Sølv Panda mynt fra Kina

En myntanmeldelse av Robert Wood 
Du kjøper ikke en 30 grams Panda sølvmynt til 190 kroner bare for sølvet. Du kjøper den også fordi det er en flott mynt å ha i en samling.

I Norge kjøper man investeringsmynter i sølv istedenfor barrer. Dette fordi selskapene som selger disse myntene er fritatt for merverdiavgift. En investeringsmynt kommer i mange fasonger, men de fleste er runde. Felles for dem alle er at de først og fremst kjøpes for sølvets skyld, men for noen investorer har disse myntene samleverdi. Dessuten finnes det samlere som samler på investeringsmynter. Dette fordi moderne investeringsmynter er små kunstverk og rimelige. Noen av dem er i en klasse for seg selv. En slik mynt er den kinesiske Panda mynten.



Panda 2019
Motivet i årets pandamynt består av en binne med unge. Panda mamma omfavner barnet i labbene og har lite smil rundt munnen. Panda ungen ligger på ryggen og smiler tilbake fra mors trygge favn. 2019-utgivelsen er så sukkersøt som det er mulig å bli. Kunstneren har uhemmet spilt på panda-søthet. Det finnes ikke snev av rovdyr og villskap, men noe annet ville vært rart. Alt i alt er dette et godt motiv som vil tiltale mange.
   Pandamotivet endrer seg fra år til år, men baksiden viser alltid Himmelens tempel og sentrert på toppen er det preget: 中华人民共和国 – Folkerepublikken Kina. På bunnen står det vestlige årstallet, ikke det kinesiske, Grisens år.
   Panda mynten kom på markedet i 1983 og kinas myndigheter garanterer for kvaliteten. Det vil si at 2019 utgaven består av 999/1000 rent sølv. Kinesiske Pandamynter er penger i Kina, men i Norge oppfatter både Tolletaten og Skatteetaten dem som metall og ikke som gyldig betalingsmidler. Ved egenimport må du betale merverdiavgift. Årets Pandamynt er å få kjøpt hos Tavex i Oslo.
Krim, gull og annet

Marshall McLuhan er ikke død

av Robert Wood - Mediesosiolog
Gutenberg gjorde alle til lesere.. Datamaskinen gjorde alle til forfattere. Skriveren gjorde alle til forleggere. Internett gjorde alle til informasjon spredere.

The Medium is still the Message
Mediefologorsker Marhall McLuhan lanserte uttrykket The Medium is the message. Han mente at forskjellige typer medier danner symbioser med budskapet. Selve mediet påvirker hvordan budskapet oppfattes og oppleves av mottageren.

Videre mente han at selve mediet påvirker samfunnet i kraft av, både den rollen mediet innehar og selve innholdet mediet leverer til mottageren.

Fornuftens vakthund er dopet

I boken Understanding Media, beskriver McLuhan innholdet i mediet som et velsmakende kjøttstykke som innbruddstyven bruker til å distrahere fornuftens vakthund. Med dette mente han at folk har en tendens til å fokusere på det mest opplagte for å tilegne seg informasjon, dvs. innholdet. Men, i denne prosessen legger folk ikke merke til de strukturelle forandringene som påvirker livene våre over lengere tid.
   Et godt eksempel moderne strukturendring er mobiltelefonen. Generasjon Z, for Zombie, subber rundt i gatene med øynene klistret til den høyoppløselige skjermen. Teknologien bestemmer hvordan man skal bevege seg.
   Og, mens samfunnets verdier, normer og måter å gjøre ting på endrer seg på grunn av teknologien blir man oppmerksom på de sosiale implikasjonene til mediet. Mediet er Budskapet og man begynner å diskutere medienes iboende egenskaper.

New wrappings – Same shit
Det er ingen som gidder å sensurere aviser lenger. Det klarer avisredaksjonene, stort sett, godt selv. Journalistene får ikke lov til å gå i dybden på viktige samfunnssaker, de krysskobler sjelden hendelser som hører sammen og burde utfylle hverandre. Dessuten blir saker dårlig fulgt opp etter at den første nyhetens interesse selges dårligere.
   NRK er så stueren at knapt noen husker hva som har blitt sagt minutter etter at ordene er ytret. Dagsnytt atten er et godt eksempel på hvordan et radioprogram kan kombineres med TV. Innholdet i Dagsnytt atten som frittstående radioprogram er noe annet enn Dagsnytt atten med deltagerne på skjermen. Ordene til debattantene supplementers med kroppsspråk, ansiktsuttrykk, holdninger mm.
   Internett innehar både avisene, radioens og fjernsynets iboende egenskaper. Dessuten er internettets mangfoldige kombinasjonsmuligheter toveis, treveis og/eller mange flere veis. Akkurat som for avisene og radiokanalene egner nettets mange kanaler seg godt til spredning av informasjon enten den er sann eller ikke, eller sann for noen og usann for andre. Man kan godt si: Det finnes ingen sannhet, inkludert denne påstanden.

Nyheter, hackere og psykotiske algoritmer
Når ny teknologi omsider stiger opp til mediehusenes overflatiske bevissthet griper journalistene fatt teknologien og korsfester den i sine mest forvridde og ekstreme former. Etter de store oppslagene har florert noen dager i dagspressen har tiden kommet for debatter i Dagsnytt atten, Torp og Alltid nyheter med flere.
   Motstridende synsvinkler konstrueres kunstig opp mot hverandre og skrekkvisjonene diskuteres og skrikes i mikrofonen. Landskapet rundt de nye teknologiene glemmes og når det kommer et stykke kan ikke all verdens debatter gjøre noe fra eller til med den nye teknologien. Den er der enten debattantene liker den eller ikke. Den er der uansett hva som sies eller skrives.
   Medienes iboende trang til å spissformulere negative vinklinger presses fram av behovet for høye opplag og flest mulige klikks and likes. Plastikk fyller verdenshavene, forteller mediene! Ja, og hva så? Ingenting vil bli gjort med det. Plasten ingen vil ha
   Samtidens debatter føres ut fra frykt. Deltagerne snakker ut fra sine egne små båser. Man frykter forurensing, ny genteknologi. Man frykter for at kravløse industri-roboter skal overta arbeids-plassene. Man frykter for at videovold og agressive skytespill skaper ukontrollerbar ungdom.
   Et typisk eksempel på tidens frykt er medienes oppslag om avansert netteknologi. Vi leser og fortelles om skruppelløse kinesiske, datahackere som infiltrerer landets datamaskiner og høster livsviktig informasjon om alt og alle. Få, hvis noen medier, forteller om Norges godt skjulte offentlige hacking av andre land. Selvfølgelig gjør ikke prektige nordmenn slikt for i Norge er sauer allrighte dyr. Undersøkende og avslørende journalistikk som går i mot Norges sikkerhetspolitiske interesser er utenkelig. Man kan risikere å miste pressestøtten hvis man konfronterer de som styrer pengesekken for hardt.

Kontroll og straff

Uansett, store medieoppslag skaper igjen krav om kontroll og straff av disse pengegrådige, elektroniske anarkistene som for eksempel Amazon, Facebook og Google. Selskaper som ikke finner seg i å underordne seg nasjonalstatenes regelverk og oppsyn. Kontroll blir et moteord for at målet skal rettferdiggjør midlet.
   Overvåkings-politiet ønsker å forby avlyttingssikre telefoner diktert ut fra politisk frykt for hva folk kan snakke om. Politikerne påstår at diskusjonen dreier seg om muligheten for å avsløre terrorister, narkolangere og klåfingra Me-too grafsere. Andre, som for eksempel Datatilsynet, vil hevde at det dreier seg om friheten til å føre en privat samtale. Det er fristende å minne om McLuhan påstand om at det er teknologien og ikke politikerne som skaper frihet.
   På vippepunktet mellom store oppslag og avsporte debatter balanserer ny teknologi på sverdeggen, Ta for eksempel kunstig intelligens. Matematikerne vurderer ikke konsekvenser av hva algoritmene deres kan forårsake av kontroll og undertrykkelse. Medieoppslagene følger opp med innhold om de forferdelige konsekvensene av visse typer algoritmer. Hvordan algoritmene kan brukes til å overvåke og manipulere. Dermed fyrer mediene opp under redsel og avsky for teknologien algoritmene representer. Mottagerne av budskapet glemmer, som McLuhan i sin tid ville at mottagerene skulle gjøre: Se på landskapet rundt nyvinningene!
   Kan algoritmene brukes til noe om gagner menneskeheten? Mediene skapes avstand til  mennesker som ellers kunne ha dratt nytte av teknologiens muligheter til å vinne nye erfaringer, skaffe seg økt kunnskap, og komme seg vekk fra blokkleilighetens ensomme isolasjon.
krim, tegneserier og annet

Australian Silver Kookaburra

by Robert "Birdwatcher" Wood
Many countries got a National bird they honor before they go extinct in the global heat up. Norway got the Fossekallen and Australia got the Kookaburra



The Australians know how to honor their native animals and Perth Minth honor the Kookaburra by presenting this interesting bird on one ounce silver coins. The Kookaburra coin is a bullion coin which you buy because it is a value carrier in silver. But still, many collectors collect bullion coins since they are both relative inexpensive and quite often a nice piece of artistic craftmanship. Wikipedia presents the coin: Silver Kookaburra The coin can be bought at Tavex

Gull som strategisk investering

av Robert Wood – Sosiolog -
Vi har ingen åpenlys gull-kultur i Norge. Nordmenn flest tenker ikke gull når de investerer i banksparing, aksjer, verdipapirer, fond og eiendom.

For to-hundre år siden hadde vi en sølv-kultur i landet. Klisjeen, Sølv er et edelt malm, var alt annet enn en klisje for bønder, borgerskapet og makteliten. Sølv var synonymt med sikkerhet. Det var sølv den nyopprettede Norges Bank krevde inn med tvang, ved hjelp av lovens forlengede arm – futen. Sølv skulle danne grunnlaget for riksbankens monetære politikk. Sølv skulle ligge trygt i bankens hvelv som landets valutareserver. En garanti mot inflasjon og verdiløse papirpenger.
   Norges Bank hadde en gullreserve som ble solgt unna i 2004. Argumentasjonen fra sentralbanksjefen var at Norge ikke lenger trengte gull som en del av valutareservene. Oljefondet hadde oljeinntektene i aksjer, verdipapirer, fond og noen bygninger i London. Gull er noe sentralbankene i øst og u-land investerer i. Et av argumentene var at Norge var for rikt til å feile og det var dermed unødvendig å investere oljepenger i det skinnende, til dels, ubrukelig metallet.

Gull som strategisk pengeplassering
Gullprodusentene har sin talsorganisasjon, World Gold Council, som har til oppgave å fremme sine medlemmers agenda, det vil si gull i alle metallets aspekter. I et nyhetsbrev ble det argumentert for at fond burde vurdere gull som en del av sine investeringer. Organisasjonen viser til en analyse og vurdering av hva det vil innebære for et pensjonsfond å investere 2%, 5% og 10% andel av fondets ressurser i gull. Kort sagt, argumenterte WGC for at pensjonsfondene ville oppnå høyere avkastning og høyere sikkerhet.
   Pensjonsfond en ting, og samme analysen gjelder bare delvis for vanlige folks investeringer. Men de fire argumentene WGC presenterte er likevel interessante for folk flest: Gull som langtids-investering. Gull kan redusere tap. Gull er lett omsettelig. Gull kan gi bedre soliditet.

Gull som langtids investering
Uansett hvordan man snur og vender på det stiger gull i verdi. Verdien beregnes i amerikanske dollar og i skrivende øyeblikk, 07.02.2019, selges en ounce (31,103 gram) for U$D 1306. I løpet av siste 12 måneder var gullet på sitt laveste med U$D 1173 og på sitt høyeste med U$D1353. Norske gullkjøpere må ta hensyn til valutakursen for U$D og en ounce gull koster i Norge i dag ca. 11 700 kroner.

Gull kan minske tap
Hvis gull utgjør 10 % av totalbeløpet av investeringene vil, som regel, det gylden metallet fungere som en motvekt til børsfall. Gull fungerer som en kontraindikator, en trygg havn mot inflasjon, kursfall og geopolitisk spenning. Dessuten er metallet verdensomspennende akseptert som verdibærer. Kort oppsummert. Gull stiger i pris, som regel, når verdensfreden er usikker og aksjemarkeder stuper.

Gull er lett omsettelig?
Akkurat på dette punktet strides de lærde. Gull er lett omsettelig for storinvestorer som kjøper og selger gull over børsene i London, New York, Tokyo og Shanghai. Her er det bare snakk om tall som flyttes mellom datamaskiner. Man ser aldri gullet som (i teorien) skal ligge trygt forvart i bevoktede hvelv. Kjøp og salg av gull du kan holde hånden (fysisk gull) i Norge er eller ikke vanskelig. Problemet, for den vanlige mann, er at firma som kjøper og selger metallet tar forholdsvis høye premiums både ved kjøp og salg. Gullprisen må stige betraktelig hvis det skal lønne seg å selge fysisk gull. En annen sak er forholdet til uklare beskatningsregler og forhold til selvangivelsen av gullet man eventuelt var i besittelse av på slutten av året. Kontakt gjerne Skatteetaten, men regn ikke klare svar.

Gull kan gi sikkerhet
Et gammelt ordtak sier at man ikke skal legge alle eggene i samme kurv. Oversatt til finansspråk betyr det at man bør spre investeringene sine på flere felt hvis dette er mulig. Banksparing er for tiden en vits. Det koster penger å ha penger i bankene. De er ikke villige til å gi gode renter og henviser til de må følge rentesatsen som Norges bank fastsetter. Nordmenn er glade i fond og legger gjerne eggene sine i forskjellige typer fond. Dette fungerer bra så lenge det ikke oppstår et større børskrakk. Noen har lagt til side litt kontanter, men det er stort sett 50+ som tenker papirpenger. Andre igjen har kjøpt gull og sølv de har gjemt i madrasser og pengeskap. Uansett hvordan man snur og vender sier Pengegaloppen alt: Ja, de penga, ja de penga er til bekymring for fattig og for rik.

Gold Hub
Hvis du kan tenke deg å lese analysen i sin helhet kan den lastes ned https://www.gold.org/goldhub Man må registrere seg, men er man interessert i gull som tillegg til andre pengeplasseringer er World Gold Council nyhetsbrev interessant lesing. Uansett, er det viktig å ha i bakhodet at ting er ikke så enkelt som interesseorganisasjoner fremstiller virkeligheten.

Dragen vender tilbake

av Robert Wood - Myntanmeldelse
Dragemynten 2019 fra Perth Mint har kommet til Norge. Den rektangulære mynten med dragemotiv har alt norske mynter mangler av eleganse og design

Ledelsen i Norges Bank tror ikke at mynter kan være god markedsføring som reklame for Norge. Myntsamlere som fokuserer på nye mynter må vende seg til utlandet for å finne spennende motiver. Canada og Australia har skapt tusenvis av arbeidsplasser ved å fremme salget av samle- og  investeringsmynter. Den rektangulære dragemynten av gull og sølv er et godt eksempel på hvordan det virkelig kan gjøres. Det interessante med drager er at de også finnes i norske eventyr som voktere av gull og sølv.

Den kinesiske dragen
Kineserne elsker dragemotiver da det legendariske dyret er et symbol på makt, styrke, rikdom og lykke. 2019 årgangen er preget med en vekt på 1 oz (31,103 gram) bestående av 99,99% rent gull og 99,99% rent sølv.
    Gullmynten får et opplag på 20 000 og sølvmynten får et opplag på 250 000 tusen. Høye opplag som ovennevnte gjør at myntene aldri får noen samleverdi i kraft av sin skjeldenhet, men man må ikke glemme at dette er bullion mynter, invensteringsmynter, man investerer i kraft av metallverdien.
   Men likevel, for samlere som samler på investeringsmynter er dragemynten vel verdt å kjøpe noen eksemplarer. Spesielt er sølvmynten et godt kjøp hvis man ikke har råd til en drage av gull. 

   The mythical creature’s serpentine body shape is portrayed alongside a luminous or flaming pearl, a symbol of wisdom and enlightenment, on a background featuring cloud motifs which allude to the benevolent Dragon’s power over weather and water.  Australsk rektangulær dragemynter 2019
Krim, tegneserier og annet

Sølv under kirkegulvet

av Robert Wood - sosiolog
I kong James Bibel blir gull omtalt 417 ganger, sølv 320 ganger og ordet penger 140 ganger. Et gjennomgangstema er at gull og sølv blir sett på som symboler på virkelige verdier.

Det er ikke bare i Bibelen edle metaller er viktige, gull er også et gjennomgangstema for katolske kirker. Jo rikere kirkene og katedralene er, desto mer gull vises fram. Pavekirkens enorme ansamling av gull og jordeiendommer var en av årsakene til reformasjonen, men i middelalderen hadde Pavekirken fremdeles enerett på Livet og Livet etter døden.

Ja til kontanter

Hovedsakelig dreide det seg om Frelse, frelse fra pinen i Skjærsilden. Folk trodde at kirkens menn, som hadde bedre kontakt med Gud, kunne formidle bønner til Ham. Forhåpentligvis ville riktig type og riktig mengde bønner lutre sjelen og forkorte pinen før Oppstandelsen. Og siden folk flest levde et syndefullt liv, enten de ville eller ikke, skadet det ikke å ofre penger til kirken. Først og fremst sølvpenger fra allmuen. Ofringen ble hovedsakelig gjort i kirkene, men da Peterskirken skulle bygges, trengte Paven store mengder gull og sølv for å betale for herligheten. Dermed ble ideen om at man kunne kjøpe ut døde sjeler lansert. Barnelærdom fra kristendomstimene dreide seg blant annet om Johann Tetzel, en tysk munk fra Leipzig som begynte å forkynne pengenes avlat i 1516. Forkynnelsen gikk ut på at de avdøde ikke lenger bare kunne reddes ut av anger og bot. Kontanter ville også hjelpe. Man kunne kjøpe seg til Avlat, og Tetzel ropte på torget: 
- Når pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer.



Penger og frelse
Mye av handelen i middelalderen dreide seg om naturalhusholdning og varebytte, men ifølge en artikkel av Yngve Vogt i tidsskriftet Apollon nr. 3 – 2018, legitimerte Frelsen mynter som betalingsmiddel og da først og fremst små sølvmynter. I Norge har man funnet 10 300 mynter fra årene 1180 – 1320. Bare i Lom stavkirke er det funnet 2300 mynter. Disse er funnet under kirkegulvet og er antakelig blitt mistet idet den troende skulle legge pengene i kollektkisten. Artikkelen kan lastes ned fra Apollon
   Er man interessert å lese mer om forskningsprosjektet Frelsens økonomi i Middelalderen, sjekk ut Kulturhistorisk museum: Kulthuhistorisk museum - Forskningsprosjekt: Frelsens økonomi i middelalderen

Steve Jobs og differensialmaskinen

av Robert Wood - Sociologist -
Steve Jobs og differensialmaskinen

Vit, O leser, at i løpet av årene fra verdens første elektroniske datamaskin – ENIAC - så dagens lys i 1946 til IBMs nye vidundermaskin - Deep Blue - vant sitt første partiet sjakk mot verdensmesteren Karpov, kom Steve Jobs Xerox teknohall. Han var en drømmer som søkte kunnskap om hvordan kjempens magiske maskin forvandlet 0 og 1 til et lesbart grensesnitt.
   Unge Jobs ville gjerne lære hemmeligheten så han selv kunne kle sin egen fortryllende jomfru, Apple Macintosh, et enda vakrere grensesnitt. Men kjempen Xerox nektet drømmeren innsyn i sin myteomspunnende programvare.
   Jobs visste råd... Rett under nesen til den selvsikre kjempen stjal han idéen om det grafiske grensesnittet. Snart hadde han lagt jordens maskinelskere under sine velskodde føtter og for alltid fordrevet de dragegrønne bokstavene fra monokrom skjermen.
   Vit, O leser, at det var slik Windows ble skapt – ikke av monopolisten Bill Gates, men av drømmeren Steve Jobs.

 - Digitalis Magick