torsdag 18. desember 2014

Quantitative Easing

Sentralbanker trykker alt for mange sedler. Et lite stykke ut i det 21. århundre, lanserte sentralbanken i USA et ord som ikke høres så avskrekkende ut som fall i kjøpekraft og inflasjon. De kalte vanvittig seddeltrykking for Quantitative Easing (QE)

Men ingen skal anklage USAs friserte økonomer for ikke å vite hva de gjør. Nei, da er det bedre å kaste et skjevt blikk på et annet land der pengesystemet løp amok og politikerne ikke var lure nok. Her gikk sentralbankens ledelse helt av skaftet og satte seddelpressen i turbogir og monsunregnet penger ut over befolkningen. Zimbabwe-dollar er blitt synonymt med hyperinflasjon, en sprint-inflasjon verden aldri før hadde sett maken til. Samtlige innbyggere i landet kunne etter kort tid kalle seg for dollarmilliardær. De fikk til og med gleden av å fylle lommeboka med 100 trillioner dollarsedler. Til slutt fikk landets sentralbank ikke plass til flere nuller på sedlene og måtte designe nye penger. 1. august 2008 erklærte sentralbanken at en ny én-dollar zimbabwe-seddel var like mye verdt som én gammel 10 billioner dollar seddel. Og dermed kunne seddelpressene settes i gang igjen for en ny runde hyperinflasjon. Slik kan Quantitative Easing gjennomføres med stil!

The Greenback
Kan noe slikt skje med den amerikanske dollar?  Denne pengeenheten er tross alt verdens reservevaluta, og mye av verdens handel er knyttet opp til denne valutaen. Olje, for eksempel, betales med US dollar. Ingen oljeprodusent kan tenke seg å ta betaling i zimbabwe-dollar. En container full av 100 billioner sedler i bytte mot et fat olje? En latterlig tanke, for alle vet jo at denne valutaen ikke er gangbar i verden og at betalingen bringes i trillebårlass. Zimbabwe får vær så god betale med greenbacks. Så er spørsmålet, kunne Statoil tenke seg å ta betaling i euro, rubler, yuan eller for den saks skyld arabiske gulldinarer? Kanskje? Men da måtte verdensøkonomien vært annerledes, men den er ikke annerledes. Den amerikanske dollaren er fremdeles en valuta verden har tillit til.

200 000 000  dollar = 1 krone
Det vil si, nesten alle… For det er ikke fritt for at noen har kjetterske tanker og tror at verdien på amerikanske dollar kan svikte.  De frykter at den amerikanske økonomien er i ferd med å gå den veien høna sparker. Det er ikke vanskelig å forestille seg avdøde president Reagan avbildet på en 100 milliarder dollarseddel, men med en kjøpekraft tilsvarende en norsk krone. 
   Det den amerikanske sentralbanken (The Fed) kaller Quantitative Easing, kaller andre begynnelsen på slutten gjennom hyperinflasjon. Mange kanaler kan brukes til å mistenkeliggjøre kjettere som har mistet troen på den stabile dollar, men mange prøver likevel å sikre seg ved å kjøpe gullmynter og gullbarrer. De har påbegynt prosessen med å bytte overprisete dollar mot edelt metall (og andre metaller). Kineserne ligger fremst i racet for å sikre framtiden. De bytter dollar mot gull, og ingen vet hvor mye den kinesiske sentralbanken har på lager i tillegg til de offisielle tallene. Det er også mulig at det er en uuttalt bekymring for at amerikanerne skal inflasjonstrykke seg ut av sin enorme utenlandsgjeld og at Kina vil bli sittende med skjegget i bankboksen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar