fredag 9. januar 2015

Bondegutten som ble kremmer

Norske politikere blir mer og mer lik bondegutten Bør Børson. For etter å ha blitt styrtrike på svart gull vil de gjerne vise hvor fine, flotte og storsinnede de er.
 
Våre politikere tar turen til Brussel, London og Washington. Tillegger seg fraser og fakter, på elendig ungdomsskole-engelsk, og innbiller seg at de er viktige spillere på den internasjonale arena. For riktig å slå om seg med landets nyvunnet rikdom, har de funnet ut at det er best å gi bort pengene uten å få noe tilbake for dem. De forsøker å kjøpe anerkjennelse og falske venner.
   Politikere fra u-land, vanstyrte land og forstenede, byråkratiske organisasjoner må le seg skakke på bakrommet! De må rette på slipset og holde masken idet de går inn i festsalen for å ta i mot store pengeoverføringer. Penger som ofte havner i egne silkeforede lommer.

Internasjonal bistand
Ett område der politikerkremmere spesielt ønsker å hevde seg, er internasjonal bistand. Med norske kroner vil de gripe inn i andre lands kultur og politikk og prøve å redde befolkningen fra seg selv og deres selvsentrerte herskere. Utviklingspolitikk skal gjennomføres av Norad, og målet er tydelig uttalt på organisasjonens landsider: Landsidene gir en oversikt over Norges samarbeid med 40 av landene som mottok bistand i 2012. Sidene er basert på ambassadenes resultatrapportering, og fokuserer i hovedsak på den bilaterale bistanden. Bistanden gikk til både langsiktig samarbeid, humanitær innsats, fredsbyggingstiltak og forsknings- og næringslivssamarbeid. Bistanden for 2012 hadde en ramme på 27,8 milliarder norske kroner. (2016 34,5 milliarder kroner = 70000 kroner for alle norske borgere.)

2 800 millioner kroner
I 2013 ble det gitt bort 28 milliarder kroner, og i 2014 ga Norge bort 32 milliarder kroner. Dette tilsvarer 6 000 kroner fra hver liten og stor innbygger. 30 milliarder for 2015 står det også respekt av når det gjelder Norges snillisme. Problemet er at de som hersker i mottakerland, bare er interessert i de norske målsettingene når de leses opp fra talestolen. De er interessert i å motta ”bistand”, ikke gjøre mange og omfattende tiltak mot fattigdom og for menneskerettigheter.
 
Enorme gullreserver
Mange av samarbeidslandene sitter på betydelige gullreserver som landenes myndigheter ikke vil veksle inn til rede penger og bruke til utvikling. Dessuten har flere bistands-land lagret gullet utenfor hjemlandet i alle tilfelle skyld. Dette er nødreserver som makteliten har å falle tilbake på hvis det skulle skje opprør.
   Ett eksempel fra nyeste tid er opprøret i Tunisia. Ondsinnede rykter om at Leila Trabelsi, hustru til avsatte president Zine al-Abidine Ben Ali, tok ut 1 500 kilo gull fra landets sentralbank florerer på nettet. Verdien av gull til 375 millioner kroner skulle angivelig ha blitt sendt via Frankrike til oljestaten Saudi Arabia hvor paret nå lever.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar