Penger spart er penger tapt

av Robert Wood - Sosiolog -
Norges Bank er kongen på pengehaugen. Banken skal fremme økonomisk stabilitet. Med diktatorisk verdighet styrer ledelsen i banken folkets 8200 milliarders Oljefond inn i tvilsomme investeringer.

Lykkeland
Vi skal visst leve i et av verdens lykkligste land. Med ekte smil rundt munnen føler vi ikke den minste fustrasjon over at renten på sparepengene våre lider under inflasjonsmålet til Norges Bank.
   Vi aksepterer uten å blunke at i Lykkelandet skal pengene vi eier, bli 3 % mindre verdt per år. Dersom inflasjonen blir på 3 %, medfører dette at 100 kroner i dag er verdt 97 kroner på samme tid neste år. Men det er jo greit. Noe må vi alle ofre for  "økonomisk stabilitet". Vi må jo ha penger til å støtte alle andre som ikke er like lykkelige som oss. Polen var så ulykkelig på slutten av 2018 at de diktatoriske myndighetene nektet å ta i mot 8 milliarder norske kroner som EØS støtte. (Det må bety at fru Solberg har 8 milliarder mer å rutte med i år til for eksempel et nytt sentralsykehus?)

Større gjeld gir kortvarig lykke
Husholdningene større gjeld enn noen sinne. Har du gjeld, synker også den 3 % i takt med inflasjonen. Det er å ha gjeld på én million kroner er ikke så mye i dag, og med 3 % inflasjon ville gjelden blitt redusert til 970 000 kroner neste år. Hipp hurra for gjeldsslavene, for de skal få sin belønning av Norges Bank og få den tvilsomme æren av å delta i Luksusfellen.

Bare dumminger sparer penger
Verre er det for de som sparer penger. I gamle dager var det et slags adelsmerke, for folk skikket sitt bo vel når de hadde "penger på bok". I dag er de bare dumme! Banksparerne bør ha en rente som ligger minst 2 % over inflasjonen. En bankrente på 3 % kan kompensere for inflasjonstapet, men sparere må betale 28 % skatt av renten. Det er harde tider for banksparerne. De straffes både med inflasjon, lave sparerenter, skatt på rentene og formueskatt på sparebeløp over en viss sum. Salig er spareren, for han skal betale når gjeldsslavene spiller falitt!
   Neste gang det går galt og bankene stenger dørene, blir det i beste fall satt en maksgrense på hvor mye du kan ta ut av bankautomatene før de tømmes helt. Vanligvis er grensen på 9 900 kroner per uke , og det vil bety at sparepengene dine er låst inne i bankens elektroniske hvelv så lenge det passer de som bestemmer. (Nokas blokkerer deg nå ved å sette en maksgrense på 2000 pr. uttak til kr 10 pr. i gebyr per hvis du har DNB som bank i 2019.)

Kypros' og Islands bankkriser
Det fikk befolkningen på Kypros erfare da landet i mars 2013 kom i finanskrise. Den vanlige sparer sto noen krisedager i fare for å få nedskrevet sparepengene sine i banken med 40 – 50 %. Dette ble imidlertid avverget med kriselån fra EU. Men de virkelige store pengebeløpene, eid av styrtrike enkeltindivider og firmaer, forlot øystaten elektronisk før politikerne bestemte seg for å stenge bankdørene. De rike støttet de rike.
   Islands konkurs er et annet eksempel. Bankene kollapset fort, og landet fikk reddende kjempelån av International Monetary Fund (IMF). Først i 2019 regner islendingene med å ha kommet seg på fote igjen, men noen islendinger mener at man ikke har lært. Lånekarusellen til forbruk og boliger til RBB går for fullt.
   Da DNB, Kredittkassen og Fokus Bank gikk konkurs i 1992-1993, ordnet det seg tross alt da Staten overtok eierskapet og sprøytet inn milliarder av skattekroner. Dessuten finnes det et fond som i teorien skal sørge for at småsparere ikke taper pengene sine ved bankkonkurser.

Livslang narkose
Ovennevnte eksempler sier litt om verdens finansvesen. Det er bare én ting som teller. Det er om å gjøre å karre til seg mest mulig fortest mulig. For Norges Bank er vi som individer underordnet en større galskap. Helst hadde finanseliten sett at vi var dopet på Lykkepiller og NRK. Det fine med narkose er at hele kroppen og hjernen bedøves. Det norske folk holdes i en finansiell koma mens bankene forsyner seg. I skrivende øyeblikk blir TV-serien Oljefondet sluppet ut.

Økonomisk samurai
Få vanlige lønnstakere er forunt å være en økonomisk samurai. Da må man ha tid, interesse, lyst og mulighet til å studere renter og sparetilbud, sparre med forsikringsselskaper om bonuser, lån-selgere om nedbetalingstid, samt kredittkortselskaper om ågerrenter. Det er vanskelig, men ikke umulig å sette seg inn i den fine skriften. Forsøker man en gang i blant, kan timebetalingen bli god.
   Uansett, det viktigste er å styre forbruket. Avbetaling er synonymt med Alltid Blakk. En god leveregel kan være: Har du ikke penger, så ikke kjøp det!