Ja til kontanter dreier seg ikke om nei til digital betaling, plastkort, bitcoin, gull, sølv og mange andre verdibærende enheter. Kontanter dreier seg om valgmuligheter og retten til å velge. Kontanter forankrer oss til verden rundt oss….
Kontroll betyr høyere profitt
Ett argument fra styre- og konsernledelse i DNB for å gi kontanter nakkeskudd, er at samfunnet kan bli kvitt en verdistrøm banken ikke har kontroll over. Klarer DNB å overtale politikerne til å forby kontanter, er banken kvitt et konkurranse-element. Cash is no longer king. R.I.P
Uten å gå inn på de utallige argumentene i problemstillinger som er knyttet til bruken av forskjellige typer valuta, vil jeg gripe tak i en artikkel av journalist Bjørn Haugan - vg med den fengende overskriften: DNB vil fjerne alle kontantene i Norge.
Konserndirektørens svanesang
I Haugans utmerkede artikkel blottlegger journalisten konserndirektør Trond Bentestuen i DNB hans tanker og visjoner rundt kontanter og digitale penger. Artikkelen er en silikonsmurt oppsummering av kontrollsamfunnet. Bentestuen skisserer et samfunn hvor DNB har fusjonert seg til alt. Eller for barnslig å paraphrasere Tolkien: One Bank to rule us all, One Bank to find us, One Bank to silence us all, and in the darkness bind us.
Haugans intervju er et typisk vg intervju. Fokus på tema, men ufarlig for intervjuobjekt og synspunktene som forfektes. Haugan nøyer seg dessverre bare med å oppsummere, men våger ikke å konfrontere konserndirektøren. Jeg tar meg den pressefrihet å skrive noen innlegg, sitere svarene til Bentestuen og argumenterer rundt dem:
I Haugans utmerkede artikkel blottlegger journalisten konserndirektør Trond Bentestuen i DNB hans tanker og visjoner rundt kontanter og digitale penger. Artikkelen er en silikonsmurt oppsummering av kontrollsamfunnet. Bentestuen skisserer et samfunn hvor DNB har fusjonert seg til alt. Eller for barnslig å paraphrasere Tolkien: One Bank to rule us all, One Bank to find us, One Bank to silence us all, and in the darkness bind us.
Haugans intervju er et typisk vg intervju. Fokus på tema, men ufarlig for intervjuobjekt og synspunktene som forfektes. Haugan nøyer seg dessverre bare med å oppsummere, men våger ikke å konfrontere konserndirektøren. Jeg tar meg den pressefrihet å skrive noen innlegg, sitere svarene til Bentestuen og argumenterer rundt dem:
Seks prosent kundeforakt
Bentestuen: Bare seks prosent av våre kunder bruker kontanter i løpet av en dag. Kontantenes tid er forbi… Er kontantenes tid forbi i Norge fordi kun en del bruker de fast? Det gjenstår å se… for det dreier seg tross alt om ganske mange mennesker. Motstanden mot det kontantløse samfunn øker både i Norge og i de store landene i Europa, og da spesielt i Tyskland hvor skepsisen til digital valuta er langt høyere enn i Norge. Tyskerne husker fremdeles hva hyperinflasjon innebærer.
Bentestuen: Det er så mange farer og ulemper knyttet til kontanter, at vi har kommet til at de bør fases ut. I dag er rundt 50 milliarder kroner i omløp. Norges Bank kan bare redegjøre for 40 prosent av bruken … Jeg kan bare svare: Snakk for deg sjøl! Du har kanskje så mange penger at de er ulemper for deg, men ikke for meg. Og farer? Folk flest har i årtusener fint klart å leve med kontanter. Kanskje konserndirektøren tenker på farer for DNBs overskudd?
Dessuten, hva om det er usle 50 milliarder kroner i omløp? Småpenger i dagens samfunnsmessig økonomiske ramme. Bare i desember 2016 overførte Siv Jensen 69 milliarder kroner til International Monetary Fond (IMF). 19 milliarder mer enn det er kontanter i omløp i Norge.
Og hva om Norges Bank bare kan redegjøre for 40 % av bruken? Vil Bentestuen ha en 100% redegjørelse av hvor alle pengene til DNBs befinner seg til enhver tid? Med offentlig innsyn? Det tviler jeg sterkt på at bankens eiere vil sett pris på ;-)
Svart økonomi – mon amore?
Bentestuen: Det betyr at 60 prosent av pengebruken er utenfor kontroll. Vi mener mye av det dreier seg om svart økonomi og hvitvasking.Kremt! Hva kan jeg si? Hvor mange prosent av de 60 % pengene som er utenfor kontroll, står DNB for? Dessuten er aksjespekuleringen til DNB, med folks sparepenger, gambling på høyrisik nivå. Neste store børskrakk på Wall Street vil på nytt filleriste grunnvollene til banken. Som andre banker har også DNB det som kalles råtne lån. Ifølge en artikkel i Dagens Næringsliv forventet DNB 18 000 millioner i tap i perioden 2016-2018. Penger som kunne ha bli gitt som renter til bankens innskuddskunder.
Haugan: Sier du at 30 milliarder kroner og over halvparten av pengene i Norge i dag, er knyttet til svart økonomi?
Bentestuen: Det er i hvert fall kontanter vi ikke ser. Mange ligger i madrasser rundt omkring, men dette er også kontanter som driver den svarte økonomien i Norge. Kontanter VI ikke ser? Kanskje det svaret dannet bakgrunnen for DNBs nye spareapp som pushes gjennom tv-reklame. Banken har tydeligvis behov for flere av folks penger for øket spekulasjon eller tette sprekker etter bankkunder som spekulerer i å ikke betale tilbake lånene sine.
Og svart økonomi? Når ble det en forbrytelse å ha penger under madrassen eller i en bank i utlandet? Det er ingen forbrytelse, før man lar være å oppgi at man besitter beløp over 5000 kroner til Skatteetaten. Dessuten, alle land har en svart økonomi uansett hva slags betalingsmidler det blir brukt i landet. Det skulle være artig om Bentestuen hadde ramset opp noen svarte økonomier i Norge. Som konserndirektør i DNB burde han være godt informert om svarte økonomier i forbindelse med sikkerheten for lån banken hans gir storkundene.
Debatten er i gang
Konserndirektøren sier forslaget om å kutte kontantene er behandlet i ledelsen i DNB.
Bentestuen: Når andelen som bruker kontanter daglig, er nede i seks prosent, så er det en så liten andel at vi mener det er på tide å ta en debatt om å fjerne dem.
Debatten er i gang, og argumentene til Bentestuen lekker som en sil sett fra en sikkerhetsvinkel for samfunnet. De er logiske ut fra at et kontantløst samfunn vil gi DNB anledning til å oppnå full kontroll og tjene mer penger, men ikke logiske basert på generelle samfunnsinteresser og den enkeltes frihet.
Konserndirektøren sier forslaget om å kutte kontantene er behandlet i ledelsen i DNB.
Bentestuen: Når andelen som bruker kontanter daglig, er nede i seks prosent, så er det en så liten andel at vi mener det er på tide å ta en debatt om å fjerne dem.
Debatten er i gang, og argumentene til Bentestuen lekker som en sil sett fra en sikkerhetsvinkel for samfunnet. De er logiske ut fra at et kontantløst samfunn vil gi DNB anledning til å oppnå full kontroll og tjene mer penger, men ikke logiske basert på generelle samfunnsinteresser og den enkeltes frihet.
Ættestupet neste stopp?
Jeg vil komme tilbake til Haugans artikkel og hans intervju med konserndirektøren. Jeg vil gjøre flere betraktninger rundt utfordringene DNB nå står ovenfor i sitt korstog mot kontantene. Blant annet om hvordan banken kan hjelpe "de eldre" vekk fra uvanen de har ved å klynge seg til kontanter uten samtidig å hjelpe dem utenfor ættestupet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar