av Robert Wood - Sosiolog –
Penger er makt! For 2600 år siden ble mynter som betalingsmiddel oppfunnet i Lilleasia. Gullmynter troner på toppen av verdipyramiden med undersåtter av sølv, bronse, kobber, zink og Bitcoin. Penger er synonymt med Makt!
Husk den gylne regel!
Den som eier gullet, har makten! I dag er det ikke lenger snakk om fysisk gull i ordets direkte betydning. De som har makten, er de som kontrollerer sifrene lagret i datamaskiner som digitale symboler. Bare 5 % av Norges penger er fysiske. 95 % av pengene er virtuelle og har verdi fordi vi, som del av hverdagen, aksepterer at virtuelle penger er betalingsmiddel, og disse kan overføres ved noen tastetrykk.
Pengemakt
Trygve Hegnars tidsskrift, Kapital, kåret administrerende direktør i DNB, Rune Bjerke, til Norges mektigste person i norsk næringsliv i 2017 og 2018.
Med 1.500 milliarder kroner i utlån, der mer enn 80 prosent er lånt ut i Norge, samt landets største meglerhus under paraplyen, har DNB enorm makt over norsk næringsliv og norske husholdningers lommebok. Kapital
DNB har makt blant annet gjennom folks sparepenger. Men ledelsen i Norges Bank (Sentralbanken) og Finansdepartementet er også viktige maktfaktorer i DNBs pengespill. Eksempelvis gikk DNB inn med "redningspakker" til elektrokjeden Power. DNB har allerede ettergitt eierne av Power en gjeld på 700 millioner kroner før banken i neste omgang ettergav nye 400 millioner kroner. Millionbeløpet ble pro-forma delvis omgjort til aksjer. Dessuten "reddet" DNB nipskjeden Nille fra konkurs og er nå eier av 200 nips-sjapper. Akkurat som om norske hjem trenger enda mer klimaskadelig Made in Kina nips!
Hvorfor administrerende direktør Bjerke støtter opp om de styrtrike hovedaksjonærene, Øyvind Tidemandsen og Wilhelmsen-familien, i bytte mot en eierandel på 0,001 prosent, er en gåte for vanlige mennesker. Kanskje det er en måte å vise at man har makt? På samme måte som DNB krever 20 % rente hvis en lønnstager havner på minussiden av sin 0,01 % rentebærende lønnskonto?
Ovennevnte eksempler er gode eksempler på utøvelse av makt, eller kanskje maktmisbruk, vil noen hevde. Banken DNB gir blodoverføringer til den økonomiske kreftpasienten Power for å hindre at pasienten dør konkursdøden. Dermed blokkerer DNB for fri konkurranse på hvite- og elektromarkedet og hindrer nye aktører i å komme på banen.
Det er sikkert enda flere grunner til at DNB har reddet Power med en råtten finansavtale som grunnlag, men humanitære årsaker er neppe med i bildet. Pengegavene til Power er godt konspirasjonsstoff, men slikt bør man ikke skrive høyt om.
E24
Makt er relativ
Bjerke har makt over norsk næringsliv ved at 80 % av utlånene har gått til norske bedrifter. Hvor stor makt de store finanssentrene utenfor Norge har over DNB, vet kanskje bare Bjerke. Logikk tilsier at dersom det går til helvete på Wall Street, går det samme vei med konserndirektørens lånekunder, og dermed følger DNB med i dragsuget med Bjerke i førersetet. DNB gikk konkurs i 1992, og 2008 var heller ingen god årgang for banken. Politikerne på den tiden bestemte seg for å redde banken med skattepenger i stedet for å la den falle. Det samme vil skje igjen!
(Bjerke valgte å ta sin hatt og gullpensjon og gå 31. august 2019 og overlate den kommende finanskrisen til sin finansdirektør, Kjerstin Braathen).
Gullstandard
I 1717 introduserte Sir Isaac Newton, som leder av Royal Mint, et nytt forholdstall mellom gull og sølv som gjorde at Storbritannia etter hvert i praksis gikk over fra sølvstandard til gullstandard. Den ble formelt innført i 1817. Norge avskaffet gullstandarden i 27. september 1931 etter at Storbritannia hadde gjort det samme én uke tidligere.
Det over 87 år siden norske politikere avskaffet gullstandarden. Opprinnelig var gullstandarden et utgangspunkt for å produsere penger, både mynter og sedler. Gullet var en garantist for at papirpengene var verdt noe. Hver seddel og mynt representerte et bestemt kvantum av gullet som lå i sentralbankens hvelv. Dessuten kunne sentralbanken trykke opp
litt ekstra penger. Siden en mynt var sin verdi i gull skulle sedlene fungere som et verdipapir som viste at eieren av seddelen hadde rett til å få byttet seddelen mot gull, basert på pengemengden seddelen viste. Sentralbanken produserte også gullmynter for de som syntes det var bedre å ha gull framfor sedler og "penger på bok". En gullmynt var verdt noe uansett hva som skjedde med verdien til papirpengene.
Gull er Makt
Til tross for at ingen land i dag har gull knyttet til sin valuta, måles metallet likevel opp mot verdens reservevaluta, den amerikanske dollar. Gull er et mye sterkere maktmiddel enn sølv, men ingen undervurderer verdien av sølv. Bare i London er det lagret 35 000 tonn som sikkerhet for kjøp og salg mellom metallhandlere. Verdiforholdet er for tiden 1:69. Det vil si at én ounce (31,103 gram) gull koster like mye som 69 ouncer sølv. Rent praktisk burde det vært omvendt, fordi sølv er et viktig industrielt metall som brukes i mange produksjonsprosesser. Gull er noe folk eier fordi nå som før fungerer metallet som en trygg havn.
Hvordan kan gull anvendes som maktmiddel? I gamle dager var det et monetært styringsmiddel for landenes økonomi. Én krone på papiret kunne når som helst løses inn i én krone i gull.
Edle metaller kan fungere som et forsvarsverk mot inflasjon og devaluering av krona. Har du nok penger, kan du bruke noen av dem til sølv og gull. Dagen krona går til finans-helvetet, sitter du igjen med metaller som kan byttes og veksles til andre varer og valutaer, noe som gir styringsmuligheter og maktutøvelse.
Gull er verdens beste bestikkelsesmiddel. En liten rull med ti gullmynter til verdi av 150 000 kroner (07.09.19) kan overleveres gjemt i et håndtrykk. Gullmyntene er ikke sporbare og kan omsettes over hele verden.
Sist, men ikke minst: Hva er verdien på gull og sølv der det ligger gjemt bort som barrer og investeringsmynter i hvelv, bankbokser og kjellere bare i Norge? En artikkel i Dagens Næringsliv forteller at det eksporteres gull for ca. 2 000 millioner kroner i året fra Norge.
Dagens Næringsliv Bare eierne av gullet vet hvor dette eksportgullet kommer fra. En annen sak er at både enkeltindivider og firmaer har plikt til å oppgi verdien av gullet sitt til Skatteetaten ved hvert årsskifte. Rent teknisk burde Skatteetaten vite om gullet som eksporteres har blitt beskattet, men Skatteetaten er taus om dette fenomenet.
Hver dag kjøpes og selges det gull for 333 milliarder kroner på metallbørsen i London.
LBMA Det som skjer i disse prosessene, påvirker miljøet. Prosessene i gull- og sølvproduksjon inkludere gruvedrift, utvinning, raffinering, utforming i smykker, barrer og mynt, lagring, distribusjon, kjøp og salg. Hva som foregår i hvert ledd, samt sammenhengen mellom leddene, er tåkelagt og hemmelighetsfylt.
Gull er investeringer
Bransjefolk og kunnskapsrike investorer som allerede er inne i spillet, lever et liv utenfor medielyset. En gang i blant presser omstendigheter banker og investorer ut i rampelyset, men de blir usynlige igjen så snart nytt skandale- eller krisestoff fanger medienes oppmerksomhet.
Riktignok har Norges Bank solgt unna Norges krigsgull for slikk og ingenting, men til gjengjeld har sentralbanken investert oljepenger i aksjer i et 20-talls gullgruveselskaper, og disse er ekstremt forurensende og klimaskadelige. Ledelsen i Norges Bank har ikke helt glemt
The Golden Rule som kongen av Id som siterer for sine hjernedøde undersåtter:
Whoever has the gold, makes the rules!
