Verdens verste gruveselskap

AngloGold Ashanti har lenge vært sett på som verdens verste gruveselskap. Selskapet ledelse har forsøkt å rette på det frynsete ryktet med påkostet propaganda i amerikanske tidsskrifter.

Det var ikke gruveselskapene som forårsaket prisnedgangen, den 6. november 2014, var prisen  under laveste nivå i kriseåret 2013. Spotprisen falt til $ 1137,40 pr. ounce, og gullprodusentene jobbert på spreng for å kutte utgifter.
   Gruveselskapene tok i bruk de vanligste virkemidlene i økonomiske nedgangstider. Arbeidere ble sparket, gruver med høye driftskostnader stengt, letingen etter nye ressurser redusert og det de ble ikke delt ut aksjegevinst. Aksjer i AngloGold Ashantier ble  halvert i verdi på kort tid.

3 000 tonn utvinnes årlig
Uansett, offisielt utvinnes det 3 000 tonn gull på verdensbasis hvert år, og AngloGold Ashanti er ett av mange verdensomspennende gullgruveselskaper som styrer gullproduksjonen i Afrika. Gruveeierne får avsetning for alt gull som utvinnes. Profitt er et nøkkelbegrep for selskapet.

   Ifølge AngloGold Ashanti er selskapet engasjert i hele 20 virksomheter, i ti land på fire kontinenter. Og hvis jeg gjetter riktig, brenner selskapet etter å gjøre undersøkelser på Grønland og Antarktis så fort oppvarmingen blottlegger nytt land.
   Selskapet er notert på børsene i New York, Johannesburg, Brussel, Paris og London. I 2013 utvant selskapet 4,1 millioner troy ouncer gull. Forsøk å forestille deg en gullhaug bestående av over fire millioner skinnende gullmynter, hver med en vekt på 31,1 gram.

Penger å tjene
2013 var et godt år for AngloGold Ashanti, og omsetningen var på imponerende 5,5 milliarder dollar. Multiplisert med en dollarkurs på 6,50 tilsvarer dette 35,75 milliarder kroner. Jeg kan ikke engang gjette på hvordan fortjenesten ble fordelt i regnskapet, men i 2011 fikk aksjonærene 49 cent (2,90 kroner) i utbytte per aksje, og året etter ble utbyttet 50 cent per aksje. Og så vidt jeg kan regne ut, er det utstedt hele 386 millioner aksjer.
   Nå begynner det å lukte fugl for investeringsfirmaene Paulson and Company og First Eagle Investment Management. Disse to selskapene har betydelige aksjeposter i AngloGold Ashanti. Det samme gjelder Dupont Capital Management og Wells Fargo. I tillegg eier store og velkjente fond som Market Vectors Gold Miners ETF, First Eagle-fondene, Franklin Gold and Precious Metal-fondene, millioner av aksjer i AngloGold Ashanti.

Hele folket i arbeid
Glimrende, vil mange si. Her har vi et gruveselskap som vet å tjene penger til sine eiere, og dessuten har AngloGold Ashanti over 60 000 ansatte på lønningslistene. Og arbeidsplasser er viktig for et land som Sør-Afrika. Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk klarer ikke å sysselsette menneskemassene med behov for inntekt.
   Man skulle tro at ansettelse i et stort gruveselskap ville være en drømmejobb, men likevel dukker det evig relevante spørsmålet opp: Hva synes gruvearbeiderne selv om at de ikke får del i overskuddet? Hva mener de som heises ned i dype og livsfarlige sjakter for å grave ut metallet? Fagforeningene kaller det slavelønninger.
   Resultatet av dårlige lønninger fører til streik, og man får stor sympati med streikende afrikanske gruvearbeiderne når man lærer deres situasjon å kjenne. Vestlige medier klarer ikke å formidle hva slags forhold arbeiderne sliter under, og da reduseres lønnskampen deres til abstrakte tall.

   For 170 år siden var forholdene i Europa enda verre! Utrolig mye verre og fortellingen Germinal, av Emilee Zola gir en levende beskrivelse ov hvordan det var å arbeide i en kullgruve i Frankrike. Gruvedrift i Europa 1850