Gull å ta på og holde

av Robert Wood - Sosiolog -
Det er mange grunner til at ha rent 999.9 gull under madrassen. En nødreserve mot høy inflasjon, krig og ufred, varemangel og finansielle kriser, en investering, et pensjonstilskudd.

Det koster å eie gull
Enten prisen går opp eller ned koster det å sitte på gull og sølv. Småsparere i edle metaller klarer seg som regel med en bankboks. Men kjøper man større mengder som man ikke våger å lagre trenger man et trygt lagringssted.

   Det finnes mange selskaper som tilbyr lagring av gull, sølv og andre edle metaller utenfor banksystemene. Man kan få lagret gull i hvelv i England, USA, Canada, Singapore, Hong Kong og selvfølgelig Sveits. Prisene varierer, for lagerkostnader, basert på tid, sted og mengde, kan svinge. Det spesielle med lagring av edle metaller er at de krever ekstra sikkerhet og beskyttelse av hvelvene.

Fysisk gull

Det viktig å presisere at det dreier seg om lagring av fysisk gull. Gull du kan ta og løfte på. Nå kan du jo spørre hvordan man kan lagre gull som ikke er fysisk, men begrepet er faktisk utbredt i gullverdenen. Det meste av handelen med gull foregår bare på dataskjermen slik at verken kjøper eller selger aldri ser gullet. Men mange foretrekker å kjøpe fysisk gull og lagre gullet der de har kjøpt det. Dette kommer for eksempel tydelig fram hos BullionVault,  og det er også implisitt i reklamen fra det verdenskjente gull-selskapet Kitco.

Er verdiene virkelig beskyttet?
Verdispredning er et nøkkelord. Legg ikke alle eggene i samme kurv, lyder mantraen. Har du tenkt på geografisk spredning? Det kan være vanskelig å gjemme verdier fysisk forskjellige steder i verden. Gullhandlere spiller på dette og framhever av det er trygt å lagre verdier i Canada ,og da spesielt hos Canadian Allocated Storage. Underforstått antyder Kitco at det ikke er trygt å lagre gull i USA. man vet aldri om USAs politikere vil konfiskere alt gull de kommer over. De har gjort det før. Norske politikere krevde i 1816 at rike nordmenn skulle gi fra seg sølvet sitt til nyopprettede Norges Bank.

Lagring av gull er big business

Det er mye penger å tjene på å lagre gull for andre. Tyske myndigheter knurrer over millionbeløpene det koster tyske skattebetalere i lagerkostnader i London og New York. Kineserne øyner stor framtidig fortjeneste.

Wo ist mein Gold?

av Robert Wood - Sosiolog - 
Gull er et av de eldste betalingsmidlene vi kollektivt aksepterer som verdifullt. Hvelvene i USA har til nå blitt ansett som trygge steder å oppbevare gull i en kaotisk og uforutsigbar verden.

Alt var vel og bra (går fortellingen) til Deutsche Bundesbank ville foreta en kontroll av gullet sitt som ligger/lå? i et hvelv i New York. Imidlertid ble representantene fra banken nektet innsyn av The New York Federal Reserve begrunnet med ”sikkerhet” og ”ikke tillatt for besøkende”. Da Deutsche Bundesbanks representanter endelig fikk tillatelse til å komme inn i hvelvenes forværelse, ble de vist fem – seks gullbarrer som bevis på at resten av Tysklands gullreserver lå inne i hvelvet.

Vil De se fem eller seks gullforgylte barrer?
Ifølge diverse mer eller mindre pålitelige mediekilder på Internett var dette den utløsende faktor til at Deutsche Bundesbank krevde å få tilbakelevert 1500 tonn gull til Tyskland før 2020. Før 2020? Sett utenfra virker det hele absurd. 1500 tonn er ikke så omfattende å flytte i volum, for det andre er verdien av gullet bare en liten krusning i pengehavet både for Tyskland og USA. Så hvorfor alt støyen? Teoriene er flere… Én av dem er at USA har solgt gullet uten å spørre tyskerne, slik at hvelvene er tomme. Noen tror til og med at dette gjelder gull som skal ligge både i New York og i Fort Knox. USAs sentralbank har ikke tillatt offisielt ettersyn og kontroll av landets antatte 8135 tonn gullreserver siden 1953.

