tirsdag 9. desember 2014

Angela Merkels Deutsches Requiem

Du kan ikke bare peke på en gullbarre i et hvelv et eller annet sted og si at den er din.
- Daniel Brebner

Dette ekspertsitatet av Herr Daniel Brebner, sjefen for metallforskning i Deutsche Bank, sier mye om eierskap av gull gjennom et Exchange Traded Fond. Man ser aldri gullet man har kjøpt.
   Uansett risiko viser det seg at ETF-fond har blitt så populære at de som styrte fondene i 2013 disponerte like mye gull som Kinas sentralbank (1 054 tonn per august 2013) eller like mye som sentralbankene i Sveits (1 040 tonn), India (558 tonn) og Den Europeiske Sentralbanken (550 tonn) sammenlagt.

Gull- og sølvfond
Uten å gå for detaljert inn på gullmengden som sentralbankene disponerer, viser tall at de som forvalter ETF-fond, har solgt unna ca. 300 tonn gull i perioden april 2012 til april 2013. De disponerer fremdeles ca. 2 300 tonn. Produksjonen av gull i 2013 var på 2 700 tonn. Mye tyder på at fondsforvalterne vil fortsette å kvitte seg med gull hvis prisene fortsetter å falle, aksjer fortsetter å stige og The Fed setter opp renten etter de har sluttet med sin inflasjonsdrivende pengetrykking.

Rop i skogen
Ja, hva så, roper jeg mot tallene som jeg har samlet rundt temaet gull- og sølvpriser. Er salget av 300 tonn gull viktig nok grunn til å sende gullprisen nedover som et snøskred i Jotunheimen? Er rykter om at et hedgefond skal selge 400 tonn, eller at Kypros kanskje skal selge unna usle 14 tonn gull, eller at japanske husmødre er i ferd med å løfte på futon-madrassene for å selge 5 grams gullbarrer i jakten på ekstra yen. Er slike faktorer  nok til å utløse et kraftig prisras? Svaret er et knurrende Nei!! Ingen grunn til panikk kan man si hvis man ser logisk på det. Her er det jo ikke engang snakk om salg av en tredels nyproduksjon av gull. Markedet á la 2013 og 2014 klarer uten problemer å assimilere alt gull som blir lagt ut til salgs. Og Kina byttet gull mot dollar som om Økonomisk Dommedag var nær. Hvilke andre grunner fører til at prisraset utløses?

Kollektiv finansfrykt
Kan det være noe så enkelt som kollektiv finansfrykt? En slags lemen reaksjon? En feiging i spekulantflokken får panikk og styrter hodestups over stupkanten og resten av flokken følger etter for sikkerhets skyld?
   For hvem snakker om logikk når det gjelder kjøp og salg av gull? Gang på gang må man spørre seg selv: Lurer mørke krefter i skyggene? Krefter drevet av frykt for at noe annet kan skje. En ubevisst redsel for at land med økonomien i ulage, som gullrike Italia, skal begynne å selge gullet sitt for å dekke gjeld? Og hva med gullet til Tyskland og Frankrike? Hva om disse landene begynner å selge sitt gull? Vil de selge unna arvesølvet for noen inflasjons-utsatte dollar, akkurat som Norge har gjort? Neppe! Tyskerne vil ha alt gullet sitt hjem fra utlandet. Amerikanerne sa nei og tvang tyskerne til å komme med lamme utsagn om at det var greit at det ikke eksisterende? Gullet lå der det lå. Nå blir ikke det tyske gullet Angela Merkels sin dødsmesse, for det er ikke gull som ligger til grunn for tysk økonomi og Europa-dominans. (Hvorvidt tyskerne vil få gullet sitt tilbake til Tyskland er fremdeles et tvilsomt spørsmål i første halvdel av 2017)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar