The Next Global Recession. Oljefondet faller tusenvis av milliarder, det kinesiske aksjemarkedet imploderer, italienske banker vakler. Alle snakker om det, men ingen klarer å gjette hva som vil utløse det neste globale børskrakket
Økonomispalter i aviser, magasiner og internett bobler over av spekulasjoner. Spørsmålet er hvilke faktorer i den verdensomspennende økonomien som vil utløse det neste store børsfallet. Småinvestorer som har latt seg lokke til å plassere sparepenger i verdi- og pensjonsfond, vil miste mye, muligens alt. Mange småspekulanter vil førsøke å selge unna før det er for sent, men tidligere erfaringer har vist at de likevel er for sent ute. De store pengene, for eksempel Oljefondet til Norges Bank, kan muligens klare å trekke seg delvis ut av et Worst Case Scenario kollaps. Det gjenstår å se hvor forutseende sentralbankens meglere vil være når de første forskjelvene kommer.
De styrtrikes nettverk
Det dreier seg om de én prosent superrike og de 99 prosent andre. De superrike vil ha mer og kontrollerer verdensøkonomien gjennom et edderkoppnett av kanaler. Men de superrike konkurrerer også seg imellom, og hvert tiende år opplever de skjelv i verdensøkonomien som rister grunnvollene i økonomiske kongedømmer. Negative hendelser, for eksempel fall på Shanghaibørsen og kinesiske boligbobler, sprer seg fort til andre børser. Det beste eksemplet på hvor raskt en negativ hendelse kan spre seg, skjedde for knapt ti år siden.
Finanskrisen i USA 15. september 2008 førte til fatale konsekvenser for enkelte banker og investeringsselskaper på Wall Street, New York. Det begynte med Lehman Brothers Bank, og dominoeffekten spredde seg som tsunamibølger gjennom elektroniske nettverk. Det gnistret elektrisk blått i finansmarkedene, og tavlene blafret signalrødt på alle verdens børser.
Da verdens største forsikringsselskap, AIG, knelte i dødsangst, måtte Federal Reserve (The Fed) i USA steppe inn og lånte selskapet 500 milliarder kroner i bytte mot en eierandel på ca. 80 %.
Finansminister Henry Paulsson og sentralbanksjef Ben Bernanke igangsatte en redningsoperasjon i USA og brukte vel 4 000 milliarder kroner (tilsvarende nesten det dobbelte av verdien til det norske pensjonsfondet det året) på å kjøpe råtne lån. Lån som ikke kan betales tilbake av låntaker.
Wall Street Spilldilla
For å gjøre en lang og interessant finanshistorie kort, klarte The Federal Reserve Bank å redde USA fra en total finansiell kollaps. Sannsynligvis ble også store deler av verdensøkonomien berget. Men amerikanere har et uttrykk: There’s no such thing as a free lunch! Selv om børsindeksen Dow Jones Industrial fremdeles viste riktige tall i begynnelsen av 2014, fortsatte The Fed å trykke opp 75 milliarder dollar i måneden. Enorme summer (trillioner) har blitt sprøytet inn i den amerikanske økonomien. Økonomer kaller pengetrykking for Quantitative Easing (QE). Men uansett hva som skrives og sies om god amerikansk økonomi for tiden, og til tross for oppgangstider på Wall Street, vet «alle» at et nytt krakk og enda høyere inflasjon lurer i nær framtid.
Intet nytt for Oslo børs
Globale børskrakk er ikke noe nytt. I 1973 var det oljeprisene som gikk til himmels, og prisen på varer steg så brått at forbruket falt betydelig. Oppsigelser fulgte, og en ny runde i den nedadgående økonomiske spiralen var på gang.
I 1980 utløste Sentralbanken i USA et børskrakk da den forsøkte å kontrollere inflasjonen gjennom en brå økning i rentenivået. Dette førte igjen til kredittmangel med påfølgende konkurser og oppsigelser.
I 1990 invaderte Irak oljelandet Kuwait, som igjen førte til at oljeprisene steg kraftig. En nedadgående økonomisk trend ble forsterket. (Et for sterkt fall i oljeprisene kan også forårsake økonomisk nedgangstid i oljeland).
