Kongsberg Sølvverk var i drift fra 1623 til 1958. Det vil si 335 år. 300 000 årsverk ble utført, og 1,3 millioner kilo sølv ble tatt ut av fjellet.
Fantastisk, vil mange si. Godt over 1 300 000 kilo er en anselig haug skinnende metall. Men stopp! Er det så mye når man tar i betraktning at det dreier seg om 335 år? Dividerer vi 1 300 000 kilo med 335 år, får vi i gjennomsnitt 3 880 kilo sølv per år i de årene som gruvene har eksistert. Selvfølgelig har mengden per år variert, men likevel indikerer tallet at her er det ikke snakk om enorme mengder. Dividerer vi 1 300 000 kilo med 300 000 årsverk, får vi 4,3 kilo sølv per årsverk.
139 sølvmynter
Troy ounce (31,1 gram) er en vektenhet som benyttes ved sølvmynter. Konverterer vi 4,3 kilo sølv per årsverk til vektenheten troy ounce, får vi en gjennomsnittlig produksjon på 139 ouncer per årsverk. Sagt med andre ord: 139 sølvmynter.
En 1 ounce sølvmynt koster per 15. juni 2019 ca. 156 kroner. Det betyr at gruvene på Kongsberg og deres årsverk på 139 sølvmynter (4,3 kg) representerer 21 648 kroner.
Kjøpte du en 1-kilo sølvmynt på ovennevnte dato, kostet den 4 800 kroner. Multipliserte du dette beløpet med ovennevnte 4,3 kilogram, ville du betalt 20 640 kroner. Med andre ord, du kunne ha kjøpt et helt årsverk sølvproduksjon for et beløp som ligger nærmere en lav netto månedslønn i dag. Sølv har sunket i verdi og holdes for tiden kunstig lav av internasjonale banker som manipulerer sølvprisen.
Troy ounce (31,1 gram) er en vektenhet som benyttes ved sølvmynter. Konverterer vi 4,3 kilo sølv per årsverk til vektenheten troy ounce, får vi en gjennomsnittlig produksjon på 139 ouncer per årsverk. Sagt med andre ord: 139 sølvmynter.
En 1 ounce sølvmynt koster per 15. juni 2019 ca. 156 kroner. Det betyr at gruvene på Kongsberg og deres årsverk på 139 sølvmynter (4,3 kg) representerer 21 648 kroner.
Kjøpte du en 1-kilo sølvmynt på ovennevnte dato, kostet den 4 800 kroner. Multipliserte du dette beløpet med ovennevnte 4,3 kilogram, ville du betalt 20 640 kroner. Med andre ord, du kunne ha kjøpt et helt årsverk sølvproduksjon for et beløp som ligger nærmere en lav netto månedslønn i dag. Sølv har sunket i verdi og holdes for tiden kunstig lav av internasjonale banker som manipulerer sølvprisen.
32 ouncer = en kilo sølv
1 300 000 kg x 32 ouncer = 41 600 000 ouncer x 134 kroner = 6 489 600 000 kroner.
Dividerer vi totalbeløpet på 335 års arbeid, får vi en årsomsetning på 19 371 940 kroner i gjennomsnitt. 19 millioner er ikke akkurat en fantastisk omsetning når direktøren i Vy-gruppen AS (Vy) får seks millioner i årslønn, og konserndirektør Bjerke i DNB får en bonus på 10 millioner kroner av sitt gavmilde bankstyre.
Uansett, et regnestykke som ovennevnte kan ikke sammenlignes direkte med dagens priser. Svært mye endret seg av verdivurderinger i løpet av de 335 årene utvinningen pågikk. Men utregningen viser at det ikke ble utvunnet mye sølv per år, og at verdien av sølvet sett med dagens øyne er lav.
Sølv eller gressløk?
Så hvorfor denne analysen av sølvproduksjon og priser? Flere grunner… Det er mange elementer som påvirker verdisettingen, blant annet våre tanker, kulturelle oppfatninger og refleksjoner rundt sølv.
Hvis du i midten av 2019 sammenlignet sølvverdien med varer du kan plukke fra hyllene på ethvert supermarked, er sølv ikke dyrt. Prisen på en 1-kilo sølv australsk Koala-mynt 13. juni 2019 var 4 800 kroner, og én kilo tørket gressløk i glass kostet 10 000 kroner i lavprisbutikken på hjørnet.
Hva ville du ha valgt hvis du hadde ti tusen kroner til disposisjon? 1 kg skinnende sølv eller 1 kg tørket gressløk? Én kilo-sølvmynt gjør seg bra på skrivebordet som papirvekt og som verdibærer i dårlige tider. Gressløk kan du bruke til å lage god mat. Kort sagt, moderne mennesker lider av den oppfatning at sølv er et kostbart metall. Vi lever fremdeles med en kollektiv illusjon som henger igjen fra gamle dager. Fra den gangen sølv kostet mye i forhold til hva slavene på Kongsberg Sølvverk fikk betalt for blodslitet i kongens gruver.
1 300 000 kg x 32 ouncer = 41 600 000 ouncer x 134 kroner = 6 489 600 000 kroner.
Dividerer vi totalbeløpet på 335 års arbeid, får vi en årsomsetning på 19 371 940 kroner i gjennomsnitt. 19 millioner er ikke akkurat en fantastisk omsetning når direktøren i Vy-gruppen AS (Vy) får seks millioner i årslønn, og konserndirektør Bjerke i DNB får en bonus på 10 millioner kroner av sitt gavmilde bankstyre.
Uansett, et regnestykke som ovennevnte kan ikke sammenlignes direkte med dagens priser. Svært mye endret seg av verdivurderinger i løpet av de 335 årene utvinningen pågikk. Men utregningen viser at det ikke ble utvunnet mye sølv per år, og at verdien av sølvet sett med dagens øyne er lav.
Sølv eller gressløk?
Så hvorfor denne analysen av sølvproduksjon og priser? Flere grunner… Det er mange elementer som påvirker verdisettingen, blant annet våre tanker, kulturelle oppfatninger og refleksjoner rundt sølv.
Hvis du i midten av 2019 sammenlignet sølvverdien med varer du kan plukke fra hyllene på ethvert supermarked, er sølv ikke dyrt. Prisen på en 1-kilo sølv australsk Koala-mynt 13. juni 2019 var 4 800 kroner, og én kilo tørket gressløk i glass kostet 10 000 kroner i lavprisbutikken på hjørnet.
Hva ville du ha valgt hvis du hadde ti tusen kroner til disposisjon? 1 kg skinnende sølv eller 1 kg tørket gressløk? Én kilo-sølvmynt gjør seg bra på skrivebordet som papirvekt og som verdibærer i dårlige tider. Gressløk kan du bruke til å lage god mat. Kort sagt, moderne mennesker lider av den oppfatning at sølv er et kostbart metall. Vi lever fremdeles med en kollektiv illusjon som henger igjen fra gamle dager. Fra den gangen sølv kostet mye i forhold til hva slavene på Kongsberg Sølvverk fikk betalt for blodslitet i kongens gruver.
Kongens gruve
Under fjellene finnes sølv og gull, men under nattehimmelen, sult og kulde.
En tidlig vårmorgen går Knut opp til Kongens Gruve. Nok en dag med hardt slit ligger foran han. Enda en dag skal han inn i den mørke gruven for bryte sølvmalm for kongen i Danmark. Hadde ikke betalingen vært så dårlig, røyken fra fyrsettingen så voldsom, hadde dette vært arbeid å leve av. Det var allerede fraktet godt med setteved til strossen han arbeidet på. Den var pent stablet og brant livlig. Og så fort det var mulig å komme inntil den glovarme fjellveggen når veden var brent opp, ville han og de andre gå løs på steinen med kilhakke og ortmeisel. Hvis bare ikke berget hadde vært så hardt i dette Herrens år 1653. Nå klarte de bare en fingerbredde om dagen. Knapt en fot om måneden. Nei, de som hadde sin egen gård, levde et bedre liv enn han.
Bergtatt av sølvet
Ovennevnte tankespinn er en blek skygge av hvordan gruvearbeideren slet for å overleve. Riktignok er det forskjeller på da og nå både når det gjelder arbeidsvilkår og sikkerhet, men mange steder i verden er arbeidsbetingelsene like elendige som de var i Norge i gamle dager.
Direktørens håp
Men det var ikke bare arbeiderne som slet. Direktøren for Kongens gruver hadde sitt å slite med. I budsjettet for driftsåret 1917 – 18 håpet direktøren for Kongsberg Sølvverk at sølvproduksjonen ville bli 12 000 kilo, men han endte opp med bare 8 505 kilo.
Prisen på sølv under krigsårene var gode, og i 1917 lå den tett oppunder 110 kroner per kilo. Inflasjonsjustert med SSBs (Statistisk Sentralbyrå) konsumpris kalkulator tilsvarer dette 4 100 kroner i 2019. Og som nevnt ovenfor koster en kilo rent sølv over disk i Oslo 4 800 kroner i 2019.
I 1917 tjente på sin side gruvearbeideren 1 500 kroner i året. Inflasjonsjustert tilsvarer dette en årslønn på ca. 52 000 kroner i 2019, det vil si en månedslønn på 4 300 kroner. Sett med moderne øyne var gruvearbeideren dårlig betalt uansett hvordan og med hva man sammenligner arbeiderenes årslønn for 100 år siden.
Direktørens dilemma
Direktøren måtte videreselge 14 kilo for å dekke arbeidslønnen til én gruveansatt i 1917. Da det ikke drives utvinning av sølv i dagens Norge, grep jeg fast i årslønnen gruvearbeidere fikk for å grave fram miljøødeleggende kull på Svalbard. Forsiktig vurdert ser det ut som de tjener ca. 450 000 kroner etter 19 % skatt. Med andre ord en tidobling i lønn i løpet av nesten 100 år for en gruvearbeider
Direktøren måtte i dag ha videresolgt 90 kilo sølv for å dekke en årslønn til en kull-graver på Svalbard. Med samme årsproduksjon som i 1917 på 8 505 kilo, hadde han hatt råd til 95 ansatte. Driftskostnader ikke tatt i betraktning.
Et nasjonalt klenodium
Kongens gruve er et nasjonalt klenodium, en bauta over svunnen tid. Men framtiden presser på, og mye av verdens sølv forbrukes for godt og blir ikke resirkulert. Mye tyder på at det ennå kan ligge godt med sølv i berggrunnen rundt Kongsberg, og hvis behovet og prisene skulle øke kraftig, vil det kanskje en gang i framtiden bli brutt malm i området når det er slutt på oljeinntektene og verden trenger alt det sølv som kan utvinnes til solcellepaneler. Norsk Bergverksmuseum
Kongsberg Sølvverk
Det finnes litteratur om Kongsberg Sølvverk. Jeg kan anbefale en tur til Kongsberg for å ta det skranglete gruvetoget dypt inn mørket i Christian VII stoll. Opplevelsen blir større hvis du på forhånd har tilegnet deg et lite ordforråd. Det får du ved å lese den gode, og ikke minst leservennlige Med bergmannen i fjellets dyp av Engebretsen og Bøen og med Morten Myklebust som hardtslående illustratør.
Krim, tegneserier og annet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar