lørdag 31. januar 2015

Er bistand skjulte bestikkelser?

av Robert Wood - Sosiolog -
Det er naturlig å spørre hvorfor fem millioner mennesker, som hver gir 7000 kroner i u-hjelp, skal gi penger til verdens to sterkeste økonomier, Kina og USA?

Kinas gulltørst er uslokkelig
Kina, som offisielt kjøpte inn 1 000 tonn gull til 250 milliarder kroner både i 2012 og 2013, regnes for verdens 3. største økonomi etter USA og Japan. Det er opplagt at også dette landet skulle motta 141,4 millioner bistandskroner fra Norge i 2012. (Oppdatering: Kina har per januar 2017 solide 2814,6 tonn gull på lager til en verdi av 330 millioner kroner per tonn. Kina fikk nesten 100 millioner kroner i "bistand" i 2015 av norske politikere.)

Litt gull er bedre enn ikke noe gull
Noen land har ikke fullt så mye av edle metaller, for eksempel har Myanmar 7,3 tonn til en verdi av 24000 millioner kroner på lager myndighetene ikke vil bruke til sosial utvikling. Myanmar mottok 256,4 millioner kroner i 2015 fra Norge.

Bistandspenger til amerikanske Tenke Tanker
I Aftenpostens nettutgave, fra 24. april 2013, står det følgende: Aftenposten
   Norwegian Peace Building Resource Centre, en uavhengig organisasjon etablert av Utenriksdepartementet i 2008, har på bestilling fra UD skrevet en intern rapport datert mai 2012. I rapporten, som Aftenposten har fått tilgang til, fremgår det at i 2011 gikk 250 millioner kroner av bistandsbudsjettet til ca. 40 organisasjoner i USA. Av pengene går 128 millioner videre til u-land.
   ROLFL Norge støtter verdens rikeste land med u-hjelp penger? Et land som har verdens største gullbeholdning på lager, 8 500 tonn. Riktignok skal 128 millioner av pengene fra Norge ha gått videre til u-land, men til hvilke u-land og til hvilke formål forblir ubesvarte spørsmål. For å finne ut av dette, må man gå inn i årsberetningene til de 40 organisasjonene som har fått pengene.

Norske politikere vil øke skatten i Norge
Det er ingen ende på kuriositeter når det gjelder norsk bistand og gull. Siden 1962 har Norge alt i alt gitt bort mer enn 560 - 570 milliarder 2011 kroner til utviklingshjelp. Rapportene i Norad om bistandspenger er tåkelagt Newspeak som tatt rett fra boken 1984. Tåkelagte og lite konkristiserte resultater. (Norge har gitt bort 30 milliarder i 2015, 33 milliarder i 2016 og 36 milliarder i 2017). Likevel snakker Tåkefyrsten Støre om at det er nødvendig å heve skatten på folks inntekt for å dekke sosiale behov i Norge. Siste: Finansminister Siv Jensen overførte 70 milliarder kroner til International Monetary Foundation (IMF) i desember 2016. En oppfølging av de 35 milliardene Kristin Halvosen overførte til IMF i 2009.

Sannhetsdepartementet
I Orwells bok 1984 er det Sannhetsdepartementet som har til oppgave å fortelle folk dagens sannhet, som ikke nødvendigvis er sannheten fra i går. Norsk bistand er en Orwelliansk bistand som norske politikere påstår er hjelp. Noe som ikke er en sannhet.


mandag 26. januar 2015

Norge vil redde verden

av Robert Wood - Sosiolog -
Norge og Japan er omtrent like store i areal. Førstnevnte har 5,4 og sistnevnte 127 millioner innbyggere. Hadde det vært omvendt, ville verden gått under.

Norsk u-hjelp er et av flere eksemplet på hvordan norske politikere tror at de kan redde verden. År etter år pøser de milliarder av kroner ut av landet uten å sjekke om hjelpen har noen positiv effekt av betydning.
  Galskapen begynte i India med Kerela prosjektet. Kerala var et av Norges første og største utviklingsprosjekter, og i 1962 bladde Norge opp med et beløp i 100-millioner klassen for å modernisere fiskeindustrien deres. Prosjektet førte til overfiske og mange andre uønskete effekter i lokalsamfunnene langs kysten.