I 2000 oppsto den velkjente Dotcom-aksjeboblen, og det globale aksjemarkedet falt sammen med skyskraperne i New York.
I 2010 fant den dypeste nedgangstiden siden 1929 sted. Krisen skyldes et pengespill i forbindelse med gjeldskrisen og de såkalte subprime lånene. Et pengespill hvor også norske kommunebyråkrater ble lokket ut i med løfter om god fortjeneste.
I 2022 Krig i Ukraina fører til matvaremangel og flere som sulter.
Krakk 2023?
Hva så med neste børskrakk? Krakket vil komme, og hvis vi hadde hatt en kategori i Nobelprisutdelingen som omfattet negativ økonomisk teori, for eksempel børskrakk i Kina på grunn av pågående pandemier, ville en eventuell teori ligge høyt blant de nominerte. Verdensomspennende handels-krakk utløst av Putins Make Russia Great Again filosofi ville fått høye odds. Italiensk bankkrise ville vært en god nummer tre blant de nominerte. Brexit og euroøkonomien ville ligget i oppløpet som en Dark Horse. Mennesker spår. De økonomiske uforutsigbarhetene rår.
For å gjøre en lang og interessant finanshistorie kort, klarte The Federal Reserve Bank å redde USA fra en total finansiell kollaps. Sannsynligvis ble også store deler av verdensøkonomien berget. Men amerikanere har et uttrykk: There’s no such thing as a free lunch! Selv om børsindeksen Dow Jones Industrial fremdeles viste riktige tall i begynnelsen av 2014, fortsatte The Fed å trykke opp 75 milliarder dollar i måneden. Enorme summer (trillioner) har blitt sprøytet inn i den amerikanske økonomien. Økonomer kaller pengetrykking for Quantitative Easing (QE). Men uansett hva som skrives og sies om god amerikansk økonomi for tiden, og til tross for oppgangstider på Wall Street, vet «alle» at et nytt krakk og enda høyere inflasjon lurer i nær framtid.
Intet nytt for Oslo børs
Globale børskrakk er ikke noe nytt. I 1973 var det oljeprisene som gikk til himmels, og prisen på varer steg så brått at forbruket falt betydelig. Oppsigelser fulgte, og en ny runde i den nedadgående økonomiske spiralen var på gang.
I 1980 utløste Sentralbanken i USA et børskrakk da den forsøkte å kontrollere inflasjonen gjennom en brå økning i rentenivået. Dette førte igjen til kredittmangel med påfølgende konkurser og oppsigelser.
I 1990 invaderte Irak oljelandet Kuwait, som igjen førte til at oljeprisene steg kraftig. En nedadgående økonomisk trend ble forsterket. (Et for sterkt fall i oljeprisene kan også forårsake økonomisk nedgangstid i oljeland).
I 2000 oppsto den velkjente Dotcom-aksjeboblen, og det globale aksjemarkedet falt sammen med skyskraperne i New York.
I 2010 fant den dypeste nedgangstiden siden 1929 sted. Krisen skyldes et pengespill i forbindelse med gjeldskrisen og de såkalte subprime lånene. Et pengespill hvor også norske kommunebyråkrater ble lokket ut i med løfter om god fortjeneste.
I 2022 Krig i Ukraina fører til matvaremangel og flere som sulter.
Krakk 2023?
Hva så med neste børskrakk? Krakket vil komme, og hvis vi hadde hatt en kategori i Nobelprisutdelingen som omfattet negativ økonomisk teori, for eksempel børskrakk i Kina på grunn av pågående pandemier, ville en eventuell teori ligge høyt blant de nominerte. Verdensomspennende handels-krakk utløst av Putins Make Russia Great Again filosofi ville fått høye odds. Italiensk bankkrise ville vært en god nummer tre blant de nominerte. Brexit og euroøkonomien ville ligget i oppløpet som en Dark Horse. Mennesker spår. De økonomiske uforutsigbarhetene rår.
