onsdag 27. september 2017

Sølv – i siget

av Robert Wood - Sosiolog
Priser på arbeid, varer og tjenester endres fra år til år. Ting og tang som var rådyre for 100 år siden, koster i dag slikk og ingen ting. Men hva med prisen på sølv? Hva har skjedd på hundre år?

Den gang da

Den første verdenskrig går mot sin slutt, og lønn for levering av ved til Kongsberg Sølvverk hadde steget til 10 kroner dagen i 1917. Med 9 timers arbeidsdag ble det ca. 1 kroner og 10 øre per time.
   Det var lange dager for arbeidere for 100 år siden. Med 225 timers arbeidstid i måneden. Det var ikke uvanlig med 9 timers arbeidsdag, lørdagsfri var et ukjent begrep i ennå 50 år, og ferie var forbeholdt de velhavende klasser. 9 timer x 300 arbeidsdager gav 2700 arbeidstimer per år. Søndag var hviledag, og for store deler av befolkningen var det forventet at de skulle gå i kirken i den lille fritiden de hadde.

Kongsberg Sølvverk 1917
I budsjettet for driftsåret 1917 –18 håpet direktøren for Kongsberg Sølvverk at sølvproduksjonen ville bli solide 12 000 kilo, men produksjonen ble bare på 8 505 kilo. Imidlertid kunne han trøste seg med at prisen på sølv under krigsårene var gode, og i 1917 fikk han 110 kroner per kilo.
   En vanlig arbeider hadde ikke under noen omstendighet råd til å kjøpe sølv. Lønnen gikk med på å overleve i et samfunn hvor mat og mange typer varer kostet langt mer enn de gjør i dag.
   Men uansett … Tar vi utgangspunkt i en arbeiderlønn, kan denne brukes til å illustrere hva som har skjedd med både lønninger og sølvpris. Kort sagt måtte en arbeider med timelønn på 1 krone og 10 øre (skatt er ukjent) i 1917 jobbe i 100 timer for å få råd til å kjøpe én kg sølv. Kongens gruver

Situasjonen i 2017
I 2017 er gjennomsnittlig månedslønn 42 000 kroner, og nordmenn jobber ca. 1400 timer i året. En lagerarbeider på IKEA og en nyutdannet trainee med mastergrad i næringslivet betales 175 kroner per time før skatt. Med 25 % skatt sitter ovennevnte arbeidere igjen med ca. 130 kroner.
   Dette innebærer at en arbeider med timelønn på 130 kroner netto må jobbe 42 timer for å få råd til å kjøpe én kg sølv. Med andre ord må en moderne arbeider i 2017 jobbe 58 timer færre, enn en arbeider i 1917, for å få råd til en kilo av det skinnende metallet.

Arbeidslønn versus kilopris
En arbeiders timelønn har steget i100-års perioden og med den en betydelig heving av levestandard. Men hva med sølvet? Taster vi inn sølvprisen i 1917 (110 kroner) i Statistisk Sentralbyrås konsumpriskalkulator, viser den at dette beløpet tilsvarer 3600 kroner i 2017. Med en nåværende kilopris på 5000 kroner (27.09.17) over disk er sølv vesentlig dyrere per kilo i dag, men relativt adskillig billigere for nåtidens arbeider. Nå må man arbeide langt færre timer for å få penger nok til én kilo sølv  Og ikke minst – dagens arbeidere har faktisk overskudd som muliggjør et slikt sølvkjøp som backup i en verdensøkonomi ingen vet hvor hopper.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar