mandag 20. oktober 2014

Myntsamlere er lykkelige mennesker

av Robert Wood - Sosiolog
Ingen har så mange gullmynter som Onkel Skrue i pengebingen, men mange lagrer gull  i utlandet, bankboks, pengeskap og i madrassen. En trygg havn hvis landet skulle oppleve økonomisk kaos.

The Hobby of Kings
En kategori myntsamlere er de som samler mynter fordi de er vakre, spennende, sjeldne eller morsomme. Noen mynter er kunstverk i miniatyr, og kunstopplevelsen kan være uendelig mye mer verdt enn summen som står på mynten. Encyclopædia Britannica forteller at man har samlet på mynter helt siden fjerde eller tredje århundre før Kristus. Selvsamme oppslagsverk forteller at keiser Augustus var glad i gamle og utenlandske mynter og at han gav dem som gaver til sine venner. Men det var først i løpet av det 15. og 16. århundre at det ble et aktivt marked for myntsamling, og samlinger av antikke mynter ble The hobby of Kings. Ifølge Britannica ville en liste over seriøse samlere på den tiden være en liste over europeisk adel.

Kaste på stikka
Imidlertid visste jeg svært lite om numismatikk og myntsamlernes mystiske verden som 10 – 13 åring. På slutten av 1950 og begynnelsen av 60 tallet tallet var at det vanlig at ”vi gutta”  kastet på stikka med nå utgåtte store 5-øringer.
   Dette inspirerte meg slik at jeg systematisk begynte å samle mynter. For yngre sølv- og gullinteresserte mennesker som ikke kjenner leken og spillet med ”stikka”, så dreier leken seg om å kaste et gitt antall mynter mot en strek på bakken mens kasteren selv står på et fast sted. Den som fikk flest mynter oppå steken, vant alle sammen.
   Prøv selv: Kjøp 25 - 50 kanadiske Maple Leaf fem dollar sølvmynter (til hver deltaker) og sett i gang. Last man or woman standing er vinneren når resten av deltakerne er blakke. Jeg garanterer at du vil føle triumf og glede over din egen dyktighet hvis du som vinner blir sittende igjen med en haug skitne sølvmynter.

Svarte fem-ører av jern
Men til saken… På 50-tallet fantes fremdeles svarte jernmynter fra krigen i omløp, og disse var ekstra populære. Hvis man virkelig ville tøffe seg, stilte man opp til dagens dyst med lomma full av hardt ervervede svarte 5-ører. Slikt gav status. Så oppdaget jeg årstall og forskjellene på de gamle, gamle 5-ørene fra før andre verdenskrig,  fra før første verdenskrig og norsk-svenske union myntene. Mitt første myntkabinett besto av sammenlimte fyrstikkesker med årstallet skrevet med blyant utenpå. Senere utvidet jeg samlingen til å omfatte både 1-ører, 2-ører, 10-ører og 25-ører.

Myntkatalog
I en myntkatalog jeg lånte på Soria Morias bibliotek på Torshov, lærte jeg at en mynt kun var verdt noe hvis den er ubrukt, eller i hvert fall nesten ubrukt. Videre lærte jeg at en mynt kan være verdifull hvis det er få på markedet av den. Mange vil gjerne eie en slik sjelden mynt. Og som myntsamlere flest, håpet jeg at jeg en dag skulle  komme over en mynt som var både verdifull og sjelden.

Rovdyr i edens hage
Samlegleden hadde festet seg, og når foreldrene mine hadde spart opp nok penger til å besøke min fars meget østkant familie i Dagenham, London. Hvilket paradis for en ung samler! Jeg kastet meg over de eksotiske myntene som et rovdyr i Edens have. Bitte små farthing mynter (kvart-penny) var ennå i omløp, og slitte dronning Victoria pennier var fremdeles å finne. Like spennende var de gule 12-kantete three-pence myntene. De var spesielle å ta på, var ikke laget av kobber, men en blanding av kobber, sink og nikkel. De var lette å kjenne igjen i en lomme halvfull av utenlandsk mynt.
   Men barndommens lykkelige tid som myntsamler er for lengst borte, og de få myntene jeg har, er de jeg fikk av min bestefar i tidenes morgen. Keiserinne Victoria mynten i sølv fra India er fremdeles en juvel i kronen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar