Kontantenes tid er ikke forbi

av Robert Wood - Sosiolog
Drømmer VG-journalister om elektriske betalingsmidler?

I Astrid Melands VG-artikkel om de nye pengesedlene setter ingressen tonen for leseren med skrikende spørsmålstegn: Hva i all verden skal vi med dem? Vi har for lengst fått nye måter å betale for oss på.

Etter spørsmåltegnet setter hun i gang med å utrope kontantbrukerne som en eksklusiv gruppe og en broket forsamling. Tydeligvis distanserer Meland seg fra denne gruppen. Snart er kontanter fossiler, utbasunerer Meland 30. mai 2017! Hun har rett. Nesten alle betalingsmidler som noensinne har eksistert, er etter hvert blitt erstattet av noe nytt. Kaster hun et blikk på Norges monetære historie, vil hun kanskje oppdage at vi har brukt og forkastet svært mange betalingsmidler og verdibærere opp gjennom århundrene. Merkelig nok så er to av de eldste fremdeles i bruk over hele verden: Sølv og gull. Sannsynligvis kommer disse metallene til å overleve som verdibærere både Norges Banks nye sedler og Melands digitale betalings enheter.

Kuer er også ålreite dyr
For å klargjøre sitt syn på kontanter og andre typer betalingsmidler, lurer hun i artikkelen på hva en ku kostet før pengesedlene kom. Det varierer fra kultur til kultur selvsagt, men historisk spilte kuer kanskje en rolle i dannelsen av det vi i dag kjenner som penger: Bronse-barrer som er funnet på bunnen av Middelhavet er formet som oksehuder, og det latinske ordet pecunia (penger) var knyttet til ordet pecus (kyr). Dermed har vi en teori som formidler at alt blir verdimessig målt opp imot en ting. For de gamle grekere og romere var det kyr, og for oss er det, 17 år inn i det 21. århundre, både analoge sedler og digital valuta.

Endetidstegn
Jeg må si at jeg nesten blir forelsket i den deilige beskrivelsen hun gir av mitt nåværende og framtidige bruk av kontanter: Det er et endetidstegn når man må være kriminell eller numismatiker for å kjenne igjen en tusenlapp. Tenk at jeg snart er eksklusiv, brokete og snart kriminell! Jeg kan bare flire i skjegget og si at jeg liker beskrivelsen. Jeg føler meg lykkelig over å ikke tilhøre Snowflake generasjonen. Og bare for å si det, stakkars den ungen som ikke kjenner igjen en tusenlapp fra bestefar og resirkulerer den sammen med pappas snart like fossile papiravis – en slik som Meland produserer i jobben sin.
   Til og med presteskapet, som er blant Norges høyest utdannede, er i Melands øyne så ignorante at prestene snart ikke vil gjenkjenne en hundrings. Og at prestene vil, i likhet med Meland, bare bruke Vipps, Ræma-app, Coop-app, Ruter-app og NSB-app. Den dagen hvor de geistlige ikke vil gjenkjenner og ta imot penger i enhver form vil aldri komme!

BIG Data
Uansett, heldige kvinne, sier jeg. Fri for det minste snev av sosial paranoia bryr hun seg ikke om at ovennevnte app-leverandører eventuelt vil rive hennes persondata i filler, koble det mot annen tilgjengelig data og vipps… så er den psykologiske profilen til Meland partert og lagret sammen med millioner av andre som har latt seg forføre av appene. Jeg lurer på om Meland kan garantere at det ikke finnes, det på dataspråket kalles bakdører, inn i appene hennes? I ett scenario kan hun «bli veid og funnet for tung» med appinfo hun lastet opp til fastlegen sin, og neste gang hun handler i Ræma får hun et tilbud om Nætrilett hun ikke kan si nei til. Det har ikke gått opp for Meland at absolutt ALL digital informasjon er offentlig og tilgjengelig for de som virkelig vil ha tak i den - uansett hva som blir sagt om personsikkerhet. Datainnsamling og apper handler om kontroll. BIG data er til og med viktig for vg som registrerer hvor lenge leseren er inne på nettavisen og hva de leser. Hvor lenge vil vg-journalister med få «hits» beholde jobbene sine når neste nedbemanning blir varslet?