Markedsmanipulasjon
En annen teori er at gullreserver, deriblant Tysklands eiendom, er blitt brukt til å manipulere prisen på gull nedover, og denne manipulasjonen er gjennomført av, akkurat Mørke krefter i skyggene. Derav kan grunnen til at Tyskland må få gullet tilbake over sju år være at USAs sentralbank må trykke opp flere penger for å kjøpe det fysisk tilbake på det åpne markedet. Deretter kan de gi tyskerne gullet tilbake stykkevis og delt. (I 2016 ble Deutsche Bank dømt til å betale 500 millioner kroner for sølvpris manipulasjon.)

"Objectively, there’s absolutely no reason for mistrust..."

Presset blir for stort for Angela Merkels politikere. De kastet det hvite tørkle inn i ringen. Norbert Barthle, budsjettansvarlig pratemann for Angela Merkels parti; Christlich Demokratische Union Deutschlands sa med et skjevt smil: The Americans are taking good care of our gold.

   Summa summarum så tror flere konspirasjonsteoretikere at Tysklands gull fremdeles ikke lenger eksisterer. Trygg lagring av Tysklands gull i USA hviler på forståelsen av at amerikanske myndigheter ikke blir bedt om å vise at de virkelig har gullet.

Gull er sikrere enn Oljefond
Uansett hvordan man snur og vender på Tysklands gull, blir 1710 tonn  til milliarder av kroner, liggende i New York der det muligens ligger. Tyskland fikk litt gull tilbake i 2016, og fikk overført 111 tonn i 2017. Resten av gullet skal ligge i tilfelle "økonomiske kriser" tvinger tyskerne til å veksle gullet sitt til utenlandsk valuta.

Making Money

av Robert Wood - Pratchett Fan -
I boken Making Money av Terry Pratchett, blir hovedpersonen, Moist von Lipwig, tvunget av byens Patriark til å ta jobben som både banksjef i The Royal Bank of Ankh-Morpork og direktør i The Royal Mint.

Som nyutnevnt sentralbanksjef og direktør, med kniven på strupen, har han to enorme utfordringer. For det første må han øke produksjonen av mynter som lages per hånd i lavt tempo. Slik som situasjonen er i byen Ankh-Morepork, bruker befolkningen frimerker som betalingsmiddel i mangel av rede penger. For det andre skal han introdusere pengesedler som ikke skal være støttet av gullet som ligger i bankens hvelv, men i selve byens produksjon og rikdom. Han må forlate gullstandarden og satse på at folket får tillit til papirpengene han designer og får trykket.

Making Paper Money
Førstnevnte problem høres litt merkelig ut, men Moist von Lipwig skal faktisk korrigere en ubalanse som var et stort problem for engelske kolonister i Nord-Amerika på 1600 - 1800-tallet. De hadde ikke rede penger mellom hendene. Det fantes ikke nok mynter til å danne et pengebasert samfunn. Resultatet var at kolonistene brukte en viss type skjell som betalingsmiddel når de skulle handle med indianerne og tobakksblader som ”sedler” seg imellom. I det hele tatt ble det brukt ganske mye rart som betalingsmidler. Det var først i 1785 at dollaren ble etablert som offentlig betalingsmiddel av noe verdi og varighet, og i 1862 ble US Treasury i stand til å trykke dollarsedler, The Greenback.

Banks can not be trusted

Etter at Moist von Lipwig hadde overtatt styringen av The Royal Bank, oppdager han, som så mange andre har oppdaget i den virkelige verden, at banker ikke er til å stole på. Med ujevne mellomrom går de konkurs, og folk taper sparepengene sine. Nå vil ikke jeg avsløre hvordan befolkningens tiltro til banken i  Ankh-Morepork ble gjenopprettet, men boken anbefales på det varmeste. Den burde vært obligatorisk pensum for BI Handelshøyskolens studenter i økonomi.

Gullstandarden

Moist von Lipwig lykkes også med den andre oppgaven, nemlig at gullstandarden skal forlates. Men underveis i prosessen med å modernisere bankvesenet i Ankh-Morepork oppdager han en mørk hemmelighet. Det han trodde var gullbarrer, trygt gjemt i kjellerhvelvet til Royal Mint, er bly med et tynt gullbelegg. Hva så? Så lenge folket ikke vet at det er bly spiller det ingen rolle? Making Money er lattermild underholdning.  Ifølge forfatteren er fortellingen både en fantasi og en ikke-fantasi, på samme måte penger er en fantasi i virkelighetens verden.

Troen på Norges Bank

Kollektivt aksepterer vi at mynter og sedler har verdi. Ser vi nøkternt på det, har ikke de bakteriefylte sedlene som ligger i lommebøkene noen verdi. Det er bare papir med farge på. Enda mer abstrakt blir det når vi betaler med kort. Vi flytter virtuelle penger i elektroniske banksystem, fra en server til en annen i bytte mot varer og tjenester. Vi aksepterer flytting av ett-tall og nuller som verdi til tross for at vi bare ser tallene på dataskjerm. Vi tror at pengebeløpet på dataskjermen er verdt noe så lenge vi får kjøpt noe for tallene. Dette til tross for at Norges bank devaluerer krona gang på gang.

Gullstandard eller ikke?

Pratchett reflekterer godt rundt vår forståelse av verdien av en papirlapp og et vekten av et ubrukelig gult metall som graves opp for igjen å bli gjemt bort i et hvelv. Royal Mint ansatt, Mr. Brent uttaler seg tankevekkende om gullstandarden: Banking rests on a tacit understanding that we will honour our promise to exchange a dollar for a dollar's worth of gold provided we are not, in point of fact, asked to. Med andre ord: I gamle dager var banker villige til å bytte papir mot gull så sant de ikke ble bedt om det. Dette fordi sentralbanken trykket langt flere papirpenger enn det var dekning for i gull.

Gullstandarden forlates
Dette skjedde i U.S.A i 1971 da Europeiske land ville bytte dollarene de hadde med gull. President Richard Nixon brøt løftet og annonserte at amerikanske banker ikke lenger fikk lov til å bytte papir mot gull. Deretter erklærte han at Den allmektige dollar var god nok i seg selv og alle andre land måtte akseptere den som Verdens reservevaluta. Det vil si at viktige varer skulle kjøpes og selges i dollar. Nixon gjorde seg fortjent til navnet Tricky Dick. Det ironiske ved det hele er at Norge gjennom Oljefondet fremdeles har tillit til den amerikanske dollar.

What kind of man would put a known criminal in charge of a major branch of government? 

Apart from, say, the average voter.  - Terry Pratchett, Going Postal

Angela Merkels Deutsches Requiem

av Robert Wood - Sosiolog -
Du kan ikke bare peke på en gullbarre i et hvelv et eller annet sted og si at den er din.

- Herr Daniel Brebner

Dette ekspertsitatet av Herr Daniel Brebner, sjefen for metallforskning i Deutsche Bank, sier mye om eierskap av gull gjennom et Exchange Traded Fond. Man ser aldri gullet man har kjøpt.
   Uansett risiko viser det seg at ETF-fond har blitt så populære at de som styrte fondene i 2013 disponerte like mye gull som Kinas sentralbank (1 054 tonn per august 2013) eller like mye som sentralbankene i Sveits (1 040 tonn), India (558 tonn) og Den Europeiske Sentralbanken (550 tonn) sammenlagt.

Gull- og sølvfond
Uten å gå for detaljert inn på gullmengden som sentralbankene disponerer, viser tall at de som forvalter ETF-fond, har solgt unna ca. 300 tonn gull i perioden april 2012 til april 2013. De disponerer fremdeles ca. 2 300 tonn. Produksjonen av gull i 2013 var på 2 700 tonn. Mye tyder på at fondsforvalterne vil fortsette å kvitte seg med gull hvis prisene fortsetter å falle, aksjer fortsetter å stige og The Fed setter opp renten etter de har sluttet med sin inflasjonsdrivende pengetrykking.

Rop i skogen

Ja, hva så, roper jeg mot tallene som jeg har samlet rundt temaet gull- og sølvpriser. Er salget av 300 tonn gull viktig nok grunn til å sende gullprisen nedover som et snøskred i Jotunheimen? Er rykter om at et hedgefond skal selge 400 tonn, eller at Kypros kanskje skal selge unna usle 14 tonn gull, eller at japanske husmødre er i ferd med å løfte på futon-madrassene for å selge 5 grams gullbarrer i jakten på ekstra yen. Er slike faktorer  nok til å utløse et kraftig prisras? Svaret er et knurrende Nei!! Ingen grunn til panikk kan man si hvis man ser logisk på det. Her er det jo ikke engang snakk om salg av en tredels nyproduksjon av gull. Markedet á la 2013 og 2014 klarer uten problemer å assimilere alt gull som blir lagt ut til salgs. Og Kina byttet gull mot dollar som om Økonomisk Dommedag var nær. Hvilke andre grunner fører til at prisraset utløses?

Kollektiv finansfrykt

Kan det være noe så enkelt som kollektiv finansfrykt? En slags lemen reaksjon? En feiging i spekulantflokken får panikk og styrter hodestups over stupkanten og resten av flokken følger etter for sikkerhets skyld?
   For hvem snakker om logikk når det gjelder kjøp og salg av gull? Gang på gang må man spørre seg selv: Lurer mørke krefter i skyggene? Krefter drevet av frykt for at noe annet kan skje. En ubevisst redsel for at land med økonomien i ulage, som gullrike Italia, skal begynne å selge gullet sitt for å dekke gjeld? Og hva med gullet til Tyskland og Frankrike? Hva om disse landene begynner å selge sitt gull? Vil de selge unna arvesølvet for noen inflasjons-utsatte dollar, akkurat som Norge har gjort? Neppe! Tyskerne vil ha alt gullet sitt hjem fra utlandet. Amerikanerne sa nei og tvang tyskerne til å komme med lamme utsagn om at det var greit at det ikke eksisterende? Gullet lå der det lå. Nå blir ikke det tyske gullet Angela Merkels sin dødsmesse, for det er ikke gull som ligger til grunn for tysk økonomi og Europa-dominans. (Hvorvidt tyskerne vil få gullet sitt tilbake til Tyskland er fremdeles et tvilsomt spørsmål i første halvdel av 2017)

Flash Crash

av Robert Wood - Sosiolog -
Hvilket vakkert ord: Flash Crash! I løpet av få timer faller kursene på verdens børser som dritt i bunnløse utedasser.

Mannen bak dette vidunderlige, elektrifiserende ordet er direktør for investeringer, Marcus Grubb i World Gold Council.  - This triggered a flash crash in gold. Herr Grubb refererte til et rykte om et hedgefond som per 12. april 2013 hadde lagt 400 tonn gull ut til salg.
   Verdien skulle være ca. 125 milliarder kroner. Som mange ganger før, utløste et slikt rykte (hvis det var et rykte) at X antall smånervøse 30 – 40-årige spekulanter fikk noia og begynte å selge unna fallende verdier under det mektige mantra: Stop Loss!
   Panikk! Selg meg ut, kjære finansielle rådgiver. Alle frykter for at et livs sparepenger blir forvandlet til verdiløst, gullkforgylt papir i løpet av 48 timer. Slikt har skjedd før. Vel, i 2013 gikk det bra. Gullprisen falt for igjen å stige. Det er bare et tidsspørsmål før et nytt Flash Crash vil finne sted.

400 tonn er ikke mye gull
Når prisen på en aksje faller under en nedre grense bør man selge unna for å hindre  store tap. Og dermed er slusene åpne for en nedadgående spiral. Jo flere aksjer som legges ut for salg, desto mer skal prisene falle. I teorien overstiger tilbudet etterspørselen.
  Prisene for gullets vedkommende stopper derimot raskt å falle fordi det i kjølvannet av prisfallet skapes rasket et marked som etterspør metallet. Gull som en trygg havn i dårlige tider. Dessuten vil vanlige mennesker i asiatiske land benytte prisfallet til å kjøpe fysisk gull.

ETF- Exchange Traded Funds
ETF står for Exchange Traded Funds. Fond som for eksempel gir interessegrupper, fra pensjon-organisasjoner til pengesterke investorer, mulighet til å eie gull uten å ha det i hendene. Det finnes fond som har spesialisert seg på gull, sølv og platina. Og det spesielle med disse ETF-fondene er at meglerne kan selge og kjøpe for kundene med noen tastetrykk. Det som skjedde i 2013 var at det ble solgt usedvanlig mye på en gang. Uansett, har du lyst på å eie  større mengder gull, trenger du ikke hente det. Gullet ligger forhåpentligvis i hvelv og eies i teorien av de som har investert i fondet.

Barrick - for stor til å gå konk?

av Robert Wood - Sosiolog -
De fallende gullprisene i 2013 fikk sjefshingstene i Toronto til å glefse rundt seg. De nedskrev verdien på firmaet, gav vel 30 % av personalet sparken og vurderte å avvikle nesten halvparten av 27 gruver.

Når krybba er tom, bites hingstene
Topplederen, Chief Executive Officer Jamie Sokalsky, går sterkt ut i mediene for å berolige aksjeeierne og dempe nedgangen på børsen. I pressemeldingen sier han klokelig at hvis man eier gullgruver man ikke tjener på, må visse tiltak igangsettes. Det, sier han, vil føre til lavere produksjon og mindre gull på markedet. På sikt vil det føre til at prisen på gull på nytt vil stige. Et enkelt årsak-virkning budskap som alle kan forstå, men ikke alle tror på.

Chief Executive Officer Jamie Sokalsky
gjorde det alle bedriftsledere bør gjøre når det går mindre bra for firmaet. Etter at prisen på gull falt 23 - 24 % i løpet av første halvdel av 2013, sier han at gruver med produksjonskostnader som overstiger 1 000 dollar per ounce (ca. 6 000 kroner), ikke er drivverdige fordi fortjenestemarginen blir for lav. (Gullprisen 07.11.13 var 1 300 dollar per ounce). Gruvene det er snakk om står for ca. 25 % av Barricks produksjon. Altså er 100 dollar (ca. 600 kroner) i fortjenestemargin per ounce for lite. Det interessante er at Chief Executive Officer Jamie Sokalsky ikke nevner de som har sitt levebrød i forbindelse med gruvedriften. Mennesker betyr ingen ting når det er snakk om fortjeneste. Han har hittil klart å redusere produksjonskostnadene med seks milliarder kroner, men prisen på gull har ikke steget som han håpet, men fortsatte å falle.

25.11.2014
 Et år etter at Barrick begynte sin restrukturering, er spot-prisen 1 200 dollar per ounce. Hvis vi skal tro Chief Executive Officer Jamie Sokalsky går det bedre med selskapet, men det gjenstår mye arbeid. Kaster vi et blikk på Barricks rapport for fjerde kvartal 2014 og årsrapport for 2013 finner vi følgende:
Toronto, February 13, 2014 – Barrick Gold Corporation (NYSE: ABX, TSX: ABX) (Barrick or the company) today reported a fourth quarter net loss of $2.83 billion ($2.61 per share), including after tax impairment charges of $2.82 billion. Adjusted net earnings were $0.41 billion ($0.37 per share). Operating cash flow was $1.02 billion and adjusted operating cash flow was $1.09 billion.

For the full year 2013, Barrick reported a net loss of $10.37 billion ($10.14 per share), including after-tax impairment charges of $11.54 billion. Adjusted net earnings were $2.57 billion ($2.51 per share). Operating cash flow of $4.24 billion and adjusted operating cash flow of $4.36 billion reflect the underlying strength of the company’s high-quality mining operations.

Tvetydighet
Ovennevnte oppsummering er vanskelig, om ikke umulig, å tyde, for utenforstående. Bare et ord som after-tax impairment charges kan ifølge Investopedia tolkes som The Good, The Bad or The Ugly for de som vil investere i firmaet. Med andre ord, graden av elendighet; Ille, verre, verst. Men like vel, man skal ikke male fanden på veggen. Vil ledelsen i Barrick følger den beinharde strategien de satte seg fore?

   Dette innlegget er skrevet i desember 2014. Du bør vurdere hvorvidt Barrick har klart å gjennomføre restruktureringen av gjeld og inntekt og produksjon. Gullpris 23.01.2017 er $ 1214/oz.

Prisen på gull?

av Robert Wood -
Det lyder hult når høyt utdannede økonomer ikke vet hva som påvirker prisen på gull.  Knipser de kron og mynt når de tar avgjørelser av nasjonal viktighet? Er en 50% sjanse for å gjette riktig godt nok?

Ikke veit jeg hva som påvirker prisen på gull
Nobody really understands gold prices, sa Bernanke, som var Chairman of Princeton University’s Economics Department. And I don’t prete to really understand them either.
   Tidligere samme måned fikk Fed. Vice Chairman Janet Yellen det samme spørsmålet i forbindelse med at hun var nominert til å bli Bernankes etterfølger: I don’t think anybody has a very good model of what makes gold prices go up or down,” J. Yellen said. “It is an asset that people want to hold when they’re very fearful about potential financial market catastrophe or economic troubles.

Sentralbanksjefene vet ikke

Så er det sagt. Både den avgåtte og den påtroppende sentralbanksjef i USA hevder at de ikke forstår hva som påvirker prisen på gull. Deres fingerte uvitenhet er to gode grunner som leder tanken mot usannsynlige konspirasjonsteorier og at det virkelig finnes mørke krefter i skyggene.

   Hadde for eksempel J. Yellen sagt: "Hvis vi trykker og trykker og trykker dollar, blir de før eller senere ikke verdt noe. Da er det naturlig at prisen på gull går opp." Men det sa hun fornuftig nok ikke, for hun ønsket stillingen til Bernanke - den aldrende økonomen som stoppet det amerikanske børskrakket fra å bli en verdensomspennende økonomisk katastrofe.

The Glooper

I Terry Pratchetts bok Making Money klarer to av hjelperne til hovedpersonen å konstruere en slik altseende maskin: And in the basement, a Mint worker has managed to build The Glooper, an analogy engine that represents the economic life of the city through water-filled glasstubes. 
  Pratchetts mekaniske analoge logikkmaskin av glass er en morsom fantasi og  The Glooper er en parallell til framtidens kvantum datamaskin.
   Virkelighetens børsspekulanter satser imidlertid tungt på silisium drevne datamodeller som forsøker å forutsi korte- og langsiktige trender.

The Børsrobot
Mye av dagens aksjehandel er automatisert. Spekulantene bruker børsroboter. Det vil si matematiske modeller som kjøper og selger aksjer og verdipapirer basert på et sett gitte premisser Matematikere jobber kontinuerlig med å forbedre modellene slik at de blir mer treffsikre på hvordan markedet vil oppføre seg.  Hadde du klart å lage en 100 % nøyaktig modell ville det ikke en vært en modell. Kvantum maskinen ville vært et sanntidsspeil inn i framtiden. Et speil som ville gitt deg oversikt over all verdens aksjepriser litt inn i framtiden.

Tvilsomme modeller
Uansett, sagt eller ikke sagt, J. Yellen har rett i at ingen har en fullverdig modell, men det å påstå at hun ikke har peil på hva som påvirker prisen på gull, er tull. En av de viktigste faktorene for  prispåvirkning er de kjøp og salgene de gull- og sølv fondene foretar. En annen viktig påvirknings faktor er verdens sentralbanker kjøp og salg av metallet.