Gull, kvikksølvforgiftning og forskning

av Robert Wood – Sosiolog
Knowing is not enough! We must apply!

Willing is not enough! We must do!
Det er svært gammelt nytt at kvikksølv dreper. Kvikksølv ødelegger helsen til dyr og mennesker, og i dag er gull en viktig årsak til global kvikksølvforgiftning.

Minamata
"Minamata" kalles verdens mest kjente kvikksølvkatastrofe. Over en periode på 30 år ble det sluppet ut 600 kilo kvikksølv i Japan. Minamata-sykdommen er kronisk kvikksølvforgiftning med døden og fosterskader til følge. Årsaken den gangen var det ikke kvikksølv fra gullgraving, men utslipp fra en kjemisk fabrikk. I artikkelen The Minamata Disaster (2006) oppsummerer Dr. Stephen Juan hva som skjedde der i 1956.

Mercury was in the waste product dumped into Minamata Bay on a massive scale by a chemical plant. The mercury contaminated fish living in Minamata Bay. People ate the fish, were themselves contaminated, and became ill. Local bird life as well as domesticate animals also perished. In all, 900 people died and 2,265 people were certified as having directly suffered from mercury poisoning. Dr Stephen Juan

Arktis kvikksølvforgiftes
På forskning.no ligger artikkelen: Kvikksølv rammer Arktis spesielt hardt. Kvikksølv rammer Arktis Artikkelen beskriver hvilken trussel kvikksølv utgjør mot dyrelivet i nordområdene og om hvordan metylkvikksølv absorberes fra mage og tarmkanal og forårsaker en rekke helseproblemer.
   I artikkelen sier forskningsdirektør Eldbjørg Heimstad ved NILU i Framsenteret at gullgruvedrift er en av de viktigste kildene til kvikksølvutslipp. Surfer man videre til Framsenteret, leser vi at Heimstad lovpriser forskningsflaggskipet som kalles Miljøgifter – effekter på økosystemer og helse. Effekter på økosystemer

Et synkende flaggskip
Det overordnede målet for flaggskipet er å generere kunnskap om transport, opptak og effekter av miljøgifter i arktiske økosystemer, inkludert mennesker. Resultatene fra det vitenskapelige arbeidet i flaggskipet skal benyttes til å vurdere risiko og brukes i strategiutvikling for nasjonale myndigheter og internasjonale konvensjoner med miljøforbedrende tiltak som målsetting.
   Og hva formidler dette flaggskipet med flagget på halv stang? Det formidler kunnskaper om en klode i ferd med å drukne i sin egen møkk, deriblant kvikksølv? Men hva så?
   Vi har allerede kunnskap om hva som forårsaker kvikksølv-forgiftninger. Vi vet hvilke land som står for produksjonen. Det foreligger oversikt over hvilke selskaper som bruker og slipper ut giftstoffet kvikksølv.

   Etter hvert som EU slutter å bruke kvikksølv, vil det bli frigitt 13000 tonn til salgs. USA har 4435 tonn på lager. Hvor nesten 18 000 kvikksølvet vil ende opp, vet vi ikke ennå. Men slippes giften ut på verdensmarkedet, vil mye av det fordampes og føres opp til nordområdene. Det vil gi mer arbeid for forskere fra NILU i årene som kommer.
   En krykkje-fjær i hatten til forskerne som får publisert forskningsresultater om forgiftningene i nordområdene. Forskere har det verre enn folk flest, fordi de vet at få, hvis noen, tar hensyn til faretruende resultater. De publiserer forskning og rapporter, og noen bruker et liv på å forske fram grunnlag politikerne kan basere seg på for å ta riktige avgjørelser. Men politikere bryr seg ikke om funnene deres. De sier at de er klar over skremmende fakta, men lite blir gjort for å rette opp truende skjevheter.

Cicero. Senter for klima-passivitet
Politikere har et problem hvis forskningen viser noe annet enn det de ønsker. Da er en variant å se bort fra all forskning, altså systematisk innsamlet kunnskap, og heller bygge på det folk sier til deg, altså usystematiske og oftest udokumenterte erfaringer. Slik misbruker politikere forskning ifølge en artikkel av Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør: Slik misbruker politikere forskning
   Forskere flest er veldresserte og gjør lite ut over det å publisere forskningsrapporter om hvor jævlig det står til og hvor kort tid det er igjen før kloden blir ubeboelig. Hovedargumentet er at de er der for å forske og formidle. Debatten om forskernes rolle og politikk oppsummeres tafatt av Ciceros (Senter for klimaforskning) kommunikasjonsdirektør Christian Bjørnæs.

 Vår jobb som forskere er å beskrive løsninger som politikerne kan gjennomføre. Vår jobb er ikke å fortelle politikerne hva de skal gjøre. Dersom CICERO inntar rollen som aktivist, mister vi troverdighet. Vi ønsker ikke at våre forskningsresultater blir dratt i tvil fordi vi mistenkes for å ha politiske motiver. Forskning og politikk

Og med x-politikerboss, Kristin Halvorsen, i førersetet er det ikke annet å vente at kommunikasjonsdirektøren tvinges til å jatte med det sjefen krever. Halvorsen ønsker ikke at kunnskapsrike mennesker skal bry seg med feilvurderingene hun har gjort og, etter alle solmerker, sannsynligvis vil gjøre i årene som kommer.
   Nå er riktignok dagens Cicero fylt av pasifiserte klimaforskere, men kanskje en av Ciceros forskere burde ta en titt på de tre tusen tonnene gull som utvinnes hvert år og som representerer enorme CO2 utslipp. Det er et tankekors at ganske mange millioner tonn CO2 slippes ut i atmosfæren for å grave opp et metall, som deretter graves ned igjen i sikkerhetshvelv. Et metall som stort sett brukes som en verdibærer for de rike og som kjøper og selger dette metallet utenfor de folkevalgte kontroll.

Passive forskere ønskes

Uansett, kommunikasjonsdirektør Bjørnæs forstår tydeligvis ikke at forskning dreier seg om politikk enten forskere er aktivister eller ikke. Passivitet er en politisk handling i seg selv. En passiv forsker er en negativ aktivist, fordi uansett hva vedkommende gjør, eller ikke gjør, er forskeren selv avhengig av miljøet i sin egen framtid! Hvorvidt man skal kritisere likegyldige politikere og risikere at bevilgninger blir kuttet, eller om man skal fortsette å produsere forskning for døve ører. You will like Cicero, or you will be whipped - grafikk på vegg i Pompei.

Ja takk, begge deler
Ett alternativ for å få flere ører til å lytte og øke handlingskraften til bestemmende myndigheter, er å inkludere konkrete handlingsforslag i forskningsrapportene. Denne tankegangen blir framhevet i GreenFacts om kvikksølv. GreenFacts om kvikksølv

 Furthermore, while there is a general understanding of mercury production and use around the world, it is crucial to gain an even better understanding of global mercury markets and flows in order to assess demand, to design appropriate pollution prevention and reduction measures, and to monitor progress towards specific objectives.

   Fritt oversatt blir det etterlyst bedre forståelse av det globale markedet for å vurdere etterspørsel, for å hindre forurensing og måle bruksreduksjon, samt å følge med på utviklingen. Her bør det vel være et poeng at forskerne bør delta når det gjelder å sette opp mål og få igangsatt målrettede tiltak. Slik kan forskere direkte bidra til klimaforbedringer uten å kompromittere forskningen sin.
   Uansett forskning eller ikke, så er det et sosialt aspekt ved gruvedrift. For vi vet at fattige gullgravere bidrar til at kvikksølv-utslipp i økende grad vil forgifte planter, insekter, dyr og mennesker. Dette vil skje så lenge det er etterspørsel etter gull og kvikksølv er billig og lett tilgjengelig på verdensmarkedet. Klima- og miljøbevisste forskere kan aksjonere for bedre miljø.