av Robert Wood – Sosiolog
I 2015 var den russiske sentralbanken på topp og kjøpte inn 206 tonn gull. I september 2019 satt «bjørnen» på 2219,2 tonn. En solid mengde som gir 6. plass i verdenssammenheng.
Etter at Putin kom til makten har Russland bygget opp sin gullbeholdning. Intensjonene bak innkjøpene dreier seg om nasjonal sikkerhet og økonomisk ryggdekning. Nå kan Russland for eksempel handle med kineserne og andre asiatiske land og betale med gull istedenfor å betale med vestlig valuta. Russland annekterte Krim-halvøya i 2014, og deretter innførte EU restriktive tiltak som blant annet hindrer tilgang på vestlig valuta. Følgelig satser landet på gull som del av sine valutareserver, og for tiden utgjør gull 17,3 % av den totale valutabeholdningen.
Det ironiske med den russiske sentralbanks gullkjøp er at banken løste inn amerikanske Treasuries. Treasuries er statsobligasjoner som selges av det amerikanske finansdepartementet.
Gull = Geopolitisk sikkerhetsnett
Russland er en betydelig gullprodusent, og sannsynligvis har russerne mer gull enn det som offentlig opplyses. Det være greit å ha noen ekstra 100-tonn på lager som politikere i andre ikke vet om.
Og hvis Russland eventuelt blir utestengt fra det internasjonale bank- og betalingssystem, finnes det alltids land som vil bytte russisk gull mot varer og hard valuta. Norges nabo mot øst vil fortsette å bygge opp sitt lager av denne ettertraktede verdibæreren!
fredag 30. juni 2017
mandag 26. juni 2017
Prismanipulert Sølv
av Robert Wood - Sosiolog
Hvis du tror at det er tilbud og etterspørsel som styrer prisen på sølv, så tro igjen. Få andre varer utsettes for større og flere manipulasjoner enn dette verdifulle metallet.
Juni 2017 koster sølvet 16,50 dollar for 1 ounce (31,1 gram) på det internasjonale markedet, det vil si 142 kroner på det åpne marked. Vil du kjøpe sølv over disk, koster en Canadian Silver Leaf fem dollar mynt 168 kroner. Differansen på 26 kroner er selgerens ”premium” eller på godt norsk, fortjeneste. Hvis du selger mynten tilbake på et senere tidspunkt, er det også vanlig at kjøper (tidligere selger) sørger for en ny premium ved å redusere tilbakesalgsprisen.
Hvis du tror at det er tilbud og etterspørsel som styrer prisen på sølv, så tro igjen. Få andre varer utsettes for større og flere manipulasjoner enn dette verdifulle metallet.
Juni 2017 koster sølvet 16,50 dollar for 1 ounce (31,1 gram) på det internasjonale markedet, det vil si 142 kroner på det åpne marked. Vil du kjøpe sølv over disk, koster en Canadian Silver Leaf fem dollar mynt 168 kroner. Differansen på 26 kroner er selgerens ”premium” eller på godt norsk, fortjeneste. Hvis du selger mynten tilbake på et senere tidspunkt, er det også vanlig at kjøper (tidligere selger) sørger for en ny premium ved å redusere tilbakesalgsprisen.
Skatteetaten manipulerer
Man behøver ikke lete lenge etter første prismanipulasjon. Skatteetaten har en merkverdig prispolitikk på sølv og har bestemt at det skal være merverdiavgift på sølvbarrer, men ikke på investeringsmynter. Butikker som selger investeringsmynter, har sannsynligvis ingen dokumentasjon fra Finansdepartementet, Skatteetaten og Tolletaten som sier at det er merverdifritak for investeringsmynter. På sine websider informerer imidlertid salgsselskapene sine potensielle kunder om dette. Men henvender du deg personlig til overnevnte etater, vil du få opplyst at DU må betale merverdiavgift hvis du importerer sølvmynter og betaler mer enn 350 kroner. Begrunnelsen vil være at sølvmynter, for eksempel amerikanske Silver Eagle én dollar mynt, kanadiske Silver Leaf 5 dollar mynt og østerrisk Philharmoniker 1,50 euro mynt, IKKE er penger, men en vare.... Og varer av denne typen betaler du merverdiavgift på i Norge.
Prispolitikken medfører videre at det er forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. For handelsselskapene som handler med hverandre over landegrensene, slipper å betale merverdiavgift. Dermed kan sølvmyntene selges videre uten merverdiavgift innenlands.
Sølv – Et biprodukt
Alle slags råvarer styres selvfølgelig en viss grad av tilbud og etterspørsel, også sølv. Men sølv er i en spesiell situasjon. I høy grad styres utvinningen av nytt sølv av produksjonen av andre metaller, fortrinnsvis som biprodukt av bly, sink og kobber. Hele 55 – 60 % av nyutvinningen av sølv er biprodukter når andre metaller utvinnes. Og det er her hunden ligger begravet... Synker verdens produksjon av vanlige metaller, vil produksjonen av sølv også synke. Nå skulle man tro at dette ville påvirke sølvprisen. Ja litt, men flere faktorer peker i retning av at svingninger på metallmarkedet ikke påvirker prisen på sølv.
Sølv forbrenner olje
I en rapport fra Pan American Silver står primær-produksjonen av sølv på 269 millioner ouncer (83400 kilo) for ca. 2 liter brennstoff per ounce. Prisen på olje har de siste årene falt fra $ 120 per fat til dagens pris på $ 50 per fat. Og som norske billister sikker har lagt merke til, har drivstoffprisen ikke falt i det hele tatt. Det samme gjelder i sølvproduksjonen. Prisen på drivstoff ser ikke ut til å påvirke sølvprisen nevneverdig.
Man behøver ikke lete lenge etter første prismanipulasjon. Skatteetaten har en merkverdig prispolitikk på sølv og har bestemt at det skal være merverdiavgift på sølvbarrer, men ikke på investeringsmynter. Butikker som selger investeringsmynter, har sannsynligvis ingen dokumentasjon fra Finansdepartementet, Skatteetaten og Tolletaten som sier at det er merverdifritak for investeringsmynter. På sine websider informerer imidlertid salgsselskapene sine potensielle kunder om dette. Men henvender du deg personlig til overnevnte etater, vil du få opplyst at DU må betale merverdiavgift hvis du importerer sølvmynter og betaler mer enn 350 kroner. Begrunnelsen vil være at sølvmynter, for eksempel amerikanske Silver Eagle én dollar mynt, kanadiske Silver Leaf 5 dollar mynt og østerrisk Philharmoniker 1,50 euro mynt, IKKE er penger, men en vare.... Og varer av denne typen betaler du merverdiavgift på i Norge.
Prispolitikken medfører videre at det er forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo. For handelsselskapene som handler med hverandre over landegrensene, slipper å betale merverdiavgift. Dermed kan sølvmyntene selges videre uten merverdiavgift innenlands.
Sølv – Et biprodukt
Alle slags råvarer styres selvfølgelig en viss grad av tilbud og etterspørsel, også sølv. Men sølv er i en spesiell situasjon. I høy grad styres utvinningen av nytt sølv av produksjonen av andre metaller, fortrinnsvis som biprodukt av bly, sink og kobber. Hele 55 – 60 % av nyutvinningen av sølv er biprodukter når andre metaller utvinnes. Og det er her hunden ligger begravet... Synker verdens produksjon av vanlige metaller, vil produksjonen av sølv også synke. Nå skulle man tro at dette ville påvirke sølvprisen. Ja litt, men flere faktorer peker i retning av at svingninger på metallmarkedet ikke påvirker prisen på sølv.
Sølv forbrenner olje
I en rapport fra Pan American Silver står primær-produksjonen av sølv på 269 millioner ouncer (83400 kilo) for ca. 2 liter brennstoff per ounce. Prisen på olje har de siste årene falt fra $ 120 per fat til dagens pris på $ 50 per fat. Og som norske billister sikker har lagt merke til, har drivstoffprisen ikke falt i det hele tatt. Det samme gjelder i sølvproduksjonen. Prisen på drivstoff ser ikke ut til å påvirke sølvprisen nevneverdig.
Manipulasjoner
Etterspørselen etter sølv øker, og produksjonsprisene går opp i takt med at det er mindre og mindre sølv i malmen. Industriell etterspørsel øker fordi sølv brukes i mange nye produkter. Solcellepaneler er et godt eksempel fordi etterspørselen øker, og dermed øker etterspørselen etter sølv som benyttes i solcelleproduksjonen.
Men likevel... Prisen på sølv følger trofast priskurven til gull, og det er få, hvis noen, grunner til at et industriprodukt som sølv skal følge et investeringprodukt som gull.
Etterspørselen etter sølv øker, og produksjonsprisene går opp i takt med at det er mindre og mindre sølv i malmen. Industriell etterspørsel øker fordi sølv brukes i mange nye produkter. Solcellepaneler er et godt eksempel fordi etterspørselen øker, og dermed øker etterspørselen etter sølv som benyttes i solcelleproduksjonen.
Men likevel... Prisen på sølv følger trofast priskurven til gull, og det er få, hvis noen, grunner til at et industriprodukt som sølv skal følge et investeringprodukt som gull.
The Real Thing
Så hva er de virkelige påvirkningsfaktorene? Mye tyder på at det er to faktorer. Den ene er direkte markedsmanipulasjon fra de store bankenes side. Deutsche Bank har allerede betalt 500 millioner kroner for å slippe en rettssak om markedsmanipulasjon.
The Deutsche Bank documents show two UBS traders communicated directly with two Deutsche Bank traders and discussed ways to rig the market, the plaintiffs said. Among other things, the traders shared customer order-flow information, improperly triggered customer stop-loss orders, and engaged in practices such as spoofing. Spoofing entails submitting bids or offers with the intention of canceling them before they’re executed as a way to drive prices Silver price rigging by Deutsche bank
Så hva er de virkelige påvirkningsfaktorene? Mye tyder på at det er to faktorer. Den ene er direkte markedsmanipulasjon fra de store bankenes side. Deutsche Bank har allerede betalt 500 millioner kroner for å slippe en rettssak om markedsmanipulasjon.
The Deutsche Bank documents show two UBS traders communicated directly with two Deutsche Bank traders and discussed ways to rig the market, the plaintiffs said. Among other things, the traders shared customer order-flow information, improperly triggered customer stop-loss orders, and engaged in practices such as spoofing. Spoofing entails submitting bids or offers with the intention of canceling them before they’re executed as a way to drive prices Silver price rigging by Deutsche bank
Teori og praksis
Læreboktekst om tilbud og etterspørsel tilsier at redusert tilgang av en vare på markedet, fører til høyere priser hvis etterspørselen holder seg konstant. Øker etterspørselen samtidig, vil prisene stige enda mer.
Den andre faktoren til at sølv oppfører seg som ubundet av loven om tilbud og etterspørsel, er at markedsmanipulatorene, som kjøper og selger sølv seg i mellom, gjør det på papiret. Dvs. at metallet de handler med ikke eksisterer fysisk i samme mengde som det kjøpes og selges for.
Det betyr at så lenge de manipulerer markedet og har nok sølv på lager for å kompensere for det økende årlige underskuddet, kan markedet kontrolleres prismessig. Først når lagrene går tomme, vil prisen på sølv stige.
Sølv er råbillig
Sølv er populært blant folk: Smykker, bestikk, pynte- og bruksgjenstander er fine gaver og i utstrakt bruk. Folk kjøper i den tro at prisen er høy fordi vi har blitt lært at sølv er verdifullt fordi det er sjeldent og har høy egenverdi. Som teksten over viser, vet vi at prisen er manipulert av store markedsaktører. Det er vel verdt å vite at rent sølv, 999,9/1000, koster ca. 5 kroner per gram neste gang du er i en smykkebutikk.
Sjekk også ut artikkelen: Sølvpriser for 2017
Den andre faktoren til at sølv oppfører seg som ubundet av loven om tilbud og etterspørsel, er at markedsmanipulatorene, som kjøper og selger sølv seg i mellom, gjør det på papiret. Dvs. at metallet de handler med ikke eksisterer fysisk i samme mengde som det kjøpes og selges for.
Det betyr at så lenge de manipulerer markedet og har nok sølv på lager for å kompensere for det økende årlige underskuddet, kan markedet kontrolleres prismessig. Først når lagrene går tomme, vil prisen på sølv stige.
Sølv er råbillig
Sølv er populært blant folk: Smykker, bestikk, pynte- og bruksgjenstander er fine gaver og i utstrakt bruk. Folk kjøper i den tro at prisen er høy fordi vi har blitt lært at sølv er verdifullt fordi det er sjeldent og har høy egenverdi. Som teksten over viser, vet vi at prisen er manipulert av store markedsaktører. Det er vel verdt å vite at rent sølv, 999,9/1000, koster ca. 5 kroner per gram neste gang du er i en smykkebutikk.
Sjekk også ut artikkelen: Sølvpriser for 2017
lørdag 24. juni 2017
En mynt til fergemannen
av Robert Wood - Sosiolog
Charon er ferjemannen i Hades. Han frakter sjelene til nylig avdøde over elvene Styx og Acheron som skiller de levendes og de dødes verden. Vanligvis betales Charon kontant med mynter som plasseres over øynene til den døde. Sjeler som ikke kan betale, må vandre hvileløst langs elvebredden i hundre år.
Assosiasjonen til gresk mytologi bare dukket opp. Tanken på at sjelene til de kontantløse konserndirektørene Bjerke og Bentestuen eventuelt måtte vandre rundt med sine bankkort i hånden, men uten mulighet til frakt over, hadde unektelig et snev av makaber humor. Charon ville nektet å akseptere konserndirektørenes digitale betalingsmidler. I dødsriket foretrekkes kontanter, og da fortrinnsvis sølv- og gullmynter.
No one here gets out alive
Både kvinner og menn lever lenge i Norge, men alder har sin pris. Jo eldre man blir, desto mer forfaller kroppen. Man kan kjempe mot alderssvekkelse gjennom rett levesett, men alderdommen kommer enten man vil eller ikke. Og hvordan vil samfunnet behandle de samfunnsborgere som har levd lenge - og som har brukt kontanter hele livet? Journalist Haugan – vg - stiller spørsmålet i sitt intervju med konserndirektør Bentestuen.
Hva sier du til en 85 åring som ikke greier å bruke kort eller betale via mobil eller data?
Bentestuen: Vi vet de eldre er den største gruppen som fortsatt bruker kontanter og at det kan være en utfordring for en del. Men vi tror mange av dem vil kunne bli hjulpet.
Etter å ha opplevd at min far ble dement, stiller Haugan et spørsmål jeg gjerne vil høre løsningen på. Min far fikk gradvis større og større vanskeligheter med å bruke annet enn kontanter. Han glemte hvordan han skulle bruke plastikkortet. Han husket rett og slett ikke pinkoden eller hvor pinkoden befant seg. Min far fikk den hjelpen han trengte, Han fikk "lommepenger" i små sedler for å handle inn det lille han hadde behov for av mat og sigaretter. Kontanter var så godt integrert i personligheten at han kunne bruke dem på autopilot. Kontanter fungerte bra i flere år før glemselens slør ble trukket over alt som hadde med penger å gjøre.
Demente? De hadde jeg glemt
Ja, mange eldre vil bli hjulpet akkurat som jeg hjalp min far til å få et verdig liv i sin daglige virksomhet, nemlig benytte det «verktøy» som var kjent for ham. Andre typer betalinger kunne jeg gjøre for ham. Men ikke alle kan få hjelp. Hva med dem? I dag er det registrert 77 000 demente i Norge. Antallet vokser kraftig etter hvert som befolkningen eldes, og antallet vil fordobles mot 2040. Med andre ord: Her har vi minst 150 000 mennesker som ikke kan benytte seg av Benteruds digitale økonomi. Nasjonalforeningen for folkehelsen
Men utfordringen er mer omfattende enn som så: Det kan være vanskelig å erkjenne at familie og venner sakte, men ubønnhørlig seiler inn i glemselens tåkeland. Og det er akkurat her – i overgangsperioden mellom åndsfriskhet og full glemsel - at problemet med digital betaling ligger.
Jeg oppdaget at min far begynte å bli dement på telefonregningen til fasttelefonen hans. Én måned lød den på tusenvis av kroner. Hva hadde skjedd? En rask sjekk viste at han gang på gang hadde respondert på oppfordringen fra en velmenende tv-kommentator i forbindelse med tv-aksjonen til Norsk Folkehjelp. Publikum kunne ringe et eget telefonnummer og gi et visst beløp. I dette spesielle tilfellet glemte han at han allerede hadde ringt inn et beløp, men responderte hver eneste gang han ble oppfordret til å gi et beløp. Dermed ringte han inn en betydelig prosent av månedens minstepensjon. Greit nok, pengene gikk til en god sak, men det var også et varsel om at "the worst was yet to come".
Er det 150 000 demente i Norge i 2040, er det ikke umulig at det er fem ganger så mange som er mindre demente, og disse vil ha mulighet til fungere godt i butikker hvis de kan benytte kontanter. Da kan de eventuelt få hjelp på stedet, noe som vil være umulig med digitale betalingsmidler.
En verdig alderdom?
Haugan: Strengt talt risikerer DNB å være taperen her; det er i stor grad deres eldste kunder som blir rammet?
Benterud: Ja, det er riktig. Men vi mener fortsatt at dette er riktige veien å gå. Og selv om vi nå foreslår dette, vil det nok ta sin tid før en slik endring blir gjennomført.
Konserndirektør Bentestuen tror at de eldre vil bli hjulpet, og det har han heldigvis rett i. Men hva synes han selv om «bli hjulpet» til å klare teknologi som er for vanskelig for han å forstå? Jeg går ut i fra at konserndirektøren også vil måtte møte forventninger om å bruke DNBs futuristiske, biometriske app. Og hvordan vil han oppleve det hvis framtidens betalingsmidler blir for vanskelige og og uforståelige for ham å bruke? Kanskje han er heldig og blir dement. Da vil han slippe alle former for økonomiske transaksjoner.
Charon er ferjemannen i Hades. Han frakter sjelene til nylig avdøde over elvene Styx og Acheron som skiller de levendes og de dødes verden. Vanligvis betales Charon kontant med mynter som plasseres over øynene til den døde. Sjeler som ikke kan betale, må vandre hvileløst langs elvebredden i hundre år.
Assosiasjonen til gresk mytologi bare dukket opp. Tanken på at sjelene til de kontantløse konserndirektørene Bjerke og Bentestuen eventuelt måtte vandre rundt med sine bankkort i hånden, men uten mulighet til frakt over, hadde unektelig et snev av makaber humor. Charon ville nektet å akseptere konserndirektørenes digitale betalingsmidler. I dødsriket foretrekkes kontanter, og da fortrinnsvis sølv- og gullmynter.
No one here gets out alive
Både kvinner og menn lever lenge i Norge, men alder har sin pris. Jo eldre man blir, desto mer forfaller kroppen. Man kan kjempe mot alderssvekkelse gjennom rett levesett, men alderdommen kommer enten man vil eller ikke. Og hvordan vil samfunnet behandle de samfunnsborgere som har levd lenge - og som har brukt kontanter hele livet? Journalist Haugan – vg - stiller spørsmålet i sitt intervju med konserndirektør Bentestuen.
Hva sier du til en 85 åring som ikke greier å bruke kort eller betale via mobil eller data?
Bentestuen: Vi vet de eldre er den største gruppen som fortsatt bruker kontanter og at det kan være en utfordring for en del. Men vi tror mange av dem vil kunne bli hjulpet.
Etter å ha opplevd at min far ble dement, stiller Haugan et spørsmål jeg gjerne vil høre løsningen på. Min far fikk gradvis større og større vanskeligheter med å bruke annet enn kontanter. Han glemte hvordan han skulle bruke plastikkortet. Han husket rett og slett ikke pinkoden eller hvor pinkoden befant seg. Min far fikk den hjelpen han trengte, Han fikk "lommepenger" i små sedler for å handle inn det lille han hadde behov for av mat og sigaretter. Kontanter var så godt integrert i personligheten at han kunne bruke dem på autopilot. Kontanter fungerte bra i flere år før glemselens slør ble trukket over alt som hadde med penger å gjøre.
Demente? De hadde jeg glemt
Ja, mange eldre vil bli hjulpet akkurat som jeg hjalp min far til å få et verdig liv i sin daglige virksomhet, nemlig benytte det «verktøy» som var kjent for ham. Andre typer betalinger kunne jeg gjøre for ham. Men ikke alle kan få hjelp. Hva med dem? I dag er det registrert 77 000 demente i Norge. Antallet vokser kraftig etter hvert som befolkningen eldes, og antallet vil fordobles mot 2040. Med andre ord: Her har vi minst 150 000 mennesker som ikke kan benytte seg av Benteruds digitale økonomi. Nasjonalforeningen for folkehelsen
Men utfordringen er mer omfattende enn som så: Det kan være vanskelig å erkjenne at familie og venner sakte, men ubønnhørlig seiler inn i glemselens tåkeland. Og det er akkurat her – i overgangsperioden mellom åndsfriskhet og full glemsel - at problemet med digital betaling ligger.
Jeg oppdaget at min far begynte å bli dement på telefonregningen til fasttelefonen hans. Én måned lød den på tusenvis av kroner. Hva hadde skjedd? En rask sjekk viste at han gang på gang hadde respondert på oppfordringen fra en velmenende tv-kommentator i forbindelse med tv-aksjonen til Norsk Folkehjelp. Publikum kunne ringe et eget telefonnummer og gi et visst beløp. I dette spesielle tilfellet glemte han at han allerede hadde ringt inn et beløp, men responderte hver eneste gang han ble oppfordret til å gi et beløp. Dermed ringte han inn en betydelig prosent av månedens minstepensjon. Greit nok, pengene gikk til en god sak, men det var også et varsel om at "the worst was yet to come".
Er det 150 000 demente i Norge i 2040, er det ikke umulig at det er fem ganger så mange som er mindre demente, og disse vil ha mulighet til fungere godt i butikker hvis de kan benytte kontanter. Da kan de eventuelt få hjelp på stedet, noe som vil være umulig med digitale betalingsmidler.
En verdig alderdom?
Haugan: Strengt talt risikerer DNB å være taperen her; det er i stor grad deres eldste kunder som blir rammet?
Benterud: Ja, det er riktig. Men vi mener fortsatt at dette er riktige veien å gå. Og selv om vi nå foreslår dette, vil det nok ta sin tid før en slik endring blir gjennomført.
Konserndirektør Bentestuen tror at de eldre vil bli hjulpet, og det har han heldigvis rett i. Men hva synes han selv om «bli hjulpet» til å klare teknologi som er for vanskelig for han å forstå? Jeg går ut i fra at konserndirektøren også vil måtte møte forventninger om å bruke DNBs futuristiske, biometriske app. Og hvordan vil han oppleve det hvis framtidens betalingsmidler blir for vanskelige og og uforståelige for ham å bruke? Kanskje han er heldig og blir dement. Da vil han slippe alle former for økonomiske transaksjoner.
Mange eldre opplever det å bli "hjulpet" som tap av selvstendighet. Betalingstransaksjoner skal ikke være så vanskelige å anvende at en betydelig del av befolkningen ikke klarer å bruke dem.
Flere undersøkelser viser at forekomsten av ensomhet blant eldre over 60 år er 5- 6 %. Fem prosent av en befolkning på 5 millioner innebærer 250 000 mennesker. Det er de over 80 år som plages mest av ensomhet. Og det er denne gruppen som klarer bruke kontanter – og kanskje få en prat - men ikke plastikkort og apper. Norges eldste vil leve et mer verdig liv hvis de slipper å bli hjulpet i en av dagliglivets vanligste hendelser – å gå i butikken.
Flere undersøkelser viser at forekomsten av ensomhet blant eldre over 60 år er 5- 6 %. Fem prosent av en befolkning på 5 millioner innebærer 250 000 mennesker. Det er de over 80 år som plages mest av ensomhet. Og det er denne gruppen som klarer bruke kontanter – og kanskje få en prat - men ikke plastikkort og apper. Norges eldste vil leve et mer verdig liv hvis de slipper å bli hjulpet i en av dagliglivets vanligste hendelser – å gå i butikken.
mandag 19. juni 2017
Kontante svar om kontanter
av Robert Wood - Sosiolog
Ja til kontanter dreier seg ikke om nei til digital betaling, plastkort, bitcoin, gull, sølv og mange andre verdibærende enheter. Kontanter dreier seg om valgmuligheter og retten til å velge. Kontanter forankrer oss til verden rundt oss….
Kontroll betyr høyere profitt
Ett argument fra styre- og konsernledelse i DNB for å gi kontanter nakkeskudd, er at samfunnet kan bli kvitt en verdistrøm banken ikke har kontroll over. Klarer DNB å overtale politikerne til å forby kontanter, er banken kvitt et konkurranse-element. Cash is no longer king. R.I.P
Uten å gå inn på de utallige argumentene i problemstillinger som er knyttet til bruken av forskjellige typer valuta, vil jeg gripe tak i en artikkel av journalist Bjørn Haugan - vg med den fengende overskriften: DNB vil fjerne alle kontantene i Norge.
Seks prosent kundeforakt
Bentestuen: Bare seks prosent av våre kunder bruker kontanter i løpet av en dag. Kontantenes tid er forbi… Er kontantenes tid forbi i Norge fordi kun en del bruker de fast? Det gjenstår å se… for det dreier seg tross alt om ganske mange mennesker. Motstanden mot det kontantløse samfunn øker både i Norge og i de store landene i Europa, og da spesielt i Tyskland hvor skepsisen til digital valuta er langt høyere enn i Norge. Tyskerne husker fremdeles hva hyperinflasjon innebærer.
Bentestuen: Det er så mange farer og ulemper knyttet til kontanter, at vi har kommet til at de bør fases ut. I dag er rundt 50 milliarder kroner i omløp. Norges Bank kan bare redegjøre for 40 prosent av bruken … Jeg kan bare svare: Snakk for deg sjøl! Du har kanskje så mange penger at de er ulemper for deg, men ikke for meg. Og farer? Folk flest har i årtusener fint klart å leve med kontanter. Kanskje konserndirektøren tenker på farer for DNBs overskudd?
Dessuten, hva om det er usle 50 milliarder kroner i omløp? Småpenger i dagens samfunnsmessig økonomiske ramme. Bare i desember 2016 overførte Siv Jensen 69 milliarder kroner til International Monetary Fond (IMF). 19 milliarder mer enn det er kontanter i omløp i Norge.
Og hva om Norges Bank bare kan redegjøre for 40 % av bruken? Vil Bentestuen ha en 100% redegjørelse av hvor alle pengene til DNBs befinner seg til enhver tid? Med offentlig innsyn? Det tviler jeg sterkt på at bankens eiere vil sett pris på ;-)
Svart økonomi – mon amore?
Bentestuen: Det betyr at 60 prosent av pengebruken er utenfor kontroll. Vi mener mye av det dreier seg om svart økonomi og hvitvasking.Kremt! Hva kan jeg si? Hvor mange prosent av de 60 % pengene som er utenfor kontroll, står DNB for? Dessuten er aksjespekuleringen til DNB, med folks sparepenger, gambling på høyrisik nivå. Neste store børskrakk på Wall Street vil på nytt filleriste grunnvollene til banken. Som andre banker har også DNB det som kalles råtne lån. Ifølge en artikkel i Dagens Næringsliv forventet DNB 18 000 millioner i tap i perioden 2016-2018. Penger som kunne ha bli gitt som renter til bankens innskuddskunder.
Haugan: Sier du at 30 milliarder kroner og over halvparten av pengene i Norge i dag, er knyttet til svart økonomi?
Bentestuen: Det er i hvert fall kontanter vi ikke ser. Mange ligger i madrasser rundt omkring, men dette er også kontanter som driver den svarte økonomien i Norge. Kontanter VI ikke ser? Kanskje det svaret dannet bakgrunnen for DNBs nye spareapp som pushes gjennom tv-reklame. Banken har tydeligvis behov for flere av folks penger for øket spekulasjon eller tette sprekker etter bankkunder som spekulerer i å ikke betale tilbake lånene sine.
Og svart økonomi? Når ble det en forbrytelse å ha penger under madrassen eller i en bank i utlandet? Det er ingen forbrytelse, før man lar være å oppgi at man besitter beløp over 5000 kroner til Skatteetaten. Dessuten, alle land har en svart økonomi uansett hva slags betalingsmidler det blir brukt i landet. Det skulle være artig om Bentestuen hadde ramset opp noen svarte økonomier i Norge. Som konserndirektør i DNB burde han være godt informert om svarte økonomier i forbindelse med sikkerheten for lån banken hans gir storkundene.
Ættestupet neste stopp?
Jeg vil komme tilbake til Haugans artikkel og hans intervju med konserndirektøren. Jeg vil gjøre flere betraktninger rundt utfordringene DNB nå står ovenfor i sitt korstog mot kontantene. Blant annet om hvordan banken kan hjelpe "de eldre" vekk fra uvanen de har ved å klynge seg til kontanter uten samtidig å hjelpe dem utenfor ættestupet.
Ja til kontanter dreier seg ikke om nei til digital betaling, plastkort, bitcoin, gull, sølv og mange andre verdibærende enheter. Kontanter dreier seg om valgmuligheter og retten til å velge. Kontanter forankrer oss til verden rundt oss….
Kontroll betyr høyere profitt
Ett argument fra styre- og konsernledelse i DNB for å gi kontanter nakkeskudd, er at samfunnet kan bli kvitt en verdistrøm banken ikke har kontroll over. Klarer DNB å overtale politikerne til å forby kontanter, er banken kvitt et konkurranse-element. Cash is no longer king. R.I.P
Uten å gå inn på de utallige argumentene i problemstillinger som er knyttet til bruken av forskjellige typer valuta, vil jeg gripe tak i en artikkel av journalist Bjørn Haugan - vg med den fengende overskriften: DNB vil fjerne alle kontantene i Norge.
Konserndirektørens svanesang
I Haugans utmerkede artikkel blottlegger journalisten konserndirektør Trond Bentestuen i DNB hans tanker og visjoner rundt kontanter og digitale penger. Artikkelen er en silikonsmurt oppsummering av kontrollsamfunnet. Bentestuen skisserer et samfunn hvor DNB har fusjonert seg til alt. Eller for barnslig å paraphrasere Tolkien: One Bank to rule us all, One Bank to find us, One Bank to silence us all, and in the darkness bind us.
Haugans intervju er et typisk vg intervju. Fokus på tema, men ufarlig for intervjuobjekt og synspunktene som forfektes. Haugan nøyer seg dessverre bare med å oppsummere, men våger ikke å konfrontere konserndirektøren. Jeg tar meg den pressefrihet å skrive noen innlegg, sitere svarene til Bentestuen og argumenterer rundt dem:
I Haugans utmerkede artikkel blottlegger journalisten konserndirektør Trond Bentestuen i DNB hans tanker og visjoner rundt kontanter og digitale penger. Artikkelen er en silikonsmurt oppsummering av kontrollsamfunnet. Bentestuen skisserer et samfunn hvor DNB har fusjonert seg til alt. Eller for barnslig å paraphrasere Tolkien: One Bank to rule us all, One Bank to find us, One Bank to silence us all, and in the darkness bind us.
Haugans intervju er et typisk vg intervju. Fokus på tema, men ufarlig for intervjuobjekt og synspunktene som forfektes. Haugan nøyer seg dessverre bare med å oppsummere, men våger ikke å konfrontere konserndirektøren. Jeg tar meg den pressefrihet å skrive noen innlegg, sitere svarene til Bentestuen og argumenterer rundt dem:
Seks prosent kundeforakt
Bentestuen: Bare seks prosent av våre kunder bruker kontanter i løpet av en dag. Kontantenes tid er forbi… Er kontantenes tid forbi i Norge fordi kun en del bruker de fast? Det gjenstår å se… for det dreier seg tross alt om ganske mange mennesker. Motstanden mot det kontantløse samfunn øker både i Norge og i de store landene i Europa, og da spesielt i Tyskland hvor skepsisen til digital valuta er langt høyere enn i Norge. Tyskerne husker fremdeles hva hyperinflasjon innebærer.
Bentestuen: Det er så mange farer og ulemper knyttet til kontanter, at vi har kommet til at de bør fases ut. I dag er rundt 50 milliarder kroner i omløp. Norges Bank kan bare redegjøre for 40 prosent av bruken … Jeg kan bare svare: Snakk for deg sjøl! Du har kanskje så mange penger at de er ulemper for deg, men ikke for meg. Og farer? Folk flest har i årtusener fint klart å leve med kontanter. Kanskje konserndirektøren tenker på farer for DNBs overskudd?
Dessuten, hva om det er usle 50 milliarder kroner i omløp? Småpenger i dagens samfunnsmessig økonomiske ramme. Bare i desember 2016 overførte Siv Jensen 69 milliarder kroner til International Monetary Fond (IMF). 19 milliarder mer enn det er kontanter i omløp i Norge.
Og hva om Norges Bank bare kan redegjøre for 40 % av bruken? Vil Bentestuen ha en 100% redegjørelse av hvor alle pengene til DNBs befinner seg til enhver tid? Med offentlig innsyn? Det tviler jeg sterkt på at bankens eiere vil sett pris på ;-)
Svart økonomi – mon amore?
Bentestuen: Det betyr at 60 prosent av pengebruken er utenfor kontroll. Vi mener mye av det dreier seg om svart økonomi og hvitvasking.Kremt! Hva kan jeg si? Hvor mange prosent av de 60 % pengene som er utenfor kontroll, står DNB for? Dessuten er aksjespekuleringen til DNB, med folks sparepenger, gambling på høyrisik nivå. Neste store børskrakk på Wall Street vil på nytt filleriste grunnvollene til banken. Som andre banker har også DNB det som kalles råtne lån. Ifølge en artikkel i Dagens Næringsliv forventet DNB 18 000 millioner i tap i perioden 2016-2018. Penger som kunne ha bli gitt som renter til bankens innskuddskunder.
Haugan: Sier du at 30 milliarder kroner og over halvparten av pengene i Norge i dag, er knyttet til svart økonomi?
Bentestuen: Det er i hvert fall kontanter vi ikke ser. Mange ligger i madrasser rundt omkring, men dette er også kontanter som driver den svarte økonomien i Norge. Kontanter VI ikke ser? Kanskje det svaret dannet bakgrunnen for DNBs nye spareapp som pushes gjennom tv-reklame. Banken har tydeligvis behov for flere av folks penger for øket spekulasjon eller tette sprekker etter bankkunder som spekulerer i å ikke betale tilbake lånene sine.
Og svart økonomi? Når ble det en forbrytelse å ha penger under madrassen eller i en bank i utlandet? Det er ingen forbrytelse, før man lar være å oppgi at man besitter beløp over 5000 kroner til Skatteetaten. Dessuten, alle land har en svart økonomi uansett hva slags betalingsmidler det blir brukt i landet. Det skulle være artig om Bentestuen hadde ramset opp noen svarte økonomier i Norge. Som konserndirektør i DNB burde han være godt informert om svarte økonomier i forbindelse med sikkerheten for lån banken hans gir storkundene.
Debatten er i gang
Konserndirektøren sier forslaget om å kutte kontantene er behandlet i ledelsen i DNB.
Bentestuen: Når andelen som bruker kontanter daglig, er nede i seks prosent, så er det en så liten andel at vi mener det er på tide å ta en debatt om å fjerne dem.
Debatten er i gang, og argumentene til Bentestuen lekker som en sil sett fra en sikkerhetsvinkel for samfunnet. De er logiske ut fra at et kontantløst samfunn vil gi DNB anledning til å oppnå full kontroll og tjene mer penger, men ikke logiske basert på generelle samfunnsinteresser og den enkeltes frihet.
Konserndirektøren sier forslaget om å kutte kontantene er behandlet i ledelsen i DNB.
Bentestuen: Når andelen som bruker kontanter daglig, er nede i seks prosent, så er det en så liten andel at vi mener det er på tide å ta en debatt om å fjerne dem.
Debatten er i gang, og argumentene til Bentestuen lekker som en sil sett fra en sikkerhetsvinkel for samfunnet. De er logiske ut fra at et kontantløst samfunn vil gi DNB anledning til å oppnå full kontroll og tjene mer penger, men ikke logiske basert på generelle samfunnsinteresser og den enkeltes frihet.
Ættestupet neste stopp?
Jeg vil komme tilbake til Haugans artikkel og hans intervju med konserndirektøren. Jeg vil gjøre flere betraktninger rundt utfordringene DNB nå står ovenfor i sitt korstog mot kontantene. Blant annet om hvordan banken kan hjelpe "de eldre" vekk fra uvanen de har ved å klynge seg til kontanter uten samtidig å hjelpe dem utenfor ættestupet.
mandag 12. juni 2017
Ti på topp land i gull – Kina
av Robert Wood - Sosiolog -
Kinesiske politikere har alltid spilt med kortene tett mot brystet. Et nett av usynlige økonomiske silketråder binder økonomien i verdens nest største økonomi sammen i et edderkoppnett. Og én ting har de 1,4 milliardene felles. Gulltørst!
Kinesere kan simpelthen ikke få nok av det gylne metallet. Gullbutikker i Hong Kong har spesialisert seg på å selge gull til mainland kinesere. I «gullgatene» står turbussene tett som fluer på hestemøkk. Jeg spurte en kvinne inne i et av utsalgstedene om hvorfor hun reiste til Hong Kong for å kjøpe gull? På gebrokken engelsk fikk jeg til svar at hun fikk en bedre deal og at sjansene for å bli snytt var mindre enn i Guangzhou.
Midtens rike
Kina informerer ikke ofte hvor mye gull landet har på lager. Men, ifølge World Gold Council skal offisielle, kinesiske kilder opplyst at, det i september 2019, skal være 1936,5 tonn. Dette gir dem en 7. plass på ti på topp listen. Sannsynligvis har landet mye, mye mer gull gjemt bort i bankhvelvene sine. Og som verdens største gullprodusent, strømmer det gull ut fra landets gullgruvene og inn i regjeringens pengebinger. Kinesiske myndigheter er alt for smarte til å vise alle kortene om sin gulløkonomi på vestens dollarbaserte spillebord.
Uslokkelig gulltørst
For å dekke befolkningens gulltørst fortsetter kineserne å kjøpe gull gjennom sveitsiske banker og de betaler med amerikanske dollar. De kjøper så mye at Den europeiske sentralbank har blokkert EU landene fra å selge gullet sitt. Kinesiske gull-oppkjøp har sannsynligvis også noe å gjøre med at myndighetene har en følelse av at USA ikke vil klare å tilbakebetale de trillionene av dollar de har lånt av Kina. Kineserne lurer vel også på om US dollar’n på sikt skal bli den nye Zimbabwe dollaren. Da kan The Fed nedbetale landets gjeld med en håndfull verdiløse trillion dollar sedler.
Kinesiske politikere har alltid spilt med kortene tett mot brystet. Et nett av usynlige økonomiske silketråder binder økonomien i verdens nest største økonomi sammen i et edderkoppnett. Og én ting har de 1,4 milliardene felles. Gulltørst!
Kinesere kan simpelthen ikke få nok av det gylne metallet. Gullbutikker i Hong Kong har spesialisert seg på å selge gull til mainland kinesere. I «gullgatene» står turbussene tett som fluer på hestemøkk. Jeg spurte en kvinne inne i et av utsalgstedene om hvorfor hun reiste til Hong Kong for å kjøpe gull? På gebrokken engelsk fikk jeg til svar at hun fikk en bedre deal og at sjansene for å bli snytt var mindre enn i Guangzhou.
Midtens rike
Kina informerer ikke ofte hvor mye gull landet har på lager. Men, ifølge World Gold Council skal offisielle, kinesiske kilder opplyst at, det i september 2019, skal være 1936,5 tonn. Dette gir dem en 7. plass på ti på topp listen. Sannsynligvis har landet mye, mye mer gull gjemt bort i bankhvelvene sine. Og som verdens største gullprodusent, strømmer det gull ut fra landets gullgruvene og inn i regjeringens pengebinger. Kinesiske myndigheter er alt for smarte til å vise alle kortene om sin gulløkonomi på vestens dollarbaserte spillebord.
Uslokkelig gulltørst
For å dekke befolkningens gulltørst fortsetter kineserne å kjøpe gull gjennom sveitsiske banker og de betaler med amerikanske dollar. De kjøper så mye at Den europeiske sentralbank har blokkert EU landene fra å selge gullet sitt. Kinesiske gull-oppkjøp har sannsynligvis også noe å gjøre med at myndighetene har en følelse av at USA ikke vil klare å tilbakebetale de trillionene av dollar de har lånt av Kina. Kineserne lurer vel også på om US dollar’n på sikt skal bli den nye Zimbabwe dollaren. Da kan The Fed nedbetale landets gjeld med en håndfull verdiløse trillion dollar sedler.
torsdag 8. juni 2017
Kontantenes tid er ikke forbi
av Robert Wood - Sosiolog
Drømmer VG-journalister om elektriske betalingsmidler?
I Astrid Melands VG-artikkel om de nye pengesedlene setter ingressen tonen for leseren med skrikende spørsmålstegn: Hva i all verden skal vi med dem? Vi har for lengst fått nye måter å betale for oss på.
Etter spørsmåltegnet setter hun i gang med å utrope kontantbrukerne som en eksklusiv gruppe og en broket forsamling. Tydeligvis distanserer Meland seg fra denne gruppen. Snart er kontanter fossiler, utbasunerer Meland 30. mai 2017! Hun har rett. Nesten alle betalingsmidler som noensinne har eksistert, er etter hvert blitt erstattet av noe nytt. Kaster hun et blikk på Norges monetære historie, vil hun kanskje oppdage at vi har brukt og forkastet svært mange betalingsmidler og verdibærere opp gjennom århundrene. Merkelig nok så er to av de eldste fremdeles i bruk over hele verden: Sølv og gull. Sannsynligvis kommer disse metallene til å overleve som verdibærere både Norges Banks nye sedler og Melands digitale betalings enheter.
Kuer er også ålreite dyr
For å klargjøre sitt syn på kontanter og andre typer betalingsmidler, lurer hun i artikkelen på hva en ku kostet før pengesedlene kom. Det varierer fra kultur til kultur selvsagt, men historisk spilte kuer kanskje en rolle i dannelsen av det vi i dag kjenner som penger: Bronse-barrer som er funnet på bunnen av Middelhavet er formet som oksehuder, og det latinske ordet pecunia (penger) var knyttet til ordet pecus (kyr). Dermed har vi en teori som formidler at alt blir verdimessig målt opp imot en ting. For de gamle grekere og romere var det kyr, og for oss er det, 17 år inn i det 21. århundre, både analoge sedler og digital valuta.
Endetidstegn
Jeg må si at jeg nesten blir forelsket i den deilige beskrivelsen hun gir av mitt nåværende og framtidige bruk av kontanter: Det er et endetidstegn når man må være kriminell eller numismatiker for å kjenne igjen en tusenlapp. Tenk at jeg snart er eksklusiv, brokete og snart kriminell! Jeg kan bare flire i skjegget og si at jeg liker beskrivelsen. Jeg føler meg lykkelig over å ikke tilhøre Snowflake generasjonen. Og bare for å si det, stakkars den ungen som ikke kjenner igjen en tusenlapp fra bestefar og resirkulerer den sammen med pappas snart like fossile papiravis – en slik som Meland produserer i jobben sin.
Til og med presteskapet, som er blant Norges høyest utdannede, er i Melands øyne så ignorante at prestene snart ikke vil gjenkjenne en hundrings. Og at prestene vil, i likhet med Meland, bare bruke Vipps, Ræma-app, Coop-app, Ruter-app og NSB-app. Den dagen hvor de geistlige ikke vil gjenkjenner og ta imot penger i enhver form vil aldri komme!
BIG Data
Uansett, heldige kvinne, sier jeg. Fri for det minste snev av sosial paranoia bryr hun seg ikke om at ovennevnte app-leverandører eventuelt vil rive hennes persondata i filler, koble det mot annen tilgjengelig data og vipps… så er den psykologiske profilen til Meland partert og lagret sammen med millioner av andre som har latt seg forføre av appene. Jeg lurer på om Meland kan garantere at det ikke finnes, det på dataspråket kalles bakdører, inn i appene hennes? I ett scenario kan hun «bli veid og funnet for tung» med appinfo hun lastet opp til fastlegen sin, og neste gang hun handler i Ræma får hun et tilbud om Nætrilett hun ikke kan si nei til. Det har ikke gått opp for Meland at absolutt ALL digital informasjon er offentlig og tilgjengelig for de som virkelig vil ha tak i den - uansett hva som blir sagt om personsikkerhet. Datainnsamling og apper handler om kontroll. BIG data er til og med viktig for vg som registrerer hvor lenge leseren er inne på nettavisen og hva de leser. Hvor lenge vil vg-journalister med få «hits» beholde jobbene sine når neste nedbemanning blir varslet?
Kontanter representerer en ide
Meland har rett i at de nye papirbitene til Norges Bank har ingen verdi i seg selv, men at seddelen representerer en ide om en gitt verdi. Og at det trenger ikke være en papirbit. Det kan være et skjell, gull eller sølv. Men skjellene som ble brukt som betalingsmiddel i tusen år, gikk ikke ut av sirkulasjon fordi de ble for tunge å bære. De ble verdiløse fordi det ble produsert for mange av dem.
Men nå er det slik at vi i våre dager forholder oss til penger – kontanter og digitale siffer. Men både seddelen jeg har i lommeboka og de digitale verdiene Meland eventuelt måtte ha på konto, faller i verdi hvert eneste år. Norges Bank legger opp til en styrt inflasjon på 3 % hvert år. Så hvorfor skal man ha tillit til en bank som jobber for å redusere de verdiene vi eier?
Et tryggere alternativ?
Mæland utbasunerer i sin artikkel at sedlene utkonkurreres av et lettere og tryggere alternativ som tar mindre plass, ikke kan forfalskes, unndras beskatning og bli borte i ran. Men er plastkort lettere å bruke enn sedler? Stort sett fungere plastkort bra, men lettere å bruke? Tja, ofte, men ikke bestandig.
Unndras beskatning …. In your dreams… Så lenge det finnes betalingsmidler, vil noen være i stand til å unndra seg beskatning. Nå er riktignok jeg bare en sosiolog (med et snev av økonomisk sosial paranoia) og ikke en økonom, men til og med jeg vet hvordan både fattig og rik klarer å undra beskatning av digitale penger. De rike klarer, ved god hjelp storbanker som DNB, å plassere penger i skatteparadis. Ja, noen blir avslørt, men det er bare toppen av isberget.
Drømmer VG-journalister om elektriske betalingsmidler?
I Astrid Melands VG-artikkel om de nye pengesedlene setter ingressen tonen for leseren med skrikende spørsmålstegn: Hva i all verden skal vi med dem? Vi har for lengst fått nye måter å betale for oss på.
Etter spørsmåltegnet setter hun i gang med å utrope kontantbrukerne som en eksklusiv gruppe og en broket forsamling. Tydeligvis distanserer Meland seg fra denne gruppen. Snart er kontanter fossiler, utbasunerer Meland 30. mai 2017! Hun har rett. Nesten alle betalingsmidler som noensinne har eksistert, er etter hvert blitt erstattet av noe nytt. Kaster hun et blikk på Norges monetære historie, vil hun kanskje oppdage at vi har brukt og forkastet svært mange betalingsmidler og verdibærere opp gjennom århundrene. Merkelig nok så er to av de eldste fremdeles i bruk over hele verden: Sølv og gull. Sannsynligvis kommer disse metallene til å overleve som verdibærere både Norges Banks nye sedler og Melands digitale betalings enheter.
Kuer er også ålreite dyr
For å klargjøre sitt syn på kontanter og andre typer betalingsmidler, lurer hun i artikkelen på hva en ku kostet før pengesedlene kom. Det varierer fra kultur til kultur selvsagt, men historisk spilte kuer kanskje en rolle i dannelsen av det vi i dag kjenner som penger: Bronse-barrer som er funnet på bunnen av Middelhavet er formet som oksehuder, og det latinske ordet pecunia (penger) var knyttet til ordet pecus (kyr). Dermed har vi en teori som formidler at alt blir verdimessig målt opp imot en ting. For de gamle grekere og romere var det kyr, og for oss er det, 17 år inn i det 21. århundre, både analoge sedler og digital valuta.
Endetidstegn
Jeg må si at jeg nesten blir forelsket i den deilige beskrivelsen hun gir av mitt nåværende og framtidige bruk av kontanter: Det er et endetidstegn når man må være kriminell eller numismatiker for å kjenne igjen en tusenlapp. Tenk at jeg snart er eksklusiv, brokete og snart kriminell! Jeg kan bare flire i skjegget og si at jeg liker beskrivelsen. Jeg føler meg lykkelig over å ikke tilhøre Snowflake generasjonen. Og bare for å si det, stakkars den ungen som ikke kjenner igjen en tusenlapp fra bestefar og resirkulerer den sammen med pappas snart like fossile papiravis – en slik som Meland produserer i jobben sin.
Til og med presteskapet, som er blant Norges høyest utdannede, er i Melands øyne så ignorante at prestene snart ikke vil gjenkjenne en hundrings. Og at prestene vil, i likhet med Meland, bare bruke Vipps, Ræma-app, Coop-app, Ruter-app og NSB-app. Den dagen hvor de geistlige ikke vil gjenkjenner og ta imot penger i enhver form vil aldri komme!
BIG Data
Uansett, heldige kvinne, sier jeg. Fri for det minste snev av sosial paranoia bryr hun seg ikke om at ovennevnte app-leverandører eventuelt vil rive hennes persondata i filler, koble det mot annen tilgjengelig data og vipps… så er den psykologiske profilen til Meland partert og lagret sammen med millioner av andre som har latt seg forføre av appene. Jeg lurer på om Meland kan garantere at det ikke finnes, det på dataspråket kalles bakdører, inn i appene hennes? I ett scenario kan hun «bli veid og funnet for tung» med appinfo hun lastet opp til fastlegen sin, og neste gang hun handler i Ræma får hun et tilbud om Nætrilett hun ikke kan si nei til. Det har ikke gått opp for Meland at absolutt ALL digital informasjon er offentlig og tilgjengelig for de som virkelig vil ha tak i den - uansett hva som blir sagt om personsikkerhet. Datainnsamling og apper handler om kontroll. BIG data er til og med viktig for vg som registrerer hvor lenge leseren er inne på nettavisen og hva de leser. Hvor lenge vil vg-journalister med få «hits» beholde jobbene sine når neste nedbemanning blir varslet?
Kontanter representerer en ide
Meland har rett i at de nye papirbitene til Norges Bank har ingen verdi i seg selv, men at seddelen representerer en ide om en gitt verdi. Og at det trenger ikke være en papirbit. Det kan være et skjell, gull eller sølv. Men skjellene som ble brukt som betalingsmiddel i tusen år, gikk ikke ut av sirkulasjon fordi de ble for tunge å bære. De ble verdiløse fordi det ble produsert for mange av dem.
Men nå er det slik at vi i våre dager forholder oss til penger – kontanter og digitale siffer. Men både seddelen jeg har i lommeboka og de digitale verdiene Meland eventuelt måtte ha på konto, faller i verdi hvert eneste år. Norges Bank legger opp til en styrt inflasjon på 3 % hvert år. Så hvorfor skal man ha tillit til en bank som jobber for å redusere de verdiene vi eier?
Et tryggere alternativ?
Mæland utbasunerer i sin artikkel at sedlene utkonkurreres av et lettere og tryggere alternativ som tar mindre plass, ikke kan forfalskes, unndras beskatning og bli borte i ran. Men er plastkort lettere å bruke enn sedler? Stort sett fungere plastkort bra, men lettere å bruke? Tja, ofte, men ikke bestandig.
Unndras beskatning …. In your dreams… Så lenge det finnes betalingsmidler, vil noen være i stand til å unndra seg beskatning. Nå er riktignok jeg bare en sosiolog (med et snev av økonomisk sosial paranoia) og ikke en økonom, men til og med jeg vet hvordan både fattig og rik klarer å undra beskatning av digitale penger. De rike klarer, ved god hjelp storbanker som DNB, å plassere penger i skatteparadis. Ja, noen blir avslørt, men det er bare toppen av isberget.
Vanlige lønnstakere kan på enkel måte flytte digitale penger over til momsfrie gull- og sølvpenger de får kjøpt over disk i Oslo. Merverdiavgiften er dermed unndratt til tross for at både Tolletaten og Skatteetaten sier gull investerings-mynter er momspliktige. Man kan dessuten investere i eiendom, kjøpt av venner for slikk og ingenting, diamantsmugling har blitt forsøkt av norsk politiker, aksjer, fond, kunst etc …. You name it. Er du rik nok, kommer du skattemessig unna med mye uansett om det er papirpenger eller siffer i en datamaskin.
Mange er svært rasjonelle
Meland siterer multimillionæren Hegnar: Det er trygt å ha litt kontanter, og journalisten kontrer Hegnars uttalelse med Men hvorfor det egentlig? Når strømmen går i butikken og man skal handle? Meland bør nøye lese sentralbankens begrunnelse for å fortsette med håndfaste betalingsmidler ved siden av digitale.
Men hvorfor egentlig? Jo, fordi… Ting skjer. Og hvis Meland løfter blikket over de fossile papirhaugene som ligger som forsteinede trilobitter rundt i rommet hun jobber i, og leser siste digitale nummer av Time (12.06.17), vil hun finne en liten artikkel om NASAs plan om å sende en romsonde til Solen. Det er mange grunner til at romfartsorganisasjonen sender en sonde innover i solsystemet. Én av grunnene angår digitale betalingsmidler og kan summeres i ordet Solstorm. Solstorm
Time viser til en rapport fra National Academy of Science som vurderer hva som kan skje når jorden på nytt treffes av en solstorm med tilsvarende styrke som den som traff Jorda i 1859. Akademiet estimerer at hele østkysten av USA kan bli mørklagt uten strøm et helt år. Akademiet anser også at det vil bli skader til to trillioner dollar, nærmere bestemt 17 trillioner norske kroner.
Vi er ikke forberedt!
Kanskje Meland kan spandere spalteplass på et intervju med Norges Bank? For eksempel spørre hva de skal gjøre når solstormen har rast ferdig og Norge er mørklagt over lang tid og de digitale banksystemene ligger brakk. Hvis beredskapen til Norges Bank er på høyde med resten av beredskapen i Norge, så gudene hjelpe De digitale. Og det vil skje … Det er bare et spørsmål om tid før en storstorm á la 1859-stormen treffer Jorden. Solstormen med orkans styrke er statistisk "long overdue".
Endetidstegn
Jo, jeg liker uttrykket til Meland mer og mer; Endetidstegn. Etter min mening er endetidstegnet mer i form av en solstorm, eller det nye fugleviruset H7N9. Det skal bli artig å lese hva den historieløse, digitaliserte journalisten som aldri kommer til å se en 1000-lapp vil bruke vipps’en og appene sine til uten strøm. (Vipsen konka ut 17 mai 2019). Kanskje hun bør lytte til ringreven Hegnar. Det er trygt å ha noen kontanter, og jeg gjetter at den gamle Kapital-isten både har flust med sedler, sølv og gull under madrassen.
Melands vg-artikkel: Hva skal vi med de nye pengesedlene?
Mange er svært rasjonelle
Meland siterer multimillionæren Hegnar: Det er trygt å ha litt kontanter, og journalisten kontrer Hegnars uttalelse med Men hvorfor det egentlig? Når strømmen går i butikken og man skal handle? Meland bør nøye lese sentralbankens begrunnelse for å fortsette med håndfaste betalingsmidler ved siden av digitale.
Men hvorfor egentlig? Jo, fordi… Ting skjer. Og hvis Meland løfter blikket over de fossile papirhaugene som ligger som forsteinede trilobitter rundt i rommet hun jobber i, og leser siste digitale nummer av Time (12.06.17), vil hun finne en liten artikkel om NASAs plan om å sende en romsonde til Solen. Det er mange grunner til at romfartsorganisasjonen sender en sonde innover i solsystemet. Én av grunnene angår digitale betalingsmidler og kan summeres i ordet Solstorm. Solstorm
Time viser til en rapport fra National Academy of Science som vurderer hva som kan skje når jorden på nytt treffes av en solstorm med tilsvarende styrke som den som traff Jorda i 1859. Akademiet estimerer at hele østkysten av USA kan bli mørklagt uten strøm et helt år. Akademiet anser også at det vil bli skader til to trillioner dollar, nærmere bestemt 17 trillioner norske kroner.
Vi er ikke forberedt!
Kanskje Meland kan spandere spalteplass på et intervju med Norges Bank? For eksempel spørre hva de skal gjøre når solstormen har rast ferdig og Norge er mørklagt over lang tid og de digitale banksystemene ligger brakk. Hvis beredskapen til Norges Bank er på høyde med resten av beredskapen i Norge, så gudene hjelpe De digitale. Og det vil skje … Det er bare et spørsmål om tid før en storstorm á la 1859-stormen treffer Jorden. Solstormen med orkans styrke er statistisk "long overdue".
Endetidstegn
Jo, jeg liker uttrykket til Meland mer og mer; Endetidstegn. Etter min mening er endetidstegnet mer i form av en solstorm, eller det nye fugleviruset H7N9. Det skal bli artig å lese hva den historieløse, digitaliserte journalisten som aldri kommer til å se en 1000-lapp vil bruke vipps’en og appene sine til uten strøm. (Vipsen konka ut 17 mai 2019). Kanskje hun bør lytte til ringreven Hegnar. Det er trygt å ha noen kontanter, og jeg gjetter at den gamle Kapital-isten både har flust med sedler, sølv og gull under madrassen.
Melands vg-artikkel: Hva skal vi med de nye pengesedlene?
tirsdag 6. juni 2017
Ti på topp land i gull – Frankrike
av Robert Wood - Sosiolog
Frankrike er en lettere bedugget nummer-fem land på gull-lista. Det virker som om vin, god mat og manglende evne til å lytte til folket, er kjernen for franske politikere. Franske politikere har neppe gjort annet enn å prate siden Napoleon forsøkte å bli keiser over Europa.
Med avslepen, velkledd eleganse og sjarm klarer ikke franske politikere å få fingeren ut av vinflaska og løse landets økologiske, sosiale og økonomiske problemer. Franske industriherrer er dessuten opptatt med å sende all industri ut av landet. Grunnen sies å være at de ikke klarer å konkurrere med de høye lønningene som arbeiderne krever. De føler at de trenger flere nye milliarder euro, og «Hele folket på trygd!» er en grei framtid. Den franske nasjonalgjeld vil på sikt nå Grexit-nivå, og snarere før enn senere vil landets økonomi, i likhet med resten av Euroland økonomien, kollapse.
Franske politikere snakker ikke høyt i korridorene om at landet har en nasjonal gjeld på 20 000 milliarder kroner. De hvisker ikke engang om hvordan de skal komme seg ut av gjeldsslaveriet, men som andre velstående mennesker vet de å sikre seg med gull.
Douce France
Riktignok har dette fantastiske ferielandet nesten like mye gull på lager som Italia. Men selv om landet, mot alle forutsetninger, skulle finne på å selge sine 2436 tonn gull (september 2019) til kinesere og utviklingsland, vil ikke dette monne. Multiplisert med 330 millioner kroner per tonn kan Frankrike redusere gjelden med 900 milliarder kroner. Da gjenstår «bare» en gjeld på 19 100 milliarder kroner. Ved å overtale sine venner i Den europeiske sentralbanken i Brussel til å trykke enda flere milliarder euro, kan landet muligens klare å nedbetale denne gjelden. De pengene kan Frankrike låne og bruke til å kjøpe opp eldre råtne banklån. Franske politikere er smarte … De vet at hvis Frankrike skylder én milliard kroner, har landet et lite problem, men er nasjonalgjelden på over 20 000 milliarder kroner, er det långiverne som har et problem.
Franske politikere vil også gjerne ha hjem landets gull som ligger lagret i utenlandske hvelv. Men, som nevnt innledningsvis, har franske politikere det med å prate mye over noen magnum Château Lafite-Rothschild og har glemt hva de snakket om dagen derpå.
Frankrike er en lettere bedugget nummer-fem land på gull-lista. Det virker som om vin, god mat og manglende evne til å lytte til folket, er kjernen for franske politikere. Franske politikere har neppe gjort annet enn å prate siden Napoleon forsøkte å bli keiser over Europa.
Med avslepen, velkledd eleganse og sjarm klarer ikke franske politikere å få fingeren ut av vinflaska og løse landets økologiske, sosiale og økonomiske problemer. Franske industriherrer er dessuten opptatt med å sende all industri ut av landet. Grunnen sies å være at de ikke klarer å konkurrere med de høye lønningene som arbeiderne krever. De føler at de trenger flere nye milliarder euro, og «Hele folket på trygd!» er en grei framtid. Den franske nasjonalgjeld vil på sikt nå Grexit-nivå, og snarere før enn senere vil landets økonomi, i likhet med resten av Euroland økonomien, kollapse.
Franske politikere snakker ikke høyt i korridorene om at landet har en nasjonal gjeld på 20 000 milliarder kroner. De hvisker ikke engang om hvordan de skal komme seg ut av gjeldsslaveriet, men som andre velstående mennesker vet de å sikre seg med gull.
Douce France
Riktignok har dette fantastiske ferielandet nesten like mye gull på lager som Italia. Men selv om landet, mot alle forutsetninger, skulle finne på å selge sine 2436 tonn gull (september 2019) til kinesere og utviklingsland, vil ikke dette monne. Multiplisert med 330 millioner kroner per tonn kan Frankrike redusere gjelden med 900 milliarder kroner. Da gjenstår «bare» en gjeld på 19 100 milliarder kroner. Ved å overtale sine venner i Den europeiske sentralbanken i Brussel til å trykke enda flere milliarder euro, kan landet muligens klare å nedbetale denne gjelden. De pengene kan Frankrike låne og bruke til å kjøpe opp eldre råtne banklån. Franske politikere er smarte … De vet at hvis Frankrike skylder én milliard kroner, har landet et lite problem, men er nasjonalgjelden på over 20 000 milliarder kroner, er det långiverne som har et problem.
Franske politikere vil også gjerne ha hjem landets gull som ligger lagret i utenlandske hvelv. Men, som nevnt innledningsvis, har franske politikere det med å prate mye over noen magnum Château Lafite-Rothschild og har glemt hva de snakket om dagen derpå.
fredag 2. juni 2017
Ti på topp land i gull – Italia
av Robert Wood - Sosiolog
Italia er en god nummer fire på gull-lista. Med amfetaminhøye Banca d'Italia i førersetet flår landet i sin belånte Ferrari nedover en hullete, nedslitt autostrada.
Dette tutti-frutti forgjeldede landet skylder så mye penger at italienske politikere ikke klarer å uttale sifferet uten å trekke pusten. Til tross for at landet er nær bankerott og hele folket har kurs for fattigkassa, har landet likevel tonnevis av gull på lager. 2451,8 tonn (september 2019) tilsvarer 1100 milliarder kroner.
Espresso mon amore
Uansett, det antas at landets mange banker har utestående banklån på 3600 milliarder kroner som er under mislighold. Dette truer bankenes soliditet. En bankkrise vil også true finansieringevnen til den allerede tungt belånte italienske staten. Italienske husholdninger har investert i bankobligasjoner tilsvarende 1700 milliarder kroner.
Europas råtne banker
Siden Italia i dag er medlem av EU, er også Banca d'Italia medlem av Det europeiske systemet av sentralbanker - ESSB. Denne gjengen av sentralbanker forsøker å hindre italienerne å tryne fullstendig. Ikke av medlidenhet, men av frykt for egen overlevelse. Sentralbankenes direktører vet at en total banksvikt i Italia vil føre til euro-kollaps. Nye euro trykkes opp i 100-milliontall og sprøytes inn i den spastiske, italienske økonomien uten at pasienten blir friskere. Det skal bli interessant å se om Den Europeiske Sentralbanken innser at de ikke kan piske døde hester, som Italia og PIGS landene, til å trekke Europas vaklende økonomi opp av gjørma.
Italia er en god nummer fire på gull-lista. Med amfetaminhøye Banca d'Italia i førersetet flår landet i sin belånte Ferrari nedover en hullete, nedslitt autostrada.
Dette tutti-frutti forgjeldede landet skylder så mye penger at italienske politikere ikke klarer å uttale sifferet uten å trekke pusten. Til tross for at landet er nær bankerott og hele folket har kurs for fattigkassa, har landet likevel tonnevis av gull på lager. 2451,8 tonn (september 2019) tilsvarer 1100 milliarder kroner.
Espresso mon amore
Uansett, det antas at landets mange banker har utestående banklån på 3600 milliarder kroner som er under mislighold. Dette truer bankenes soliditet. En bankkrise vil også true finansieringevnen til den allerede tungt belånte italienske staten. Italienske husholdninger har investert i bankobligasjoner tilsvarende 1700 milliarder kroner.
Europas råtne banker
Siden Italia i dag er medlem av EU, er også Banca d'Italia medlem av Det europeiske systemet av sentralbanker - ESSB. Denne gjengen av sentralbanker forsøker å hindre italienerne å tryne fullstendig. Ikke av medlidenhet, men av frykt for egen overlevelse. Sentralbankenes direktører vet at en total banksvikt i Italia vil føre til euro-kollaps. Nye euro trykkes opp i 100-milliontall og sprøytes inn i den spastiske, italienske økonomien uten at pasienten blir friskere. Det skal bli interessant å se om Den Europeiske Sentralbanken innser at de ikke kan piske døde hester, som Italia og PIGS landene, til å trekke Europas vaklende økonomi opp av gjørma.
torsdag 1. juni 2017
Ti på topp land i gull – IMF
av Robert Wood - Sosiolog
International Monetary Fund er nummer tre på 10 på topp lista med sine 2814 tonn (januar 2019). Denne tvilsomme institusjonen har så mye på lager fordi medlemslandene en gang betalte medlemsavgiften i gull.
IMF er en internasjonal organisasjon som selv påstår at den jobber for å sikre pengesamarbeide, stabilitet, vekst og internasjonal handel... og redusere fattigdom i verden. Ikke alle tror at organisasjonens ideologi settes ut i live, men at den fungerer som kanal for ressursoverføring fra fattige land til rike. Dessuten fører IMF lån fører til evig, forgjeldet avhengighet og fortsatt fattigdom.
International Monetary FuckUp
Uansett, til tross for at IMF har 2814 tonn på lager, (september 2019) lånte avgåtte finansminister Kristin Halvorsen fondet 25 - 30 milliarder norske kroner i 2009. Nåværende finansminister Siv Jensen ville ikke være noe dårligere, og i desember 2016 lånte hun fondet 69 milliarder kroner. Stortingsproposisjon 40S
Forstå det den som kan, men hvorfor skal arbeider-høyre styrte Norge låne 100 milliarder kroner til en organisasjon som allerede sitter på 12.000 milliarder kroner? Vel, ifølge Finansdepartementet trenger IMF penger som de kan låne ut til veldig fattige utviklingsland. Dette til tross for at IMF i 2009 solgte 220 – 400 tonn gull til ikke fullt så fattige u-land som India, Sri Lanka, Bangladesh og Mauritius. IMF pressemeldinger om gullsalg til fattige u-land
USA - Nr. 1 på topp 10 listen
International Monetary Fund er nummer tre på 10 på topp lista med sine 2814 tonn (januar 2019). Denne tvilsomme institusjonen har så mye på lager fordi medlemslandene en gang betalte medlemsavgiften i gull.
IMF er en internasjonal organisasjon som selv påstår at den jobber for å sikre pengesamarbeide, stabilitet, vekst og internasjonal handel... og redusere fattigdom i verden. Ikke alle tror at organisasjonens ideologi settes ut i live, men at den fungerer som kanal for ressursoverføring fra fattige land til rike. Dessuten fører IMF lån fører til evig, forgjeldet avhengighet og fortsatt fattigdom.
International Monetary FuckUp
Uansett, til tross for at IMF har 2814 tonn på lager, (september 2019) lånte avgåtte finansminister Kristin Halvorsen fondet 25 - 30 milliarder norske kroner i 2009. Nåværende finansminister Siv Jensen ville ikke være noe dårligere, og i desember 2016 lånte hun fondet 69 milliarder kroner. Stortingsproposisjon 40S
Forstå det den som kan, men hvorfor skal arbeider-høyre styrte Norge låne 100 milliarder kroner til en organisasjon som allerede sitter på 12.000 milliarder kroner? Vel, ifølge Finansdepartementet trenger IMF penger som de kan låne ut til veldig fattige utviklingsland. Dette til tross for at IMF i 2009 solgte 220 – 400 tonn gull til ikke fullt så fattige u-land som India, Sri Lanka, Bangladesh og Mauritius. IMF pressemeldinger om gullsalg til fattige u-land
USA - Nr. 1 på topp 10 listen
Abonner på:
Innlegg (Atom)