tirsdag 29. mars 2016

Gullets forbannelse

av Robert Wood
De stupbratte klippeveggene til skyggelagte terminkontrakter minte Investoren om en felle som ubønnhørlig lukket seg. Han likte ikke hvordan de sagtannskarpe toppene speilet de diffuse tallene som glitret som edderkoppøyne fra doble data-skjermer.

Han likte heller ikke de urolige, negative sifrene som skimret over det svarte Logitech tastaturet. De jaktet som røyskatter etter lettlurt bytte blant grafene.
   - Forstyrrer jeg den dype meditasjonen til den høyst vellykkede Investor Dresden? malte en myk, kattaktig stemme.
   Investoren rykket til og strakte seg mot ESC-tasten før han gjenkjente Forretnings-Strateg Jin, kledd i en voluminøs, ertegrønn fløyelsskjorte.  - Kanskje den profittjagende Investor ikke er i stand til å sove? purret Jin, tilsynelatende uten å ha lagt merke til Investorens automatiske håndbevegelse. – Gjelder det gudommelig gull igjen?
   -  Ja, knurret Investoren. Det er noe med disse fordømte graf-kurvene. 1220 dollar for en
ounce gull er unaturlig! En ubehagelig følelse om at noe er galt holder meg våken når jeg egentlig skulle vært like sliten som en drittunge etter en natt på kjøret med hjemmebrent.
   - Jeg tror jeg forstår bekymringen til vår ufeilbare Investor. Slike foruroligende følelser er ikke uvanlige i denne – ah – legendariske bygningen. Ryktene sier at noen tidligere ansatte har blitt oppmuntret til å begå selvmord når de ikke har klart å tjene nok penger for dette verdensomspennende investeringsselskapet.
   - Jeg ønsker jeg hadde nøkkelen til framtidens gullpriser, snerret Dresden. Da ville bonusen min bli så høy at jeg kunne starte mitt eget Investeringsselskap.
Forretnings-Strategen betraktet et øyeblikk Investoren med et skjevt, tankefullt blikk. Tilsynelatende, etter å ha kommet fram til en viktig avgjørelse, svarte han:
   - En moderne firma-legende sier at en fantastisk skatt er låst inne i selskapets Hovedserver. Det er uvurderlige informasjon om edelmetall. Verdt milliarder. Ingen har klart å knekke det krypterte passordet. Filen har vært utilgjengelig helt siden Visepresidenten i Selskapets Etikk-komite døde av et uventet hjerteslag. Det sies at det krypterte passordet ble kremert sammen med han.
Investoren spisset ørene – En gyllen, kryptert fil, he? Har ingen vært i stand til å knekke koden og utnytte denne skatten av profittskapende informasjon?
   - Nei, edle Investor, den krypterte filen kan ikke åpnes – bortsett fra av én mann.
Investorens interesse var helt tydelig nå.
   - Hvem da? Om jeg må få spørre?
Forretnings-strategen smilte. - Uverdige meg, selvfølgelig.
   - Bear and Bull! Hvorfor har du ikke åpnet den gylne filen selv hvis du allerede har krypteringsnøkkelen?

Kryptert rikdom
Jin betraktet sine sylskarpe, lange negler. – Jeg trenger en mann jeg kan stole på til å vokte ryggen min mot snusende styremedlemmer, sikkerhetsvakter og andre ansatte som kunne snuble over oss. Dessuten vil jeg trenge en viss mengde kalkuleringsassistanse. En gentleman som meg mangler den matematiske innsikten som trengs. Dessuten, deler du ikke den vanlig ansattes overtroiske skrekk for Selskapets nådeløse direktører. Har jeg rett i antagelsen min?
   Investoren gryntet – Jeg frykter hverken guder, mennesker eller børskollaps og minst av alt et geriatrisk styre av feite has-beens. Fortsett, Forretnings-strateg.
   Strategen lente seg fram, og stemmen falt til en knapt hørbar hvisken.  – Dette er planen min. Som sagt, jeg henvender meg til deg fordi jeg tenker at du er rette mann for jobben. Oppgaven vil bli enkel for en med dine matematiske evner. Krypteringsnøkkelen ligger på denne Kingston DT HyperX Predator minnepinne. La oss gjøre jobben så fort som mulig. Vi kommer til å bli rikere enn noen av oss har noensinne drømt om!

Profitt til begjær
Jins forførende, purrende hvisking vekket lysten på profitt i Investorens grådige hjerte. Men snev av forsiktighet stoppet han fra umiddelbar aksept. -Hva med overvåkingen av serverrommet? Vi vil trenge hjelp for å slå av Defender Surveillance systemet!
   Jin ristet på sitt velpleide hode – Nei, ærverdige partner! Overvåkingssystemet vil slå seg selv av til rett tid. Jeg har sørget for det. Silicon Vally, Grad A militært programvare. Hoved- serveren inneholder ikke bare informasjon om gull, men også om platina. Siden hemmeligheten er min alene, har jeg rett til å velge først. Og siden jeg foretrekker platina framfor gull, velger jeg dataskatten om det hvite metallet. Du kan laste ned materialet som representerer det gule metallet.

Det trengtes ikke videre oppfordringer til å overtale Investoren. Bonusene fra Investment Selskapet var i hans øyne magre. Og Investorens kompensasjon for hans dedikerte innsats hadde blitt til mange lovord og alt for lite inn på konto. – Jeg vil hente to bærbare terabyte-disker til å lagre De gylne filene vi laster ned, purret Jin. – Vi bør forlate dette lokalet hver for oss for ikke å vekke mistanke. Du har nå krypteringsnøkkelen på Predator-pinnen. Møt meg ved Hoved-serverens fysiske input stasjon.
   - Hvorfor gir du meg krypteringsnøkkelen bare for å hente et par harddisker?
   - Du vet... Det er mange farer i dette høy-sikkerhet Selskapet for en besøkende utlending fra Shanghaibørsen. Security kan når som helst kroppsvisitere min ubetydelige person. Selv det å ta med minnepinnen til din trone av dataskjermer, var å utfordre skjebnen. Jeg tok en kalkulert risiko, men våger ikke utfordre flaksen min. Dessuten, minnepinnen inneholder også en sekvensnøkkelen. Du vil trenge den for å komme inn i Hovedserver-hallen. Jeg sikret meg en kopi da Styreformannen viste meg rundt i bygningen den dagen jeg ankom dette barbariske landet. Spør ikke hvordan!

En kyniker fra Texas
Med det kyniske blikket bare en hardhudet investor kan prestere, så Dresden med forakt på kineserens forfinede manerer. Forretnings-Strategens skjeve, svarte mandeløyne og smektende stemme minte om en katt. Han hadde ofte forbannet seg på at han skulle holde øye med den orientalske utsendingen. På den andre siden misunte han mandarinens kultiverte manerer og selvsikre sjarm. Denne erkjennelsen fikk Dresden til å mislike strategen enda mer. For selv om et par år i Investeringsselskapet hadde slipt bort de verste kantene, var han fremdeles en grovkornet oksenakke fra Texas. Han måtte trå forsiktig.
   - Javel, greit, gryntet Dresden.
   - Utmerket, jeg visste at en overlegen hjerne som din ville se logikken i argumentene mine. La oss skilles nå for å møtes i Hovedserver-hallen om ti minutter. Det er mer enn nok tid til vårt rendezvous.

Månelys i syntetisk neon
Natten utenfor skyskraperen vokste seg mørkere, og han kunne høre vinden øke utenfor mens han gikk bortover de nå øde korridorene som førte til Hovedserveren. Ved hvelvdøren av titan tastet han sekvensnøkkelen den hemmelighetsfulle kineseren hadde gitt ham. Idet den åpnet seg på lydløs hydraulikk, kom halvmånen til syne over skyskraperne utenfor panoramavinduene bak han.
   Det kjølige månelyset omfavnet det syntetiske lyset fra hvelvet idet Dresden gikk sakte inn i den enorme hallen. Han stirret vaktsomt inn i det summende halvmørke. Ved synet av led-lys som kastet stjernetåker av blålig sølv over kolonner av serversøyler i alle retninger, fordampet Dresdens bekymringer.
   For der, midt i den enorme server-hallen står den monolittiske Hovedserveren. En glattpolert søyle av børstet, svart metall hviler på en opphøyning og strekker seg mot ståltaket. Serveren ser ut til å gjennombore ståltaket i laserblå tåkedis. Så dette var Hovedserveren Jin hadde blitt tillatt å beundre!
   Den forfengelige, skrytende Styreformannen hadde brutt Investeringsselskapets strenge regler ved å viser server-hallen til Jin. Investoren gikk bort til metallsøylen, men knyttet neven tett rundt sekvensnøkkelen idet Jin dukket opp bak han som et spøkelse.
   - Jeg mente ikke å skremme vår dyktige Investor, men input konsollen er ved skjermene der borte. Plugg først inn de bærbare harddiskene jeg har hentet og deretter Predator minnepinnen. Så passordet Visepresidenten i Selskapets Etikk-komite solgte meg før hans uventede bortgang. Deretter Krypteringsnøkkelen. Den vil øyeblikkelig innfiltrere algoritmene som vokter våre ventende gull- og platinafiler. Deretter vil algoritmen slette alle spor etter oss. Ingen vil noensinne oppdage data-uthentingen. Klar til å laste opp koden, ærbare Investor?

Fortidens glemte koder
Dresden var bare et tastetrykk fra å implementere den kompliserte koden da en velkjent kodesekvens blitzet i underbevisstheten. Langfingeren treffer Enter! Siffer han ikke har sett siden han var en dristig hacker i Houston, løper nå over skjermen. Den gang hadde han hacket banker, selskaper, militære og regjeringer. Han ville bare vise at det gikk an å komme forbi forsvarsmurene som velkledde direktører påsto var ugjennomtrengelige. Under navnet Codebreaker hadde han vært landets beste data-tyv. Han hadde aldri blitt avslørt, men trakk seg ut av hacker-miljøet en ensom natt foran skjermene. Det hadde gått opp for ham at han kunne tjene store og fengselsfrie penger gjennom legale, nådeløse investeringsselskaper.
   Algoritmene han nå så på skjermen tilhørte hans gamle hacker-kode. Den muterte som virus og var i stand til å trenge gjennom server-festninger, uansett hvor godt de var beskyttet. Jins kode var ikke en krypteringsnøkkel. Det var et modifisert stealth-virus. Hvordan hadde Jin fått tak i det? Uansett - han hadde aldri designet et datavirus uten vaksine. Idet han innser at han har blitt ført etter nesa som en newbie investor til junk bonds, begynner fingrene hurtig å kode en midlertidig forsvarsstruktur. Forsvaret vil stoppe stealth-viruset lenge nok til at han får lastet inn motgiften.

Mandarinens smil
Jin må ha følt endringen og sett erkjennelsen i Dresdens øyne. Heldigvis nøt Jin situasjonen så mye at han ikke tenkte å gå til angrep på han. Og enda bedre… Forretnings-Strategen hadde ingen anelse om at det var Dresden som for få år siden hadde hacket seg inn i en  bank i  Kina og var mesterhjernen bak stealth-viruset, dette viruset som han nå ville terminere før det fikk gjort ubotelig skade.
   - Intelligensen din står i forhold til den kraftige oksenakken din, Investor. Men det er umulig å stoppe stealth-viruset. Det vil gå viral i løpet av 180 sekunder. Dessuten er det ingen gylne filer i Hovedserveren. Det var bare et lokkemiddel for å deg til å hjelpe meg og gjøre deg til dài wǒ shòu ɡuò, eller som du sier på ditt ubehøvlede språk – syndebukk.
   Dresdens øyne gløder i vulkansk raseri idet han kaster alle sine hacker-kunnskaper inn i kampen for å hindre sin midlertidige forsvarsmur fra å rase sammen. For har han ikke et motmiddel mot viruset i lomma? Tross alt … Kan ikke en Skaper drepe sine egne skapninger? Svette strømmer nedover pannen og suges opp av bomullsskjorten. Men han trenger å få den selvgode kineseren ut av veien.
   - Siden, min kjære Investor, ditt liv nærmer seg sitt forutbestemte endelikt i morgen når Selskapets ledelse finner ut hva du har gjort, fortsatte Jin, vil det være uhøflig av meg å ikke forklare hvorfor jeg gjør hva jeg gjør. Først da vil din usle sjel reise til det glødende helvetet guden i ditt barbariske land forviser de grådige.

Den hvite påfugls endelikt
Vit at Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti til den mektige, men tåpelige, generalsekretær Xi Jinping, er splittet mellom to fraksjoner. Den ene, Den hvite påfugl, ønsker mer handel med dere vestlige barbarer.
   Den andre fraksjonen, Den gylne fasan, avskyr all samhandel med de dyrene dere er. Og jeg, er selvfølgelig en av Den gylne fasans uselviske patrioter. Jeg vil gi mitt liv for å se tecno-kulturen deres gå fullstendig i oppløsning. Kontakt med dere forurenser vår rene kinesiske kultur, og deres såkalte demokrati truer vårt guddommelige gitte sosiale system.
   - Er alt dette… poenget…. Med denne meningsløse… utøvelsen av makt, klarte Dresden å gispe fram mellom tastetrykkene.
   - Vi fant aldri helt ut hvordan stealth-viruset, som dere amerikanere brukte mot oss, fungerer. Men vi kalte det for Taiping Tianguo viruset etter en bank viruset knuste for noen år tilbake. Vi vet at det kom fra landet ditt, og vi klarte å isolere det. Vi vet også at viruset du nå kjemper mot, vil mutere og bryte gjennom den skrøpelige forsvarsmuren jeg ser du har klart å opprette. Når det skjer, vil det infisere Hoved-serveren og resten av alle de omliggende serverne. Selv backup filene til Selskapet vil bli slettet. Deretter vil Taiping Tianguo følge dataforbindelsen dere har med Wall Street og alle de andre børsene rundt om i verden hvor Selskapet høster inflasjonsoppblåste dollar. Shanghaibørsen vil selvfølgelig ikke bli infisert.
   Vi,derimot, har sørget for at alle kinesiske handelsplattformer er immune. Jeg gjetter på at det vil ta mindre enn tre timer for å sende vestens privatkapitalistiske system ut i kaos og undergang. Neste uke vil Kina og Den gylne Fasan være verdens ubestridte, økonomiske ledere. Gullstandard vil bli re-introdusert, og vesten vil aldri komme seg på fote igjen. Dere vil bli fattige vasall-stater under vårt lederskap. Gullet du tror ligger i Fort Knox er for lengst solgt ut av landet av korrupte politikere og finansherrer.

Arrogante gule djevler
- Din arrogante, gule djevel … Dette betyr også Kinas undergang. Kina er …  en del av … globaliseringen. Dere trenger … det globale markedet!
   - Vi, i Den gylne fasan, er villig til å satse alt på at Kina kommer ut på toppen etter vestens økonomiske kollaps. Vi har en industriell kunnskapsbase USA og Europa har vært dumme nok til å overføre mitt land i jakten på høyere profitt. På denne tiden i morgen vil jeg forhåpentligvis være ute av landet. Hvis FBI fanger meg …. Vel, en mann må før eller senere dø. Jeg håper at jeg skal gjøre det med den verdighet og ærbarhet som står i forhold til min rang og dannelse. Jeg er sikker på at min velkledde døde kropp ville blitt et vakkert ornament i FBIs forhørsrom. Så, derfor, min godeste Investor, farvel. Jeg er sikker på at du tilgir denne ydmyke person for å snu ryggen til din tapende kamp mot vårt Taiping-virus. På et vis er din bortgang litt synd – for Styret i Selskapet vil utsette deg for et dødelig uhell – og jeg vil ikke nyte det. Hadde du hatt fordelen av en kinesisk, klassisk oppdragelse, ville du ha blitt en verdig tjener – la oss si som investor i edle metaller, for meg. Men ting er som de er.

Børskrakk på bestilling
Etter et hånlig nikk til farvel snudde kineseren seg og gikk. Forretnings-Strategens plan var å la Dresden slite ved tastaturet helt til dommedagsviruset hadde infiserte verdens børser.
   Tastaturet som bandt ham, hindret ikke alle bevegelser, og hans velfylte nøkkelring presset mot låret. Den høyre hånden fortsatte å kode mens han anstrengte seg for å trekke analoge biter av metall og silikon ut av bukselommen. En LaCie Iamakey lå gjemt blant de andre metallnøklene. Hans skitne hemmelighet. Hans backup-plan for hevn hvis det gjerrige Selskapet en dag skulle gi ham sparken uten fallskjerm på høyde med det som var vanlig i markedet for top-tradere i edelmetaller.
   Hans modifiserte Deutsch-Joza algoritme var lagret på denne nøkkelen. En quantum-algoritme som var eksponentiell hurtigere enn noen tradisjonell deterministisk algoritme. En algoritme som alltid fant mottrekk til muterende virus. En algoritme som også ville ha slettet all finansinformasjon etter at han hadde sluttet i Selskapet. Nå var det mulig at Forretnings Strateg Jin hadde kommet ham i forkjøpet. Hvert nytt tastetrykk begynte å bli smertefullt. Og spenningen over å feile ble uutholdelig.
   Dresden dyttet Imakey pinnen inn i en ledig USB-port og slo Enter. Fingrene hans verket idet Deutsch-Jozsa algoritmen gikk til utryddelseskrig mot Taiping-viruset.

Monolitten i svart
Dresden eksploderte ut av stolen og så Jin gå avslappet mot den massive hvelvdøren. Den arrogante kineseren hadde tenkt å låse hvelvdøren og etterlate han innelåst i server-hallen som offerlam for Security neste morgen. Han angrep som en rasende børsokse! Et kraftig slag mot tinningen til Jin hindret enhver motstand. Dresden flerret istykker mannens flagrende silke-ermer og rev ut Predator pinnen med Taiping-viruset. Deretter tilbake til Hovedserveren med mandarinen slepende etter seg.        Han når fram til opphøyningen til monolitten, og hans svulmende armer løfter den spinkle Forretnings-Strategen opp i luften. Mandarinen rekker et kort, skingrende hyl idet Dresden kaster han med full kraft mot server-søylen. Den slue strategen treffer søylen med hodet først og er døende før kroppen tungt kysser gulvet ved basen.
   Slaget mot hodet var barmhjertig, for nå ville Forretnings-Strategen aldri oppleve den kjemiske torturen Selskapets sikkerhetsvakter ville ha sprøytet inn i hans spedbygde kropp. Han vil aldri være i stand til å skrike ut svarene og tigge torturistene om å få dø. Ja, de ville forstå at Jin ikke hadde vært alene, men siden de ikke ville finne noen tegn på sikkerhetsbrudd i Hovedserveren, ville de konkludere at Jins partnere ville befinne seg i overvåkningssektoren. Tross alt, hadde ikke Selskapet uangripelige overvåkningssystem vært nede for hele bygningen?  - La dem alle gjette, tenkte Dresden da han forlot den døende kineseren i det blåelektriske lyset. Han lukket titandøren og gikk rolig tilbake til pulten sin der skjermene var fulle av blinkende siffer og fargerike grafer.

Prisras
Prisen på gull begynte et sakte fall på Shanghai-børsen øyeblikket etter at den åpnet, og mens prisen fortsatte å krype nedover, fulgte han utviklingen med haukeblikk. 1210 dollar pr. ounce! Dresden smilte grådig. Prisen på gull ville nå et bunnivå bare timer etter åpning, for Wall Street ville ikke kollapse som forventet av de kinesiske spekulantene. Tilhengere fra Den gylne Fasan hadde kjøpt tonnevis av det verdifulle metallet de siste fem årene. De hadde kvittet seg med milliarder av valutareserver da de i påvente av at Taiping-viruset gjorde jobben og ødela vestens økonomiske og industrielle overlegenhet.
   -  På tide å selge og hente profitt og personlig bonus på gullet og gullgruve-aksjer som Selskapet kontrollerer, tenkte Dresden med et ulveaktig smil. Enten det, eller følge Forretnings-Strateg Jin til hans helvete.
 - Slutt

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar