Norge er et fattig land

av Robert Wood - Sosiolog - 
I Norge lever 5,4 millioner mennesker på 385 186 ressursrike kvadratkilometer og disponerer et seks ganger større havområde stinnfullt av råstoffer. 

Norge er et fattig land.
Fattig i den forstand at alt for få verdifulle råstoffer videreforedles i Norge. Fattig, fordi Norge bare skårer 36 av 100 poeng i kategorien Knowledge and Technology outputs i publikasjonen The Global Innovation Index 2013 – The Local Dynamics of Innovation. Spesielt lavt skårer Norge i underkategoriene Graduates in Science and Engineering og High and medium-high-tech manufactures. Norge er fattig på ungdommer som interesserer seg for vitenskap. Norske skoleelever ligger i dagens samfunn på gjennomsnitt på Pisa-prøven i matte og naturfag til tross for at landet satser mer penger på utdannelse enn andre land. 60 – 70% hopper av yrkesfaglig utdannelse og frafallet i videregående er så nedslående at utdanningsministeren måtte til Canada for å høre hvorfor det ikke skjer der. (Oppdatert: Norge skårer bare 36 av 100 poeng i kategorien Knowledge and Technology outputs i 2016 Global Innovation Index 2016) Ingen forbedring fra 2013 - Ned til 22 plass fra 20 plass i 2015.) 

Kunnskap er ikke nok – Den må anvendes

Det tristeste er at landet er fattig på folkevalgte politikere og ledere som evner å omdanne oljepenger til bærekraftig kunnskaps- og infrastruktur. Trenden er stikk motsatt. Sett utenfra ser det ut som om de som har makt og muligheter til å utvikle Norges til et levedyktig etter-det-er-slutt-på-oljen-samfunn konkurrerer om å nedlegge og flagge ut det som ennå finnes av medium- og hightech kompetanse. Norge fortsetter å gå i en negativ retning av det som etterlyses i The Global Innovation Index. Dette kan illustreres med et eksempel fra finansbastion nummer en – visjonløse Norges Bank.

Norges Bank nedlegger kompetanse

Assisterende direktør i avdeling for kontante betalingsmidler i Norges Bank. Inntil juni 2007 ble norske sedler produsert i Norges Banks Seddeltrykkeri, men deretter i England og Frankrike. Det ligger en ren økonomisk tankegang bak nedleggelsen av norsk kompetanse. Dette kan illustreres med følgende klipp fra Nettavisen om seddeltrykking
Trykking av sedler er en komplisert prosess som krever avansert utstyr og spesialkompetanse. Det finnes ikke «småskala»-seddeltrykkerier, og de årlige mengdene av nye sedler som Norges Bank har behov for utgjør bare en liten del av kapasiteten til et seddeltrykkeri. I likhet med mange andre sentralbanker fant ikke Norges Bank det regningssvarende å opprettholde et eget seddeltrykker, sier, Leif Veggum, assisterende direktør i avdeling for kontante betalingsmidler i Norges Bank . . .

Ikke Made in Noway

For Norges Banks ledelse er det noe negativt å produsere i Norge, fordi ledelsen ikke tror det kan lønner seg. Banken ser pengeproduksjon utelukkende fra en økonomisk vinkel der og da og er ikke i stand til å se konsekvensene av hva de er delaktige i. Ødeleggelse av norske kompetanse.
   Assisterende direktør begrunner også utflaggingen med at Norges Bank bruker bare en liten kapasitet til seddeltrykkeriet. Det har ikke falt han inn at banken kunne ha utnyttet den overskytende kapasiteten og kompetansen til å trykke penger for andre land. Akkurat som De La Rue International Limited i England og François-Charles Oberthur Fiduciairei Frankrike nå gjør for Norge.

Kunsten å skjære over sin egen strupe
Assisterende direktør begrunner utflaggingen med at Trykking av sedler er en komplisert prosess som krever avansert utstyr og spesialkompetanse. Akkurat det som er mangelvare i Norge ifølge The Global Innovation Index. Med visjoner og andre tanker i hodet enn aksjespekulasjon kunne Norges Bank gjort Norge til et av de ledende pengetrykkende og gull- og sølvmynt produserende landene i verden. Norge kunne ha fått sin Kongelige Mynt på høyde med Royal Canadian Mint.

The Canadian High-Tech Know-How

Ottawa, Ontario – December 16, 2014 – As it continues to experience robust demand for its silver bullion products, the Royal Canadian Mint is pleased to announce the sell-out of all one million of the Royal Canadian Mint's Bald Eagle coins, from the new Canadian Birds of Prey 99.99% pure silver bullion coin series. The Mint is also demonstrating its sustained leadership of the gold bullion coin market by introducing a dramatic security enhancement to its 2015 Gold Maple Leaf (GML) bullion coin.
   Since recently adding a micro-engraved laser mark to the GML, the Mint has replaced the coin's traditional bullion finish for 2015 with an eye-catching array of precisely machined lines radiating from the coin's central maple leaf design at a width and pitch which creates a light-diffracting pattern. This same complex finish has also been applied to the Silver Maple Leaf bullion coin since 2014. The combination of this unique feature with a laser micro-engraving of a textured maple leaf incorporating the numeral "15" to denote the coin's year of issue, firmly places the GML at the pinnacle of gold bullion coin security, in addition to being the world's first 99.99% pure gold bullion coin.

Høyteknologi på mange nivåer

Overnevnte sitater illustrerer tankegangen som har gått de samme politikerne som utbasunerer om nødvendigheten av å utvikle høyteknologi hus forbi. Det er penger å tjene på å lage penger, høyteknologiske arbeidsplasser og kompetanse i et råvareproduserende Norge. Og bare for å ha sagt det. The Royal Canadian Mint har 1200 ansatte.
   Spissformulert kunnskap, aktiv bruk av teknologi og skapende ressursbruk er politiske drømmemål. Den optimale blanding av samspillende kunnskap er umulig å se i tåkeheimen i dagens Norge. Et nytt grunnfjellet i et kunnskapsbasert, teknologi-rikt næringsliv gjenstår ennå å skape, noe som er langt vanskeligere enn en å messe fram en svulstig nyttårstale.