onsdag 10. desember 2014

Making Money

av Robert Wood - Pratchett Fan -
I boken Making Money av Terry Pratchett, blir hovedpersonen, Moist von Lipwig, tvunget av byens Patriark til å ta jobben som både banksjef i The Royal Bank of Ankh-Morpork og direktør i The Royal Mint.

Som nyutnevnt sentralbanksjef og direktør, med kniven på strupen, har han to enorme utfordringer. For det første må han øke produksjonen av mynter som lages per hånd i lavt tempo. Slik som situasjonen er i byen Ankh-Morepork, bruker befolkningen frimerker som betalingsmiddel i mangel av rede penger. For det andre skal han introdusere pengesedler som ikke skal være støttet av gullet som ligger i bankens hvelv, men i selve byens produksjon og rikdom. Han må forlate gullstandarden og satse på at folket får tillit til papirpengene han designer og får trykket.

Making Paper Money
Førstnevnte problem høres litt merkelig ut, men Moist von Lipwig skal faktisk korrigere en ubalanse som var et stort problem for engelske kolonister i Nord-Amerika på 1600 - 1800-tallet. De hadde ikke rede penger mellom hendene. Det fantes ikke nok mynter til å danne et pengebasert samfunn. Resultatet var at kolonistene brukte en viss type skjell som betalingsmiddel når de skulle handle med indianerne og tobakksblader som ”sedler” seg imellom. I det hele tatt ble det brukt ganske mye rart som betalingsmidler. Det var først i 1785 at dollaren ble etablert som offentlig betalingsmiddel av noe verdi og varighet, og i 1862 ble US Treasury i stand til å trykke dollarsedler, The Greenback.

Banks can not be trusted
Etter at Moist von Lipwig hadde overtatt styringen av The Royal Bank, oppdager han, som så mange andre har oppdaget i den virkelige verden, at banker ikke er til å stole på. Med ujevne mellomrom går de konkurs, og folk taper sparepengene sine. Nå vil ikke jeg avsløre hvordan befolkningens tiltro til banken i  Ankh-Morepork ble gjenopprettet, men boken anbefales på det varmeste. Den burde vært obligatorisk pensum for BI Handelshøyskolens studenter i økonomi.

Gullstandarden
Moist von Lipwig lykkes også med den andre oppgaven, nemlig at gullstandarden skal forlates. Men underveis i prosessen med å modernisere bankvesenet i Ankh-Morepork oppdager han en mørk hemmelighet. Det han trodde var gullbarrer, trygt gjemt i kjellerhvelvet til Royal Mint, er bly med et tynt gullbelegg. Hva så? Så lenge folket ikke vet at det er bly spiller det ingen rolle? Making Money er lattermild underholdning.  Ifølge forfatteren er fortellingen både en fantasi og en ikke-fantasi, på samme måte penger er en fantasi i virkelighetens verden.

Troen på Norges Bank
Kollektivt aksepterer vi at mynter og sedler har verdi. Ser vi nøkternt på det, har ikke de bakteriefylte sedlene som ligger i lommebøkene noen verdi. Det er bare papir med farge på. Enda mer abstrakt blir det når vi betaler med kort. Vi flytter virtuelle penger i elektroniske banksystem, fra en server til en annen i bytte mot varer og tjenester. Vi aksepterer flytting av ett-tall og nuller som verdi til tross for at vi bare ser tallene på dataskjerm. Vi tror at pengebeløpet på dataskjermen er verdt noe så lenge vi får kjøpt noe for tallene. Dette til tross for at Norges bank devaluerer krona gang på gang.

Gullstandard eller ikke?
Pratchett reflekterer godt rundt vår forståelse av verdien av en papirlapp og et vekten av et ubrukelig gult metall som graves opp for igjen å bli gjemt bort i et hvelv. Royal Mint ansatt, Mr. Brent uttaler seg tankevekkende om gullstandarden: Banking rests on a tacit understanding that we will honour our promise to exchange a dollar for a dollar's worth of gold provided we are not, in point of fact, asked to. Med andre ord: I gamle dager var banker villige til å bytte papir mot gull så sant de ikke ble bedt om det. Dette fordi sentralbanken trykket langt flere papirpenger enn det var dekning for i gull.

Gullstandarden forlates
Dette skjedde i U.S.A i 1971 da Europeiske land ville bytte dollarene de hadde med gull. President Richard Nixon brøt løftet og annonserte at amerikanske banker ikke lenger fikk lov til å bytte papir mot gull. Deretter erklærte han at Den allmektige dollar var god nok i seg selv og alle andre land måtte akseptere den som Verdens reservevaluta. Det vil si at viktige varer skulle kjøpes og selges i dollar. Nixon gjorde seg fortjent til navnet Tricky Dick. Det ironiske ved det hele er at Norge gjennom Oljefondet fremdeles har tillit til den amerikanske dollar.

What kind of man would put a known criminal in charge of a major branch of government? 
Apart from, say, the average voter.  - Terry Pratchett, Going Postal

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar