collector gimmick made especially for the Marvel devotees and collectors of strange coins. It is a Limited mintage coin – 5000 masks. The value of the silver is U$D 30, and the price asked for the coin and the nice wrappings is U$D 175, EUR 150, NOK 1450  Perth Mint

fredag 12. oktober 2018

Sølv i skuffer og skap

av Robert Wood - Sosiolog
Moter endrer seg over tid. Det er ikke lenger vanlig at alle som giftet seg på død og liv ønsket seg et dusin skjeer, kniver og gafler i norsk sølv.

Utgraving fra skuffer
Akkurat som gullgravere kan du foreta din personlige utgraving fra skuffer og skap! For mange har litt gull liggende i form av gamle gifteringer og smykker. Men flere har nok sølvbestikk liggende! Muligens som anløpet og flekkete metall som må pusses før jul.
   Jeg hadde et ørlite intervjuprosjekt og snakket med slekt og venner litt opp i årene, og straks kommer det fram et mønster. De har en skuff med sølvbestikk, druesakser og kakespader som de har fått av enda eldre slektninger gjennom årene. Hver gang de fikk en ny sølvskje, kniv eller gaffel i gave til en voksende kolleksjon av oksidert håndverk, fortalte gjerne giveren hvor dyrt sølvbestikk var blitt. Det verste er at de hadde rett! Og sølvbestikk er fremdeles grovt overpriset i forhold til selve sølv-verdien.

Sølvbestikk er overpriset
Det er alltid et men. Hvor mye er sølvet i skuffen verdt? For her er det snakk om to verdier: Innkjøpspris og metallpris. Sølvbestikk koster skjorta, men du vil bli sjokkert over det magre beløpet du får for 25 sølvgafler hvis du har lyst til å selge dem som skrapmetall.
   Tatt i betraktning at en Ringebu gaffel veier 38 gram betyr det at det går med 25 gafler per kilo. Bruks- og pyntegjenstander har som regel en renhets gehalt på 830/1000. En kilo 830- sølvbestikk vil innbringe 2000 kroner.
   En Ringebu anretninggaffel koster for tiden 1800 kroner. Multiplisert med 25 ender du opp med å betale 45 000 kroner til gullsmeden. Du betaler for nesten alt annet enn sølv. Du betaler blant annet for design – og 25 % merverdiavgift til staten.

La sølvet ligge i fred
Kort oppsummert blir konklusjonen: Selg ikke sølvbestikk og få betalt kun for metallet! La det ligge i fred og ro i skuffer og skap og vente på kommende generasjoner! Etterspørselen etter sølv er større enn produksjonen, så det er god mulighet til at prisen på sølv vil stige (etter hvert)!

mandag 8. oktober 2018

Gyldne minner er bedre enn gull

av Robert Wood - Sosiolog -
Etter et beskjedent maratonløp med buss, fly og tunnelbane er jeg framme ved towpath’en til Grand Union Canal. Algegrønt vann fyller det vidstrakte kanalnettet som en gang utgjorde livsnervene i De forente kongedømmene.

I England har jeg vært mange ganger, men på denne turen vil jeg ikke ta kontakt med te-serverende tanter, fotball-rabiate fettere eller makeup-blå kusiner. Nå skal jeg alene utforske mine forfedres øy, nemlig gå langs Grand Union Canal fra London til Birmingham. Jeg vil følge en av Storbritannias ukjente attraksjoner: ”The Towpath”. Turen er planlagt gjennom Leighton, Buzzard, Milton Keynes, forbi Northamton,, Royal Lemington Spa, Warwick og til slutt målet Birmingham.

A slow boat to nowhere
Jeg har tatt undergrunnen ut til Watford, en søvnig forstadsby utenfor London. Jeg vet at det blir vel mye asfalt å begynne fotturen fra sentrum av London. Watford er et utmerket utgangspunkt for kanalvandring. Mer enn 3 000 kilometer med stier og grusveier er tilrettelagt og vedlikeholdt de siste 35 årene. Og jeg går ikke hundre meter før algegrønt vann slår dovent mot løvtrekledde gressbredder. En narrowboat putrer forbi, og mannskapet vinker til meg i det flotte været. Jeg løfter hånden tilbake i hilsen.
   Narrowbåter er et vanlig syn på dette enorme menneskekonstruerte innlandsdeltaet. I forgangen tid var kanalene livsnervene og hjertet i det ekspanderende britiske verdensriket. Langs disse trakk hester fullastede narrowbåter i mangel på motorkraft. Disse fargeglade, slanke jernbåtene er spesialkonstruert for kanalene. Utenfor kysten ville de ha sunket som stein. I moderne Storbritannia leies båtene av turister som vil oppleve annet enn hektiske storbyferier og solfylte badestrender. Leieprisen for båter av bedre kvalitet er £ 1 500,- og mer per uke i høysesong.
   Er man tilhenger av et ”very slow going life”, er kanalferie paradis for de bedagelige. Det er kanskje derfor båtene befolkes av par og pensjonister, samt noen barn som kjeder vettet av seg. Og båtene må være smale, for det er så vidt plass til dem i slusene; vannettets hjerteklaffer. Sluseportene åpnes og lukkes manuelt, og enorme vannmengder blir sakte pulsert mot havet.
   Narrowbåtene beveger seg så langsomt at jevn gange er minst en halv gang raskere. I de lengre sluseport-trappene tar det lang tid å slippe vannet inn og ut. Som kanalvandrer vil du aldri bli tatt igjen av båtene du gikk forbi på morgenkvisten.
   Men narrowbåter får være narrowbåter! For jeg er kommet til den grønne øya for å gå. Alt i alt dreier det seg om vel 180 kilometer for mitt vedkommende. Med hurtigtog tar turen 1 time og 21 minutter fra London til Birmingham. Til fots: 4 - 6 dager hvis det engelske været og kroppen tillater det.

Si please og smil
Det er stille i den hvitmalte marina-puben. Mannen bak disken gnir utstudert på et nyvasket ølglass og later som han er opptatt av det. Egentlig betrakter han meg avventende. Klærne mine peker meg som utlending, og den vesle tursekken indikerer at jeg kan tilhøre båtfolket.
- Could I have a large glass of water, please? Jeg smiler til pubverten, og det nypolerte ølglasset fylles øyeblikkelig med isbiter og vann. Du kommer langt med et smil og et please i England. Deretter følger de obligatoriske spørsmålene om hvor man er fra og hvor man skal.
   Og det er akkurat her – i grensesnittet oss mennesker imellom - det magiske ved det å gå alene til fots, fosser til overflaten. Ingenting står som en barriere og distanserer deg fra menneskene (og dyrene) du møter. Den lave farten du holder gjennom landskapet, gir pusterom. Derfor blir livet ditt beriket av opplevelser du aldri ville ha hatt på sykkel, i bil eller tog. En enslig vandrer oppfattes ikke som særlig farlig. Ofte synes folk det er lettere å forholde seg til ett menneske framfor to eller flere i flokk.
   En ting med fottur i Storbritannia er at du ikke blir stemplet som gal bare fordi du velger å gå noen hundre kilometer langs kanaler. Riktignok kan engelskmenn flest ikke forestille seg å gjøre noe lignende selv, men fotturer og turvandring har lange tradisjoner på øyriket. Det står respekt av folk som går til fots. Fotturer er akseptert fritidsbruk, og dessuten tror engelskmenn at nordmenn fremdeles er et hardført folkeslag. Plyndret de ikke kysten av Britannia for tusen år siden, eller…?
   Dagens Grand Union Canal het opprinnelig Grand Junction Canal. Kanalen ble åpnet i 1805 og forbandt Themsen med Oxford Canal. Vannveien mellom Birmingham og London vokste fram på grunn av frustrasjonen over hvor lang tid det tok å frakte gods mellom byene. Veiene var elendige, og jernbanen var ennå ikke en konkurrent. Allerede i 1789 ble den første forbindelse gjennom kanalnettverket mulig.
   Det er mye å se, høre og lytte til når man vandrer langs denne langstrakte vannveien. Det er kanalmuseer, industrimuseer, gamle puber og provinsielle kjøpsentra. Slike severdige steder kan være vanskelige å oppdage fra selve towpath’en. Så hvis du ønsker å få med deg lokale industrielle og kulturelle attraksjoner, bør du planlegge dette på forhånd ved å søke på internett. Dessuten finnes det godt med brosjyrer på turistkontorene som forteller om lokale severdigheter. Men den største attraksjonen er selve kanalen, det utrolige varierte landskapet og menneskene du møter hvis du er åpen for det. Dyrelivet er praktfullt, spesielt fuglelivet. Blågrå hegrer, sorte svaner, ender og småfugler smykker vannet, busker og trær.

Tower Castle Hotel
Jeg er sliten… fordømt sliten… for selv om formen er upåklagelig etter flere dagers vandring, er fremdeles en dagsmarsj på fire mil i lengste laget. Jeg har vært på beina siden klokken seks og har ikke sett snev av noe nedslitt en-stjerners motell som jeg kan ta inn på. Det er nok av skitne småbyer med jevne mellomrom og lik verkfylte pubertetskviser dekker avslepne åsrygger. Men er det tettsteder, må det jo finnes noen herberger beregnet på handelsreisende?
   Men båtfolket har ikke behov for overnatting på land, så mange puber tilbyr ikke værelser til leie. De er mer opptatt av å servere et passende utvalg britiske ølsorter og tradisjonell mat. For tørste kanalfarere som har tilbrakt dagen med å åpne og lukke sluseporter, er puben stedet man møtes om kvelden. Her fortelles historier og gode og dårlige erfaringer deles.
   St. Christopher, de reisendes skytshelgen, smiler til meg. For jeg skimter et eføykledd skilt med gotisk skrift: Tower Castle Hotel. Lommeboka er ikke glad i engelske hoteller, de er overpriset med sine heslige tapeter, støvtunge sengetrekk og slitte velurtepper. Men akkurat der og da er jeg ikke i tvil. Kvelden er rett rundt hjørnet. Føttene fantaserer om frigjøring fra trangbodde joggesko, og de siste tre kilometerne har hodet fabulert om skumfulle pints tappet fra fat. Som en parodi på en uttørret ørkenvandrer, vakler jeg opp til resepsjonen og stirret forbauset… For etter anstrengende dager kan følelsen av uvirkelighet treffe en reisende som en ambolt i fantasisenteret. Omgivelsene blir kulisser, og du får tildelt hovedrollen i klisjéfylte såpeoperaer. En form for reisesyke som til tider kan være både sjenerende og underholdende. Jeg var hensatt til en filmscene med gamle Humphrey Bogart! I det gammelmodige rommet står en moderne variant av The Fatman fra Malteserfalken.
- Tired? Jeg nikker bekreftende og forsøker å si noen velformulerte ord på beste skoleengelsk, men ender opp med noen mumlende fraser på norsk om det varme været.
- Oh, you are from Norway! I got friends in Norway! A man called, Fred… Fred Olsen! Do you know him? Jeg forsikrer ham at jeg absolutt ikke har styrtrike skipsredere i bekjentskapskretsen, men at Olsen er velkjent i Norge. Men hva koster det å overnatte?
- 50 pounds for a room with bath and shower! But since you are from Norway, you can have it for half price. Det er hendelser som dette som gjør det verdt å reise alene. Ekte vennlighet. Dessuten er rommet stort og lyst og gjorde tidligere erfaringer til skamme. En varm halvtime i det store badekaret blir nektar for støle leggmuskler før jeg sårbeint karrer meg ned til den lokale puben ved kanalbredden. Jeg vil nyte en velfortjent pint!

Play it again, Sam
Det ble en kveld dedikert til Bogarts minne. Selv om jeg absolutt ikke følte meg som Rick Blaine fra filmen Casablanca, var jeg - etter to-tre pints av det lokale brygget - villig til å sverge at kvinnen bak bardisken var en Ingrid Bergmann klone. For det er rart hva reiseutmattelse, dempet belysning og en lystig, begersvingende bussjåfør kan mane fram av usannsynlige fantasier. Men pub-besøk er pub-besøk, og heldigvis stenger de landsens vannhullene klokken elleve om kvelden. Båtfolket trengte seg skrålende ut gjennom døra, look-a-like Bergmann forsvant inn på bakrommet, og den hyggelige bussjåføren sjanglet hjemover mot kveldens siste stoppested.
   Resepsjonen i Tower Castle Hotel er ubemannet, men det svake lyset i hotellbaren lokker på døgnfluer som kan tenke seg en ørliten til før de kryper til køys. Fatman sitter alene henslengt på utsiden av egen bardisk og indikerer med hånden at jeg skal slå meg ned. Et rødvinsglass blir plukket fram, og vellagret fransk vin blir sjenerøst helt opp. Fatman nikker anerkjennende til flasken han holder fram for meg og konstaterer med kjennermine: - This is a very good year. Det er tydelig at denne litt-utenom-det-vanlige hotelleieren vet å nyte det gode liv. Og noen gjennomtenkte bemerkninger om den utmerkede vinens egenskaper følger i raskt rekkefølge. Jeg lukter, drikker og koser meg med den fyldige årgangsvinen.
   Natten kryper inn på oss, og jeg hygger meg i selskapet til denne kunnskapsrike levemannen. Vi prater om vin, mat og kvinner - som menn har gjort til alle tider. Det skinner i øynene på Fatman idet han spør om jeg har lyst til å se vinkjelleren hans? Hvem kan vel avslå et slikt tilbud selv om klokka nærmer seg tolv? Det blir en surrealistisk opplevelse der vi går ned den skyggelekne kjellerkorridoren i lyset fra en lommelykt. På ettertid er jeg overbevist om at Fatman med vilje lot være å tenne taklyset. Han må ha gledet seg over å vise fram sine kjære flasker som han har kjøpt inn gjennom år som hotelleier.
  Vinkjelleren er kaos! Stablet i hauger på gulv og hyller står skatter. Alle de store franske bordaux cru’ene ligger på ras. En kasse nedstøvete Chateau d’Yquem skinner som gull i halvmørket. Portviner med for lengst glemte årganger hviler mot hverandre på trehyllene. Jeg plukker forsiktig fram en 1970 årgang Noval og betrakter etiketten. Sjeldne varer i to-tre-fire-fem tusen kroners klassen i Vinmonopolet liste. Portvin fylt med løfter om ekstatiske smaksopplevelser. Fatman smiler enda bredere mens jeg stirrer grådig på den gamle flasken. Han forteller at han skal gå over i pensjonistenes rekker og at vinen skal selges sammen med hotellet. Jeg skal til å legge flasken tilbake i støvet, men en lubben hånd stopper meg vennlig. - Keep it as a gift! En gave som minne for en hyggelig kveld.
   Vel oppe fra kjellerdypet trykker vi never, og han ønsker meg god tur videre. En siste avskjedsgave… Han spanderer frokosten neste dag. Bare si ifra til kelneren!

Kontrastenes rike
Kontrastene er så slående! Ikke uten grunn regnes engelskmennene som verdens beste hagedyrkere, og med ujevne mellomrom eksploderer små klasebomber av blomstrende fargeprakt på netthinnen. Grønt, rødt, hvitt og mye lilla-blått strekker seg fra kanalbredden og oppover mot hageskur med mosegrønne tak. Det skal ikke mer enn et øyekast til, og man har grunn til å innbille seg at visse plener er klippet med neglesaks i fire hundre år.
   Men synet av hageparadis på jord er snarere unntaket enn regelen i Midlands. For uansett hvordan du snur og vender på det, så befinner du deg i landets århundregamle industriområder. Det grønnspettede nettverket av vannveier ble bygget med et eneste formål for øye, nemlig å frakte kull og råvarer til fabrikkene, veveriene og støperiene og ferdige produkter ut til London og kystbyene. Der ble de ettertraktede industriproduktene transportert med skip til rikets utallige kolonier. Skitten røyk fra billig kull farget himmelen sotgrå og solnedgangene blodrøde. England fikk det velfortjent tilnavnet: Europas skitne mann.
   Selve kanalnettverket har som sagt gjennomgått omfattende restaurering og oppgradering, men på en fottur som dette går du gjennom helvetes forgård flere ganger. Et jernverk fra 1900 eller der omkring spyr fremdeles ut urenset koksrøyk. Rekker med skittenbrune mursteinsbygninger fra sent 1800-tallet er ennå i drift som fabrikker eller lager. Grell fattigdom skriker mot meg i visse bydeler. Enkelte områder ser ut som om de er hamret i stykker av Britannias førkristne, hedenske guder. Grushauger, industriskrap og mursteinsrester ligger som knokkelrester bleknet av solen. Tause vitnesbyrd på at det var her Europas industrielle revolusjon begynte for vel 250 år siden… og at den ennå ikke er pakket ned og eksportert til Kina.
   Men det er jo kontrastene langs Grand Union Canal som gjør det interessant å gå langs towpath’en! Den kontinuerlige vekslingen mellom det vulgære, det stygge, det unike og vakre. Inntrykkene lar sansene aldri hvile. Fra duftende blomster til stinkende kloakk! Dessuten er det ikke helt ufarlig å vandre langs kanalene. Ikke at det er fare for å falle i vannet… men kanalen slynger seg iblant gjennom byslum. Og for å si det kort og brutalt: Man bør være ute av slike områder før skumringen faller på!

Svanesjøen
Folk i den britiske arbeiderklassen blir ikke gamle. De dør tidlig av fysisk hardt arbeid, feil og usunn mat og alt for mange sigaretter. Kanalvandring i industriområder innbyr til kontakt med akkurat dette segmentet av den engelske klassestrukturen. Fattigfolk bruker området til avslapping og fiske. Lokalbefolkningen er folkelig og vennlig, og man merker de tette båndene mellom England og Norge. Og legger man godøret til lokaldialektene, er språkbarrierer ingen hindring for engelskspråklige nordmenn.
   En ung mann kommer småløpende bort til meg. Desperasjonen lyser i blikket. Jeg forstår hans dialekt. – Have you seen two small girls from where you are coming? En kort forklaring, og jeg får vite at en fireåring og en sjuåring har forsvunnet fra lekeplassen. Faren hadde latt dem være igjen der da han gikk for å ta en pint på nærmeste pub. Faren er også ute og leter. I øynene kan jeg lese frykten for at de har falt i kanalen og druknet. Jeg har dessverre ikke sett to jenter, men lover at jeg skal ha øynene oppe etter dem.
   Slike hendelser gjør en tenksom, og kort etter går jeg gjennom fritidsområdet hvor de to pikene skulle ha oppholdt seg. En kunstig dam dominert av svaneflokker. Fuglene er flotte å se på, men de hissige hannene frykter ikke mennesker. De freser mot meg, og med slangehalser hugger de etter lårene mine. Vil de flytte seg uten bestikkelser? Glem det, menneske!
   Med lange skritt går ferden nå mot Blisworth Tunnel. Jeg skynder meg for å nå siste båtgjennomfart før kvelden faller på. Planen er å haike med en av kanalbåtene gjennom tunnelen. Men som man sier i England; ”The best laid plans of mice and men” kan slå feil når det uventede skjer. Og heldigvis! For et stykke foran meg skimter jeg to sommerkledde barn. Jeg er ikke i tvil. Jeg har funnet jentene! Og lange skritt fører meg opp ved siden av en forgrått sjuåring og hennes søster. En hikstende fortelling om slemme svaner og forsøk på å finne daddy forklarer alt.
   Jeg trøster og lover å finne faren, og med en fireåring på den ene armen og en skitten barneneve i den andre hånden tusler vi tilbake. Tilliten er gjensidig, og framme ved svanesjøen oppdager jeg en saktecruisende Ford. Brått er det som om føreren oppdager oss, og bilen kjører fort mot oss. En kraftig mann i flekkede malerklær hopper ut og omfavner den gledesstrålende sjuåringen. Tårene presser seg fram i det slitte ansiktet hans idet jeg i rasende fart forteller i frykt for at han skal tro at jeg har kidnappet dem. Jeg forteller om sinte svaner, om den flinke datteren som har passet på sin lillesøster og at jeg fant dem på towpath’en mot tunnelen. En kraftig neve rister min, og ord har ikke lenger mening idet jeg overleverer fireåringen. Barna blir spent fast i bilsetene. Noen siste ord til takk på bred folkelig dialekt, og de er borte for alltid – bortsett fra i minnene mine.

Blisworth Tunnel
Jeg småjogger tilbake samme vei. Det nærmer seg stengetid, og jeg hadde sett at de siste båtene på denne siden lå og ventet på grønt lys for dagens siste gjennomfart. Narrowbåtene er i ferd med å starte opp, og uten å nøle tar jeg kontakt med det middelaldrende paret på den første båten. Jeg forteller hvem jeg er - hvor jeg skal og hvorfor. Skipperen inviterer meg om bord, og korte minutter senere glir båten sakte inn i tunnelen.
   Blisworth tunnelen er ca 3 000 meter lang. Den er så bred at to smale båter kan passere hverandre. Jeg har vært heldig og fått haik med et lokalkjent par. De tilbringer hele sommerhalvåret om bord på sin flytende hytte og har store kunnskaper om kanalnettverket. Jeg står akter ved rorpinnen sammen med skipperen og ser betenkt på de fuktige veggene. Han beroliger meg og forteller at tunnelen er blitt restaurert og forsterket for ikke mange årene siden. Det er ingen towpath inne i tunnelen. Hestene ble ført den lange veien rundt ute i friluft. Kapteinen peker på jernfester i tak og vegger og forklarer at i gamle dager lå mannskapet på ryggen på båttaket, og med føttene presset de båtene gjennom tunnelen. Den gangen tok det to-tre timer å skyve en båt gjennom, men med motorkraft gjøres ferden unna på langt kortere tid.

En dagstur eller fem dager?
Kanalvandring krever lite av planlegging. Bestem hvor du kan tenke deg å gå. En liten sekk med praktiske klær, gode joggesko med demping, litt sjokolade, noen epler og en halvliter vann. Du bør ikke bære med deg mer enn fem kilo da alt kan kjøpes underveis. Men før du begynner turen, må du spandere på deg detaljerte Ordnance Survey kart hvor 1 cm tilsvarer 500 meter i terrenget. Det kan også lønne seg å forhåndsbestille enkelte overnattinger hvis du skal gå i feriesesongen.
   Du behøver ikke være i topptrenet form for å vandre langs towpath’en, men jeg garanterer at straffen kommer i form av stølhet mellom dag to og tre hvis du går for ambisiøst ut. Selv om det er lett å gå i det svakt bølgende landskapet, tar det et par dager å få gangrytmen på plass. Finn en gyngende måte å gå på. Den vil lede deg uanstrengt framover, og du slipper å se hvor du skal plassere føttene. I stedet kan du nyte synet av det skiftende by- og kulturlandskapet. Legg opp en rute på 25 - 30 kilometer per dag hvis du har tenkt deg på langtur. Det høres kanskje ikke så mye ut når man har lange sommerdager foran seg, men for en utrenet kropp merkes 25 kilometer tungt i beina.
   Dagsformen vil komme etter tre-fire dager, og kan du tenke deg å gå ned noen kilo som en ekstrabonus, er du garantert lettere ved reisens slutt hvis du nøyer deg med fish’n og styrer unna chips’n. Det er mange fristelser langs kanalen, og setter du pris på britisk øl, så vent til du er ferdig med å gå for dagen. Selv en eneste pint vil merkes på kondisen.
     Det kan være ensomt å reise alene, men uansett vil sjelen nyter godt av den særegne freden som du finner langs vannveiene. Tiden går sakte, og dagene blir lange. En slik vandring gir rom for refleksjon, og du vil ikke savne de mer hektiske ferieformer. Har du lyst til å gå fra Birmingham til Manchester tar det også ca. fem dager. God tur!

fredag 5. oktober 2018

Numisma Mynthandel

av Robert Wood
Ta koselige skritt tilbake i tiden og opplev motvekt til hipster butikkenes såååå kult kultur. Numisma er stedet for ekspertise på antikke, greske mikromynter til norsk torske-hue seddel 

Navnet på butikken er gammelt: Ordet Numisma kommer fra gammel-latin numisma, numimatis, (mynt), en variant av latin nomisma. En omskriving av gammelgresk νόμισμα (nómisma), som fritt oversatt betyr håndpenger, mynt, bruk, eller bokstavelig talt "hva som har blitt godtatt for bruk ".

Et utdrag fra web sidene deres er beskrivende: Vi er spesialister på norske- og utenlandske mynter, sedler og medaljer. Numisma selger mynter til samlere uansett budsjett. Vi har solgt Gimsøydaleren i 2012, og vi har solgt den eneste gullmedaljen Norge vant i Berlin OL 1936. I 2014 solgte vi to av de største romerske gullmyntene som er bevart.

Numisma er først og fremst en butikk hvor samlere kjøper og selger samleobjekter og, ikke minst, får kyndig veiledning. For tiden selges et titall investeringsmynter (bullion) i sølv fra 145 til 180 kroner. 1 ounce (31,103 gram) kanadiske Silver Leaf, amerikanske Eagles og filharmonikere fra Østerrike. Objekter som kan være av interesse for samlere av investeringsmynter som har årstall huller i samlingen. Numisma  Wood's Blogspot

torsdag 4. oktober 2018

Gull, sølv, platina, palladium og rhodium

av Robert Wood  - Sosiolog
Gull, sølv og platina er velkjente investeringsobjekter, men det er også mulig å investere i mynter og barrer av palladium og rhodium

Gull- og sølvmynter er de to vanligste investeringsmetallene i Norge. Grunnen til dette er at investeringsmynter ikke er momspliktige hvis du kjøper dem innenlands. Dessuten er gull og sølv metaller alle kjenner til. Sølv selges som et verdifullt metall, men innkjøpsprisen for rent 999,9 sølv er for tiden lav med en pris på ca. NOK 4 per gram.
   En av grunnene til at det ikke selges mange platinamynter er at metallet har tilnærmet samme farge som sølv og det dermed er det lettere å bli lurt hvis man ikke kan mye om metaller. Platina koster for tiden mindre enn gull.
   Palladium selges både som barrer og mynter. Dette er også et hvitt metall og man bør ha spesielle interesser for å investere i dette metallet. Det kan bli vanskelig å omsette.
   Rhodium selges (så vidt jeg vet), bare som barrer, men er ikke å få kjøpt i Norge. I det hele tatt er rhodium det metallet det er vanskeligst å få tak i. Investeringsbarrer av dette metallet er bare for spesielt interesserte. Det bør erverves i utlandet fra seriøse leverandører.
   Følgende priseksempler er med en kurs på 8,20 USD, 4. oktober 2018. Dagsprisene illustrerer godt de prisforskjellene mellom de fem metallene. Samtlige produkter, enten mynt eller barre, veier 1 troy ounce, dvs. 31,103 gram. Gull: NOK 9840, Sølv: NOK 120, Platina: NOK 6757, Palladium: NOK 8618, Rhodium: NOK 19000. Det er merverdiavgift på barrer i Norge. Wood's Blogspot

mandag 1. oktober 2018

A Heart of Silver

by Robert Wood – A Review of Love
A Heart of Silver is not a Heart of Gold, but Kitco’s silver heart might do the trick if you are wooing your sweetheart.

Since the Kitco’s copywriters are presenting an excellent description of the silver heart, I’ll not improve on it. ;-)
     So many traditional romantic gifts are short-lived, like roses, chocolates or a trip to the spa. Two troy ounces of pure fine silver will last forever, making this silver heart medallion the perfect romantic gift for the one you love on Valentine’s Day, a birthday, or an anniversary. Why not give the silver heart as a present for a new mom after a baby’s birth or at a baby shower? This silver heart medallion is the ideal present for a bridal party, a gift so much more unique than jewelry or a gift card. For all the occasions where you say “I love you”, don’t miss out on this truly unique gift, a gift of a silver heart will last forever. 
     We all know that nothing last forever, but we love the sweetness of: “Our love will last forever!” Anyhow, each silver heart measures 4 cm (1.57 inches) across its widest point, and is 5 mm (0.039 inches) thick containing 2.019 oz (62.79 grams) of .999 fine silver bullion. And surprise, surprise…. The heart is Made in the USA. The price for the love token is USD 80 American dollars. For Norwegian buyers this means NOK 640 + 25% Value Added Tax + postage. I.e close to 1000 kroner. Silver-vise it is pretty expensive since you can get seven ounces of silver coins, (220 grams) for the same amount, but as a token of your love and affection it is a good deal. Silver Heart Wood's Blogspot