Kerela, styrtrik på gull
Fortellingen om fattigdom og utviklingshjelp slutter ikke her, for i kjellerrom under Sree Padmanabhaswamy tempelet i Thiruvananthapuram, distrikthovedstaden i Kerala, ligger svimlende skatter. Prestene i tempelet må ha ledd seg skakke av vekslepengene som mennene fra nord kom viftende med.
   To av hvelvene ble åpnet i 2013. De skal ha vært låst i 130 år, men prestene må ha visst om hvelvene og innholdet. Uansett, der «fant» de tusenvis av kilo gull, juveler, gullmynter og kunstverk. En midlertidig verdivurdering endte på 22 milliarder dollar, 132 milliarder kroner. Tempelet har fire kjellerhvelv til som ennå ikke er åpnet.
   Mange lutfattige innbyggerne i Kerala mener at rikdommene bør brukes til utvikling av området. Men igjen er poenget at de som disponerte gullskattene under templet, allerede i 1962 rådde over så mye gull at de kunne påbegynt moderniseringen av distriktet uten bistandsmidler fra Norge.

Rike husmødre
Imidlertid er det ikke bare indiske templer som har gull. Landets virkelige gullbeholdning eies av mange hundre millioner smykkekledde kvinner. Det er umulig å vite hvor mye gull de har lagret, men analytikere i amerikanske Citigroup mener at kvinnene sitter på minst 15 000 tonn. Andre analytikere mener at dette er en konservativ vurdering. Det er blitt hevdet at Indias kvinner kan ha hele 30 000 tonn gull gjemt bort. Hvis vi for enkelthet skyld tar utgangspunkt i 20 000 tonn til en verdi av 300 millioner kroner per tonn, vil gullverdien lyde på 6 000 milliarder kroner. Dette beløpet tilsvarer hva hele det norske oljefondet var verdt på slutten av 2014. India er et fattig land som vasser i gull.

mandag 12. januar 2015

Milliarder av skattekroner til gullrike land

av Robert Wood - Sosiolog -
Norske politikere pøser ut bistandspenger til gullrike land. Styrtrike øknomier som Kina og gullrike land som India og Bangladesh får hundrevis av millioner til tross for at landene sitter tusenvis av tonn gull som død kapital.

På Norads landsider finnes opplistet de land norske politikere overøser med penger. Sett enkeltvis går bistandspenger til mange rettferdiggjorte utviklingsprosjekter og selv 141 millioner vil hjelpe til med å løse Kinas forurensingsproblemer. Men verdens nest sterkeste økonomi har både penger og kunnskaper til å ordne opp i miljøødeleggelsene.

Selvbedrag satt i system
Og dermed er vi tilbake til bag lady’n som er stinn av penger. Hvorfor gi penger til land som har gull for milliarder og som kan selges til fordel for fattigdomsbekjempelse? Tvilsomme bortforklaringene er like mange som politikere, finanseksperter og medier klarer å hoste opp. Det vanligste argumentet er at gullet fungerer som økonomisk stabiliserende, men India motbeviser dette argumentet med et nakkeskudd. Landets befolkning kjøper og låser opp så mye av landets valuta i gull at det er med på å gi milliarder i underskudd på handelsbalansen og blokkerer for utvikling av landet.

Bistandspenger til land med gull lagret i London
Nedenfor følger oversikt over forskjellige lands offisielle gullbeholdning sett i lys av bistandsmidler fra Norge. Informasjonen er hentet fra Norad og World Gold Council. Jeg har tatt utgangspunkt i at én amerikansk dollar sto i kr. 6,00 i begynnelsen av 2014 og at ett tonn gull har en salgsverdi på 250 millioner kroner. (Disse tallene er foreldet, da en dollar nå er verdt 8,30 og prisen på gull endrer seg fra dag til dag (330 mil/tonn 2017). Rent praktisk betyr en sterk dollar at gullet mottagerlandene sitter enda mer død kapital.) (1 dollar = 8,30 NOK i februar 2017.) (Kina har økt beholdningen til 1842 tonn jan. 2017)

Motaksland Bistand beløp     Gullbeholdning Gullverdi
Kina             141 millioner       1054,1 tonn        263525 millioner
India             216 millioner       557,7 tonn          139425 millioner
Sør-Afrika    171 millioner       125,1 tonn            31275 millioner
Brazil          1248 millioner        67,2 tonn            16800 millioner
Pakistan        176 millioner        64,4 tonn            16100 millioner
Afghanistan  735 millioner         21,9 tonn             5475 millioner
Sri Lanka      116 millioner         19,1 tonn             4775 millioner
Bangladesh   100 millioner        13,5 tonn              3375 millioner
Ghana             48 millioner          8,7 tonn               2175 millioner
Myanmar      131 millioner          7,3 tonn               1825 millioner
Tallenes tale snakker for seg selv. Norge gir bort penger som kunne ha blitt brukt på utallige uløste utfordringer. 

fredag 9. januar 2015

Bondegutten som ble kremmer

av Robert Wood - Sosiolog -
Norske politikere likere bondegutten Bør Børson. For etter å ha blitt styrtrike på svart gull bli de stormannsgale og vører ikke pengebruken.

Våre politikere tar turen til Brussel, London og Washington. Tillegger seg fraser og fakter, på elendig ungdomsskole-engelsk, og innbiller seg at de er viktige spillere på den internasjonale arena. For riktig å slå om seg med landets nyvunnet rikdom, har de funnet ut at det er best å gi bort pengene uten å få noe tilbake for dem. De forsøker å kjøpe anerkjennelse og falske venner.
   Politikere fra u-land, vanstyrte land og forstenede, byråkratiske organisasjoner må le seg skakke på bakrommet! De må rette på slipset og holde masken idet de går inn i festsalen for å ta i mot store pengeoverføringer. Penger som ofte havner i egne silkeforede lommer.
Internasjonal bistand
Ett område der politikerkremmere spesielt ønsker å hevde seg, er internasjonal bistand. Med norske kroner vil de gripe inn i andre lands kultur og politikk og prøve å redde befolkningen fra seg selv og deres selvsentrerte herskere.
   Utviklingspolitikk skal gjennomføres av Norad, og målet er tydelig uttalt på organisasjonens landsider: Landsidene gir en oversikt over Norges samarbeid med 40 av landene som mottok bistand i 2012. Sidene er basert på ambassadenes resultatrapportering, og fokuserer i hovedsak på den bilaterale bistanden.
   Bistanden gikk til både langsiktig samarbeid, humanitær innsats, fredsbyggingstiltak og forsknings- og næringslivssamarbeid. Bistanden for 2012 hadde en ramme på 27,8 milliarder norske kroner. (2016 34,5 milliarder kroner = 70000 kroner for alle norske borgere.)

2 800 millioner kroner
I 2013 ble det gitt bort 28 milliarder kroner, og i 2014 ga Norge bort 32 milliarder kroner. Dette tilsvarer 6 000 kroner fra hver liten og stor innbygger. 30 milliarder for 2015 står det også respekt av når det gjelder Norges snillisme. Problemet er at de som hersker i mottakerland, bare er interessert i de norske målsettingene når de leses opp fra talestolen. De er interessert i å motta ”bistand”, ikke gjøre mange og omfattende tiltak mot fattigdom og for menneskerettigheter.

Enorme gullreserver
Mange av samarbeidslandene sitter på betydelige gullreserver som landenes myndigheter ikke vil veksle inn til rede penger og bruke til utvikling. Dessuten har flere bistands-land lagret gullet utenfor hjemlandet i alle tilfelle skyld. Dette er nødreserver som makteliten har å falle tilbake på hvis det skulle skje opprør.
   Ett eksempel fra nyeste tid er opprøret i Tunisia. Ondsinnede rykter om at Leila Trabelsi, hustru til avsatte president Zine al-Abidine Ben Ali, tok ut 1 500 kilo gull fra landets sentralbank florerer på nettet. Verdien av gull til 375 millioner kroner skulle angivelig ha blitt sendt via Frankrike til oljestaten Saudi Arabia hvor paret nå lever.

mandag 5. januar 2015

Norge, verdens rikeste bag-lady

av Robert Wood - Sosiolog -
Statens Pensjonsfond skal sikre alderdommen etter at oljepenger sølt bort på euroamerikanske verdipapirer, eiendommer i London, u-hjelp til Kina og gullrike nasjoner.

Styrtrike Bag-lady Norge
Det er vanskelig å forstå at noen bag-ladies foretrekker å leve som fattige tiggere på gata med trillebag’en full av penger. Det er enda vanskeligere å forstå at Norges folkevalgte politikere og økonomiske elite ikke har visjoner og evner til å omdanne oljepenger til strømlinjeformete infrastrukturer, moderne skoler med kunnskap for framtiden i høysetet, state of the art helsevesen og en omsorgs- og eldrepolitikk som fungerer
Med brownnosing som spesialitet
Kongeriket disponerer mange penger i forhold til befolkningsstørrelsen. Så mange at politikerne ikke klarer å nyttiggjøre dem til varig endring og høyteknologisk vekst. Riktignok har politikerne en selvpålagt handlingsregel, men de brownnose (urban slang ;-) Norges Banks allvitende spekulanter.     For de økonomiske yppersteprestene vet hellig overbevist hvordan landets CO2-stinkende petro-dollar skal investeres. Og som andre store løgner av nasjonal betydning spres budskapet gjennom media som virus i soverfylte busser.
   I Norges Bank Investment Management er vi 400 mennesker som forvalter oljeformuen. Vår oppgave er å sikre en finansiell formue for det norske folk gjennom en ansvarlig forvaltning av midlene. (Norges Banks nettsider.)

Global oppvarming? hva er det?
Norges Bank kjøper og selger aksjer, obligasjoner og litt eiendom. Gull investeres det ikke i da banken tror ikke at edle og strategisk viktige metaller er viktig som nasjonal valutareserve. Bankens ledere tror at det økonomiske systemet, slik vi kjenner det i dag, vil fortsette å eksistere som en lukrativ inntektskilde for kommende generasjoner i en klimaendret verden. Men ingenting varer evig!    Virkeligheten vi lever i forandrer seg raskere enn noen gang i menneskehetens historie. Utvinning av gull bidrar med at store mengder CO2 slippes ut i atmosfæren, men en 8000 årige tradisjon på at gull er verdifullt lar seg ikke viske ut og vil fungere som en nasjonal reservekapital-

Norges Bank investerer i utlandet
Politikere tar ikke de nødvendige grep som trengs for utviklingen av et moderne samfunn. Nasjonen Norge blir bag lady’n som døde i vinterkulden med trillebagen stinn av penger. Hun maktet ikke å bruke dem riktig. Arvesølvet og oljepenger skusles bort uten synlige framskritt.

fredag 2. januar 2015

Norge er et fattig land

av Robert Wood - Sosiolog - 
I Norge lever 5,4 millioner mennesker på 385 186 ressursrike kvadratkilometer og disponerer et seks ganger større havområde stinnfullt av råstoffer. 

Norge er et fattig land.
Fattig i den forstand at alt for få verdifulle råstoffer videreforedles i Norge. Fattig, fordi Norge bare skårer 36 av 100 poeng i kategorien Knowledge and Technology outputs i publikasjonen The Global Innovation Index 2013 – The Local Dynamics of Innovation. Spesielt lavt skårer Norge i underkategoriene Graduates in Science and Engineering og High and medium-high-tech manufactures. Norge er fattig på ungdommer som interesserer seg for vitenskap. Norske skoleelever ligger i dagens samfunn på gjennomsnitt på Pisa-prøven i matte og naturfag til tross for at landet satser mer penger på utdannelse enn andre land. 60 – 70% hopper av yrkesfaglig utdannelse og frafallet i videregående er så nedslående at utdanningsministeren måtte til Canada for å høre hvorfor det ikke skjer der. (Oppdatert: Norge skårer bare 36 av 100 poeng i kategorien Knowledge and Technology outputs i 2016 Global Innovation Index 2016) Ingen forbedring fra 2013 - Ned til 22 plass fra 20 plass i 2015.) 

Kunnskap er ikke nok – Den må anvendes
Det tristeste er at landet er fattig på folkevalgte politikere og ledere som evner å omdanne oljepenger til bærekraftig kunnskaps- og infrastruktur. Trenden er stikk motsatt. Sett utenfra ser det ut som om de som har makt og muligheter til å utvikle Norges til et levedyktig etter-det-er-slutt-på-oljen-samfunn konkurrerer om å nedlegge og flagge ut det som ennå finnes av medium- og hightech kompetanse. Norge fortsetter å gå i en negativ retning av det som etterlyses i The Global Innovation Index. Dette kan illustreres med et eksempel fra finansbastion nummer en – visjonløse Norges Bank.

Norges Bank nedlegger kompetanse
Assisterende direktør i avdeling for kontante betalingsmidler i Norges Bank. Inntil juni 2007 ble norske sedler produsert i Norges Banks Seddeltrykkeri, men deretter i England og Frankrike. Det ligger en ren økonomisk tankegang bak nedleggelsen av norsk kompetanse. Dette kan illustreres med følgende klipp fra Nettavisen om seddeltrykking
Trykking av sedler er en komplisert prosess som krever avansert utstyr og spesialkompetanse. Det finnes ikke «småskala»-seddeltrykkerier, og de årlige mengdene av nye sedler som Norges Bank har behov for utgjør bare en liten del av kapasiteten til et seddeltrykkeri. I likhet med mange andre sentralbanker fant ikke Norges Bank det regningssvarende å opprettholde et eget seddeltrykker, sier, Leif Veggum, assisterende direktør i avdeling for kontante betalingsmidler i Norges Bank . . .

Ikke Made in Noway
For Norges Banks ledelse er det noe negativt å produsere i Norge, fordi ledelsen ikke tror det kan lønner seg. Banken ser pengeproduksjon utelukkende fra en økonomisk vinkel der og da og er ikke i stand til å se konsekvensene av hva de er delaktige i. Ødeleggelse av norske kompetanse.
   Assisterende direktør begrunner også utflaggingen med at Norges Bank bruker bare en liten kapasitet til seddeltrykkeriet. Det har ikke falt han inn at banken kunne ha utnyttet den overskytende kapasiteten og kompetansen til å trykke penger for andre land. Akkurat som De La Rue International Limited i England og François-Charles Oberthur Fiduciairei Frankrike nå gjør for Norge.

Kunsten å skjære over sin egen strupe
Assisterende direktør begrunner utflaggingen med at Trykking av sedler er en komplisert prosess som krever avansert utstyr og spesialkompetanse. Akkurat det som er mangelvare i Norge ifølge The Global Innovation Index. Med visjoner og andre tanker i hodet enn aksjespekulasjon kunne Norges Bank gjort Norge til et av de ledende pengetrykkende og gull- og sølvmynt produserende landene i verden. Norge kunne ha fått sin Kongelige Mynt på høyde med Royal Canadian Mint.

The Canadian High-Tech Know-How
Ottawa, Ontario – December 16, 2014 – As it continues to experience robust demand for its silver bullion products, the Royal Canadian Mint is pleased to announce the sell-out of all one million of the Royal Canadian Mint's Bald Eagle coins, from the new Canadian Birds of Prey 99.99% pure silver bullion coin series. The Mint is also demonstrating its sustained leadership of the gold bullion coin market by introducing a dramatic security enhancement to its 2015 Gold Maple Leaf (GML) bullion coin.
   Since recently adding a micro-engraved laser mark to the GML, the Mint has replaced the coin's traditional bullion finish for 2015 with an eye-catching array of precisely machined lines radiating from the coin's central maple leaf design at a width and pitch which creates a light-diffracting pattern. This same complex finish has also been applied to the Silver Maple Leaf bullion coin since 2014. The combination of this unique feature with a laser micro-engraving of a textured maple leaf incorporating the numeral "15" to denote the coin's year of issue, firmly places the GML at the pinnacle of gold bullion coin security, in addition to being the world's first 99.99% pure gold bullion coin.

Høyteknologi på mange nivåer
Overnevnte sitater illustrerer tankegangen som har gått de samme politikerne som utbasunerer om nødvendigheten av å utvikle høyteknologi hus forbi. Det er penger å tjene på å lage penger, høyteknologiske arbeidsplasser og kompetanse i et råvareproduserende Norge. Og bare for å ha sagt det. The Royal Canadian Mint har 1200 ansatte.
   Spissformulert kunnskap, aktiv bruk av teknologi og skapende ressursbruk er politiske drømmemål. Den optimale blanding av samspillende kunnskap er umulig å se i tåkeheimen i dagens Norge. Et nytt grunnfjellet i et kunnskapsbasert, teknologi-rikt næringsliv gjenstår ennå å skape, noe som er langt vanskeligere enn en å messe fram en svulstig nyttårstale.