Kontanter representerer en ide
Meland har rett i at de nye papirbitene til Norges Bank har ingen verdi i seg selv, men at seddelen representerer en ide om en gitt verdi. Og at det trenger ikke være en papirbit. Det kan være et skjell, gull eller sølv. Men skjellene som ble brukt som betalingsmiddel i tusen år, gikk ikke ut av sirkulasjon fordi de ble for tunge å bære. De ble verdiløse fordi det ble produsert for mange av dem.
   Men nå er det slik at vi i våre dager forholder oss til penger – kontanter og digitale siffer. Men både seddelen jeg har i lommeboka og de digitale verdiene Meland eventuelt måtte ha på konto, faller i verdi hvert eneste år. Norges Bank legger opp til en styrt inflasjon på 3 % hvert år. Så hvorfor skal man ha tillit til en bank som jobber for å redusere de verdiene vi eier?

Et tryggere alternativ?
Mæland utbasunerer i sin artikkel at sedlene utkonkurreres av et lettere og tryggere alternativ som tar mindre plass, ikke kan forfalskes, unndras beskatning og bli borte i ran. Men er plastkort lettere å bruke enn sedler? Stort sett fungere plastkort bra, men lettere å bruke? Tja, ofte, men ikke bestandig.
   Unndras beskatning …. In your dreams… Så lenge det finnes betalingsmidler, vil noen være i stand til å unndra seg beskatning. Nå er riktignok jeg bare en sosiolog (med et snev av økonomisk sosial paranoia) og ikke en økonom, men til og med jeg vet hvordan både fattig og rik klarer å undra beskatning av digitale penger. De rike klarer, ved god hjelp storbanker som DNB, å plassere penger i skatteparadis. Ja, noen blir avslørt, men det er bare toppen av isberget.

    Vanlige lønnstakere kan på enkel måte flytte digitale penger over til momsfrie gull- og sølvpenger de får kjøpt over disk i Oslo. Merverdiavgiften er dermed unndratt til tross for at både Tolletaten og Skatteetaten sier gull investerings-mynter er momspliktige. Man kan dessuten investere i eiendom, kjøpt av venner for slikk og ingenting, diamantsmugling har blitt forsøkt av norsk politiker, aksjer, fond, kunst etc …. You name it. Er du rik nok, kommer du skattemessig unna med mye uansett om det er papirpenger eller siffer i en datamaskin.

Mange er svært rasjonelle
Meland siterer multimillionæren Hegnar: Det er trygt å ha litt kontanter, og journalisten kontrer Hegnars uttalelse med Men hvorfor det egentlig? Når strømmen går i butikken og man skal handle? Meland bør nøye lese sentralbankens begrunnelse for å fortsette med håndfaste betalingsmidler ved siden av digitale.
   Men hvorfor egentlig? Jo, fordi… Ting skjer. Og hvis Meland løfter blikket over de fossile papirhaugene som ligger som forsteinede trilobitter rundt i rommet hun jobber i, og leser siste digitale nummer av Time (12.06.17), vil hun finne en liten artikkel om NASAs plan om å sende en romsonde til Solen. Det er mange grunner til at romfartsorganisasjonen sender en sonde innover i solsystemet. Én av grunnene angår digitale betalingsmidler og kan summeres i ordet Solstorm. Solstorm
   Time viser til en rapport fra National Academy of Science som vurderer hva som kan skje når jorden på nytt treffes av en solstorm med tilsvarende styrke som den som traff Jorda i 1859. Akademiet estimerer at hele østkysten av USA kan bli mørklagt uten strøm et helt år. Akademiet anser også at det vil bli skader til to trillioner dollar, nærmere bestemt 17 trillioner norske kroner.

Vi er ikke forberedt!
Kanskje Meland kan spandere spalteplass på et intervju med Norges Bank? For eksempel spørre hva de skal gjøre når solstormen har rast ferdig og Norge er mørklagt over lang tid og de digitale banksystemene ligger brakk. Hvis beredskapen til Norges Bank er på høyde med resten av beredskapen i Norge, så gudene hjelpe De digitale. Og det vil skje … Det er bare et spørsmål om tid før en storstorm á la 1859-stormen treffer Jorden. Solstormen med orkans styrke er statistisk "long overdue".

Endetidstegn
Jo, jeg liker uttrykket til Meland mer og mer; Endetidstegn. Etter min mening er endetidstegnet mer i form av en solstorm, eller det nye fugleviruset H7N9. Det skal bli artig å lese hva den historieløse, digitaliserte journalisten som aldri kommer til å se en 1000-lapp vil bruke vipps’en og appene sine til uten strøm. (Vipsen konka ut 17 mai 2019). Kanskje hun bør lytte til ringreven Hegnar. Det er trygt å ha noen kontanter, og jeg gjetter at den gamle Kapital-isten både har flust med sedler, sølv og gull under madrassen.
Melands vg-artikkel: Hva skal vi med de nye pengesedlene?