av Robert Wood - Sosiolog -
Metallsøkere kan havne i etiske dilemma når de finner verdifulle, historiske objekter av gull.
Skal de levere inn objektet og få smuler av myndighetene? Og hvorfor dele pengene med grunneieren som tilfeldigvis har eiendomsretten til jorden akkurat på dette tidspunktet i historien? Hvorfor ikke bare smelte gullet og få gullpris for metallet eller selge gullringene en etter en i London? I en artikkel på NRK – Trøndelag skrives: Det ble stor oppmerksomhet omkring gullfunnet til Magnus Meistad i fjor sommer. I Skaun fant han nesten 400 gram reint gull ved hjelp av detektoren, gullringer som ble brukt som betalingsmiddel i noen hundreår etter Kristi fødsel. Nå har Vitenskapsmuseet kommet fram til at han skal få 155.000 kroner i finnerlønn, som igjen deles med grunneieren.
Med dagens gullpris til 342 kroner per gram ville 395 gram 999,9 rent gull koste 135 000 kroner over disk. Vitenskapsmuseet har gjort det eneste riktige; Tilbudt Meistad en reell pris for gullet og noen vekslepenger for det historiske funnet. I og med at de historisk viktige ringene sannsynligvis er mye mer verdt enn 155 000 på samlermarkedet er det viktig at de utbetalende myndighetene også tar hensyn til historisk verdi i framtiden. NRK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar