av Robert Wood - Sosiolog
I gamle dager var det ikke uvanlig at man byttet varer mot andre varer og tjenester. Dette forsvant nesten helt med moderne pengeøkonomi, men nå blomstrer byttehandel opp igjen.
Skattemyndigheter, politikere og konserndirektører vil kalle dette en ulovlig undergrunns økonomi da det vil medføre skatteunndragelser og mangel på kontroll. Men ennå er det ikke forbudt å bytte en kilo mel mot et ferdigstekt, hjemmelaget brød nav-naboen bakte mens du var på arbeidet.
Sølv og gull har vært byttemidler i mange tusen år. Det er ennå billig å kjøpe 1 oz (31,103 gram) rent sølv 999.9 for 150 – 170 kroner per momsfri sølvmynt. Sølvmynter kan fungere som byttemiddel i et finansielt kriserammet Norge. (Og i andre situasjoner for den sags skyld ;-) )
Byttehandel øker
Vi kan se en økende trend over hele verden at bytte-kulturen sprer seg som et alternativ til penger. Nedgangstider forsterker bytte-trenden! Vanlige mennesker som ikke ønsker å bli lenket til kredittkortrenter på 17-19 % begynner å bytte. Firmaer med lav likviditet reduserer kostnader ved å henvende seg til nye kunder gjennom bytte-meglere.
Ifølge Reuters sier International Reciprocal Trade Association (IRTA), en organisasjon som arbeider for å fremme byttehandel estimerer at det var over 400 000 firmaer i 2011 som hadde byttehandel som viktig inntektskilde. Det betyr at det må være over 7- 800 000 firmaer på slutten av 2017 som bruker denne form for handel. Hvor mange i Norge er ukjent.
Kontantløs tvangstrøye
Et kontantløst samfunn vil for mange frihetlige mennesker bli en tvangstrøye som vil åpne for mange flere former for byttehandel, både håndfaste og virtuelle. Folk vil alltid kjempe mot bankenes kontroll- tyranni og 1984 tilstander blant kort-tenkende politikere. Mat i bytte for varer i Italia Wood's Blogspot
fredag 29. september 2017
onsdag 27. september 2017
Sølv i siget
av Robert Wood - Sosiolog
Priser på arbeid, varer og tjenester endres fra år til år. Ting og tang som var rådyre for 100 år siden, koster i dag slikk og ingen ting. Men hva med prisen på sølv? Hva har skjedd på hundre år?
Den gang da
Den første verdenskrig går mot sin slutt, og lønn for levering av ved til Kongsberg Sølvverk hadde steget til 10 kroner dagen i 1917. Med 9 timers arbeidsdag ble det ca. 1 kroner og 10 øre per time.
Det var lange dager for arbeidere for 100 år siden. Med 225 timers arbeidstid i måneden. Det var ikke uvanlig med 9 timers arbeidsdag, lørdagsfri var et ukjent begrep i ennå 50 år, og ferie var forbeholdt de velhavende klasser. 9 timer x 300 arbeidsdager gav 2700 arbeidstimer per år. Søndag var hviledag, og for store deler av befolkningen var det forventet at de skulle gå i kirken i den lille fritiden de hadde.
Kongsberg Sølvverk 1917
I budsjettet for driftsåret 1917 –18 håpet direktøren for Kongsberg Sølvverk at sølvproduksjonen ville bli solide 12 000 kilo, men produksjonen ble bare på 8 505 kilo. Imidlertid kunne han trøste seg med at prisen på sølv under krigsårene var gode, og i 1917 fikk han 110 kroner per kilo.
En vanlig arbeider hadde ikke under noen omstendighet råd til å kjøpe sølv. Lønnen gikk med på å overleve i et samfunn hvor mat og mange typer varer kostet langt mer enn de gjør i dag.
Men uansett … Tar vi utgangspunkt i en arbeiderlønn, kan denne brukes til å illustrere hva som har skjedd med både lønninger og sølvpris. Kort sagt måtte en arbeider med timelønn på 1 krone og 10 øre (skatt er ukjent) i 1917 jobbe i 100 timer for å få råd til å kjøpe én kg sølv. Kongens gruver
Situasjonen i 2017
I 2017 er gjennomsnittlig månedslønn 42 000 kroner, og nordmenn jobber ca. 1400 timer i året. En lagerarbeider på IKEA og en nyutdannet trainee med mastergrad i næringslivet betales 175 kroner per time før skatt. Med 25 % skatt sitter ovennevnte arbeidere igjen med ca. 130 kroner.
Dette innebærer at en arbeider med timelønn på 130 kroner netto må jobbe 42 timer for å få råd til å kjøpe én kg sølv. Med andre ord må en moderne arbeider i 2017 jobbe 58 timer færre, enn en arbeider i 1917, for å få råd til en kilo av det skinnende metallet.
Arbeidslønn versus kilopris
En arbeiders timelønn har steget i100-års perioden og med den en betydelig heving av levestandard. Men hva med sølvet? Taster vi inn sølvprisen i 1917 (110 kroner) i Statistisk Sentralbyrås konsumpriskalkulator, viser den at dette beløpet tilsvarer 3600 kroner i 2017. Med en nåværende kilopris på 5000 kroner (27.09.17) over disk er sølv vesentlig dyrere per kilo i dag, men relativt adskillig billigere for nåtidens arbeider. Nå må man arbeide langt færre timer for å få penger nok til én kilo sølv Og ikke minst – dagens arbeidere har faktisk overskudd som muliggjør et slikt sølvkjøp som backup i en verdensøkonomi ingen vet hvor hopper. Wood's Blogspot
Priser på arbeid, varer og tjenester endres fra år til år. Ting og tang som var rådyre for 100 år siden, koster i dag slikk og ingen ting. Men hva med prisen på sølv? Hva har skjedd på hundre år?
Den gang da
Den første verdenskrig går mot sin slutt, og lønn for levering av ved til Kongsberg Sølvverk hadde steget til 10 kroner dagen i 1917. Med 9 timers arbeidsdag ble det ca. 1 kroner og 10 øre per time.
Det var lange dager for arbeidere for 100 år siden. Med 225 timers arbeidstid i måneden. Det var ikke uvanlig med 9 timers arbeidsdag, lørdagsfri var et ukjent begrep i ennå 50 år, og ferie var forbeholdt de velhavende klasser. 9 timer x 300 arbeidsdager gav 2700 arbeidstimer per år. Søndag var hviledag, og for store deler av befolkningen var det forventet at de skulle gå i kirken i den lille fritiden de hadde.
Kongsberg Sølvverk 1917
I budsjettet for driftsåret 1917 –18 håpet direktøren for Kongsberg Sølvverk at sølvproduksjonen ville bli solide 12 000 kilo, men produksjonen ble bare på 8 505 kilo. Imidlertid kunne han trøste seg med at prisen på sølv under krigsårene var gode, og i 1917 fikk han 110 kroner per kilo.
En vanlig arbeider hadde ikke under noen omstendighet råd til å kjøpe sølv. Lønnen gikk med på å overleve i et samfunn hvor mat og mange typer varer kostet langt mer enn de gjør i dag.
Men uansett … Tar vi utgangspunkt i en arbeiderlønn, kan denne brukes til å illustrere hva som har skjedd med både lønninger og sølvpris. Kort sagt måtte en arbeider med timelønn på 1 krone og 10 øre (skatt er ukjent) i 1917 jobbe i 100 timer for å få råd til å kjøpe én kg sølv. Kongens gruver
Situasjonen i 2017
I 2017 er gjennomsnittlig månedslønn 42 000 kroner, og nordmenn jobber ca. 1400 timer i året. En lagerarbeider på IKEA og en nyutdannet trainee med mastergrad i næringslivet betales 175 kroner per time før skatt. Med 25 % skatt sitter ovennevnte arbeidere igjen med ca. 130 kroner.
Dette innebærer at en arbeider med timelønn på 130 kroner netto må jobbe 42 timer for å få råd til å kjøpe én kg sølv. Med andre ord må en moderne arbeider i 2017 jobbe 58 timer færre, enn en arbeider i 1917, for å få råd til en kilo av det skinnende metallet.
Arbeidslønn versus kilopris
En arbeiders timelønn har steget i100-års perioden og med den en betydelig heving av levestandard. Men hva med sølvet? Taster vi inn sølvprisen i 1917 (110 kroner) i Statistisk Sentralbyrås konsumpriskalkulator, viser den at dette beløpet tilsvarer 3600 kroner i 2017. Med en nåværende kilopris på 5000 kroner (27.09.17) over disk er sølv vesentlig dyrere per kilo i dag, men relativt adskillig billigere for nåtidens arbeider. Nå må man arbeide langt færre timer for å få penger nok til én kilo sølv Og ikke minst – dagens arbeidere har faktisk overskudd som muliggjør et slikt sølvkjøp som backup i en verdensøkonomi ingen vet hvor hopper. Wood's Blogspot
fredag 22. september 2017
Gullmynter i Hundens år 戌
Det er fremdeles mange måneder igjen til The Year of the Dog 戌. Året begynner 16. februar 2018 og slutter 4. februar 2019, men salget av sølv- og gullmynter er i gang
Australske Perth Mint feirer også hunden med sine årlige utgivelser av Lunar mynter. Hundens år er er det ellevte dyret i 12 års syklusen som utgjør den kinesiske zodiak. Ifølge kinesisk overtro er de som er født i 1922, 1934, 1946, 1958, 1970, 1982, 1994, 2006 og 2018 en "jordhund" og vil bli påvirket av dette. Dessuten sier folklore at særtrekk ved mennesker som er født som jordhund lojalitet, vennlighet og snillisme.
Jordnære australske Perth Mint er tidlig ute med markedsføringen av sine populære sølv- og gull Lunar myntene. Bedre føre var enn etter snar er tankegangen til Perth Mint da det er mange om beinet i markedsføringen av edle metaller ved hjelp av zodiak-dyr.
Australske Perth Mint feirer også hunden med sine årlige utgivelser av Lunar mynter. Hundens år er er det ellevte dyret i 12 års syklusen som utgjør den kinesiske zodiak. Ifølge kinesisk overtro er de som er født i 1922, 1934, 1946, 1958, 1970, 1982, 1994, 2006 og 2018 en "jordhund" og vil bli påvirket av dette. Dessuten sier folklore at særtrekk ved mennesker som er født som jordhund lojalitet, vennlighet og snillisme.
Jordnære australske Perth Mint er tidlig ute med markedsføringen av sine populære sølv- og gull Lunar myntene. Bedre føre var enn etter snar er tankegangen til Perth Mint da det er mange om beinet i markedsføringen av edle metaller ved hjelp av zodiak-dyr.
Lunar labrador
Gullmyntene til Perth Mint viser en labrador stående med løftet labb, et tre i bakgrunnen, det kinesiske tegnet for hund 戌 og inskripsjonen Year of the Dog. Gullmyntene består av 99,99 % rent gull.
22. september 2017 kan myntene kjøpes til følgende priser: 1 ounce (31,103 gram) kr. 10 750.-, ½ ounce kr. 5 585.-, 1/10 ounce kr. 1208.- og 1/20 ounce (1,56 gram) kr. 715.- Det koster betraktelig mer per gram å kjøpe smått enn stort. Australsk lunar - Year of the Dog Wood's Blogspot
Gullmyntene til Perth Mint viser en labrador stående med løftet labb, et tre i bakgrunnen, det kinesiske tegnet for hund 戌 og inskripsjonen Year of the Dog. Gullmyntene består av 99,99 % rent gull.
22. september 2017 kan myntene kjøpes til følgende priser: 1 ounce (31,103 gram) kr. 10 750.-, ½ ounce kr. 5 585.-, 1/10 ounce kr. 1208.- og 1/20 ounce (1,56 gram) kr. 715.- Det koster betraktelig mer per gram å kjøpe smått enn stort. Australsk lunar - Year of the Dog Wood's Blogspot
torsdag 14. september 2017
Gullringens skitne hemmelighet
av Robert Wood - Sosiolog -
Gullringen du har på fingeren er et sluttprodukt av global forurensning ingen snakker høyt om. Cyanid-avrenning fra gullgruver forgifter livet i elver og vannreservoarer. Kvikksølv avleires i dyrelivet i nordområdene.
Cyanidisering består i å blande pulverisert gullmalm med kalsium cyanid i store tanker og gullet blir dermed skilt ut fra malmen. 90 prosent av verdens årlige gullproduksjon på 2800 tonn benytter seg av denne prosessen. Enorme mengder av giftige avfallsstoffer frigjør syrer og tungmetaller som forurenser naturen på alle tenkelige nivåer. Myndighetene våger ikke ta oppgjør med gullgruveindustrien da alt for mange mektige finansinstitusjoner ikke tillater det. Gull og kvikksølv
En giftering er 20 tonn avfall
Forholdet mellom utvinningen av 1 gram gull og avfall er enorm. Ren mekanisk utvinning, ved ingen bruk av cyanider, representerer 1 gram gull ca. to tonn jord, sand, grus og stein. Tar man bruken av cyanider i betraktning kan Fimiston Super Pit, ved den australske byen Kalgoorlie, være et godt eksempel på forurensning i astronomisk skala. Fimston Super Pit har siden oppstart i 1989 gitt 1640 tonn gull. Hvert år graves det fram og bearbeides det 15 millioner tonn stein. Eller på et mer personlig plan representerer en giftering fra denne gullgruven 20 tonn avfall. Ett gram skittent gull
Industriherrene jubler
Naturlig nok er representanter for gullgruveindustrien begeistret for hvert gram av det ettertraktede materialet som ser dagens lys. Det merkelige med disse allerede styrtrike menneskene er at de ikke forstår at de skjære over sin egen og sine barns struper ved å delta i den globale ødeleggelsen gullgruveindustrien representerer. Dollar er viktigere enn liv for de samvittighetsløse og egoistiske industriherrene som eier gullgruvene. Independent - Acid drainage: The Global Enviromental Crisis
Gullringen du har på fingeren er et sluttprodukt av global forurensning ingen snakker høyt om. Cyanid-avrenning fra gullgruver forgifter livet i elver og vannreservoarer. Kvikksølv avleires i dyrelivet i nordområdene.
Cyanidisering består i å blande pulverisert gullmalm med kalsium cyanid i store tanker og gullet blir dermed skilt ut fra malmen. 90 prosent av verdens årlige gullproduksjon på 2800 tonn benytter seg av denne prosessen. Enorme mengder av giftige avfallsstoffer frigjør syrer og tungmetaller som forurenser naturen på alle tenkelige nivåer. Myndighetene våger ikke ta oppgjør med gullgruveindustrien da alt for mange mektige finansinstitusjoner ikke tillater det. Gull og kvikksølv
En giftering er 20 tonn avfall
Forholdet mellom utvinningen av 1 gram gull og avfall er enorm. Ren mekanisk utvinning, ved ingen bruk av cyanider, representerer 1 gram gull ca. to tonn jord, sand, grus og stein. Tar man bruken av cyanider i betraktning kan Fimiston Super Pit, ved den australske byen Kalgoorlie, være et godt eksempel på forurensning i astronomisk skala. Fimston Super Pit har siden oppstart i 1989 gitt 1640 tonn gull. Hvert år graves det fram og bearbeides det 15 millioner tonn stein. Eller på et mer personlig plan representerer en giftering fra denne gullgruven 20 tonn avfall. Ett gram skittent gull
Industriherrene jubler
Naturlig nok er representanter for gullgruveindustrien begeistret for hvert gram av det ettertraktede materialet som ser dagens lys. Det merkelige med disse allerede styrtrike menneskene er at de ikke forstår at de skjære over sin egen og sine barns struper ved å delta i den globale ødeleggelsen gullgruveindustrien representerer. Dollar er viktigere enn liv for de samvittighetsløse og egoistiske industriherrene som eier gullgruvene. Independent - Acid drainage: The Global Enviromental Crisis
tirsdag 12. september 2017
Gruvedrift i verdensrommet
Det finnes alltids selskaper som er villig til å strekke seg til svimlende høyder. Gruvedrift i rommet er en fjern drøm, men ifølge selskapet Planetary Resources kan det utvinnes ressurser fra asteroidene som sirkler solen.
Et verdensomspennende gruveselskapet som Barrick må bestandig ha et øye på hva fremtiden kan bringe. Gruvedrift på asteroider er en mulig opsjon og her er det snakk om platina, et metall som det er svært lite av på Jorden. Dette industrielle metallet brukes blant annet som katalysator til å redusere forurensning fra dieselbiler.
Lufttomme drømmer
Som det hør og bør har Barrick et innovasjon-team som jobber med nye muligheter, og i 2017 utvekslet de kunnskaper og ideer med Planetary Resources. Barrick lærte om framtidens gruvedrift i verdensrommet og Planetary Resources lærte om gruvedrift-teknikker som Barrick anvender på Jorden.
Det vil ennå gå flere ti-år før utvinning av ressurser i rommet vil bli lønnsomt, hvis det i det hele tatt blir lønnsomt. Uansett, Planetary Resources ser også fortjenestemuligheter i å utvinne vann som igjen kan brukes til å produsere hydrogen- drivstoff for romskip... Planetary Resources
Det vil ennå gå flere ti-år før utvinning av ressurser i rommet vil bli lønnsomt, hvis det i det hele tatt blir lønnsomt. Uansett, Planetary Resources ser også fortjenestemuligheter i å utvinne vann som igjen kan brukes til å produsere hydrogen- drivstoff for romskip... Planetary Resources
fredag 8. september 2017
The Zen of Terry Pratchett on Gold and Words
Dwarfs
have thousands of words for 'gold' but will use any of them in an
emergency,such as when they see some gold that doesn't belong to
them.
Gull og konspirasjon
av Robert Wood - Sosiolog
Kim Iskyan er en av mine favoritt konspirasjonsteoretikere fordi han later som om han ikke er en konspirasjonsteoretiker. Iskyan mener at usannsynlige konspirasjonsteorier likevel kan være sannsynlige.
Dessuten er Iskyan morsom. Han synes at gullkonspirasjoner er mest populære. Ja, gullkonspirasjoner er til og med mer populære enn Elvis-konspirasjonen. Her hevdes det at den dopa rockstjernen ble kidnappet av utenomjordiske og holdes fanget i en UFO.
Mainstream økonomer tenker firkanter
Kim Iskyan er på en måte en mainstream-økonom. Som børsspesialist, hedge fond analytiker, politisk risiko-konsulent og finanskommentator, har han ikke klart å omsette sine økonomiske kunnskaper og blitt styrtrik. Derfor skriver han om økonomiske konspirasjoner.
Det kryr av mainstream-økonomer i Norge også. De spekulerer ofte med andre folks penger. Eksemplvis er de ansatte i DNB, Nordea og meklerhus som Terra. De toer sine hender når økonomien går skeis og folks hardt tjente penger smelter som isen på Sydpolen.
Best kjent i Norge er Terra-skandalen hvor Meklerhuset Terra Securities solgte kompliserte finansprodukter fra amerikanske Citigroup til kommunene Haugesund, Hattfjelldal, Hemnes, Narvik, Rana, Vik, Bremanger og Kvinesdal. Trauste kommunepolitikere klarte dermed å tape mange hundre millioner kroner av velgernes skattepenger. Terra ble for flaut å bruke slik at de endret navn til Eika. Same Shit! New Wrappings! Terra skandalen
Oljefond-konspirasjonen
Akkurat her er det fristende å ta en liten avstikker til det som kalles Oljefond-konspirasjonen. Norske teoretikere som støtter konspirasjonsteorien, tror at Norges Banks ledelse og norske politikere har blitt lokket, lurt og truet til å investere i tilsvarende produkter som ovennevnte kommuner kjøpte gjennom Terra. Disse teoretikerne tror at Oljefondets investeringer i amerikanske og europeiske aksjer og finanspapirer vil bli nullet når den amerikanske børsen og dollaren går på ryggen. Hovedbegrunnelsen til ovennevnte paranoide tankegang skal være den enorme gjelden USA har opparbeidet. En slik konspirasjon har selvfølgelig ingen forankring i virkeligheten. Men bare for å ha nevnt hovedargumentet deres så er USAs totale statsgjeld på 67 775 422 438 395 dollar per sjette september 2017. 528 648 295 019 481 norske kroner. Klarer du å si beløpet høyt har du god sifferfølelse. Og klarer du å sammenligne dette beløpet med størrelsen på Oljefondet venter en A-ha opplevelse.
Ikke helt på vidotta
Uansett, en av kjepphestene til gull-konspirasjonsteoretikerne er at prisen på sølv og gull var manipulert av verdens mektige banker i samarbeid med uærlige regjeringer. Iskyan påpeker at mainstream-økonomer fremdeles ikke tror det minste på at prisen på gull og sølv blir manipulert. Men likevel, gull-konspirasjonsteoretikerne ble litt renvasket da to store hendelser rystet gullinvestorer over hele verden.
For det første innrømmet Deutsche Bank at banken hadde manipulert gull- og sølvprisene. De kjøpte seg ut av problemet med 500 millioner kroner for å slippe en rettsak om pris-fiksing. Kort sagt manipulerte Deutsche Bank gullprisen.
Kim Iskyan er en av mine favoritt konspirasjonsteoretikere fordi han later som om han ikke er en konspirasjonsteoretiker. Iskyan mener at usannsynlige konspirasjonsteorier likevel kan være sannsynlige.
Dessuten er Iskyan morsom. Han synes at gullkonspirasjoner er mest populære. Ja, gullkonspirasjoner er til og med mer populære enn Elvis-konspirasjonen. Her hevdes det at den dopa rockstjernen ble kidnappet av utenomjordiske og holdes fanget i en UFO.
Mainstream økonomer tenker firkanter
Kim Iskyan er på en måte en mainstream-økonom. Som børsspesialist, hedge fond analytiker, politisk risiko-konsulent og finanskommentator, har han ikke klart å omsette sine økonomiske kunnskaper og blitt styrtrik. Derfor skriver han om økonomiske konspirasjoner.
Det kryr av mainstream-økonomer i Norge også. De spekulerer ofte med andre folks penger. Eksemplvis er de ansatte i DNB, Nordea og meklerhus som Terra. De toer sine hender når økonomien går skeis og folks hardt tjente penger smelter som isen på Sydpolen.
Best kjent i Norge er Terra-skandalen hvor Meklerhuset Terra Securities solgte kompliserte finansprodukter fra amerikanske Citigroup til kommunene Haugesund, Hattfjelldal, Hemnes, Narvik, Rana, Vik, Bremanger og Kvinesdal. Trauste kommunepolitikere klarte dermed å tape mange hundre millioner kroner av velgernes skattepenger. Terra ble for flaut å bruke slik at de endret navn til Eika. Same Shit! New Wrappings! Terra skandalen
Oljefond-konspirasjonen
Akkurat her er det fristende å ta en liten avstikker til det som kalles Oljefond-konspirasjonen. Norske teoretikere som støtter konspirasjonsteorien, tror at Norges Banks ledelse og norske politikere har blitt lokket, lurt og truet til å investere i tilsvarende produkter som ovennevnte kommuner kjøpte gjennom Terra. Disse teoretikerne tror at Oljefondets investeringer i amerikanske og europeiske aksjer og finanspapirer vil bli nullet når den amerikanske børsen og dollaren går på ryggen. Hovedbegrunnelsen til ovennevnte paranoide tankegang skal være den enorme gjelden USA har opparbeidet. En slik konspirasjon har selvfølgelig ingen forankring i virkeligheten. Men bare for å ha nevnt hovedargumentet deres så er USAs totale statsgjeld på 67 775 422 438 395 dollar per sjette september 2017. 528 648 295 019 481 norske kroner. Klarer du å si beløpet høyt har du god sifferfølelse. Og klarer du å sammenligne dette beløpet med størrelsen på Oljefondet venter en A-ha opplevelse.
Ikke helt på vidotta
Uansett, en av kjepphestene til gull-konspirasjonsteoretikerne er at prisen på sølv og gull var manipulert av verdens mektige banker i samarbeid med uærlige regjeringer. Iskyan påpeker at mainstream-økonomer fremdeles ikke tror det minste på at prisen på gull og sølv blir manipulert. Men likevel, gull-konspirasjonsteoretikerne ble litt renvasket da to store hendelser rystet gullinvestorer over hele verden.
For det første innrømmet Deutsche Bank at banken hadde manipulert gull- og sølvprisene. De kjøpte seg ut av problemet med 500 millioner kroner for å slippe en rettsak om pris-fiksing. Kort sagt manipulerte Deutsche Bank gullprisen.
I et samarbeid mellom bankene i London fastsettes denne to ganger om dagen. Denne prisfastsettelsen ligger til grunn for millioner av dollartransaksjoner i gull hver eneste dag. Deutsche Bank innrømmet prisjukset, men konspirasjonsteoretikere tror også at andre banker og myndigheter er med på leken. De er bare ikke blitt avslørt ennå.
Gold, gold, gold ...
Lenge har gull-konspirasjonsteoretikere hevdet at Kina vil forsøke å ta kontroll over gullhandelen i verden. Noe som har blitt ansett som sprøyt av økonomer som kjøper og selger dette verdibærende metallet. Men... så kom meldingen i 2016 om at Kina aktet å opprette en konkurrerende yuan-basert fastsetting av gullprisen i konkurranse med den dollar-baserte prisfastsettingen i London.
Gold, gold, gold ...
Lenge har gull-konspirasjonsteoretikere hevdet at Kina vil forsøke å ta kontroll over gullhandelen i verden. Noe som har blitt ansett som sprøyt av økonomer som kjøper og selger dette verdibærende metallet. Men... så kom meldingen i 2016 om at Kina aktet å opprette en konkurrerende yuan-basert fastsetting av gullprisen i konkurranse med den dollar-baserte prisfastsettingen i London.
Gull-konspirasjonsteoretikere tror ikke at Kina uten videre klarer å detronisere dollaren som verdimåler for gull, men poenget er at enhver gull-konspirasjons- teoretiker, med respekt for seg selv, lenge har påstått at kineserne sikter mot verdensherredømme og kontroll over gullmarkedet. Men at dette ikke kan skje før den amerikanske dollaren mister kjøpekraften.
Kim Iskyan påpeker at Kina er en av verdens største gullprodusenter og at landet kjøper gull og sølv i bøtter og spann. Han sier at Kina og kommunistpartiet gjør dette for å få større påvirkningskraft i det globale markedet og dessuten bli mer uavhengig av uetiske globale banker og den amerikanske dollaren. Men ennå har ikke Kina samlet nok gull i hvelvene til å gjennomføre en monetær kulturrevolusjon.
Ekstreme gull-konspirasjonsteoretikere tror til og med at Kinas myndigheter jobber med å kvitte seg med framtidens muligens verdiløse dollar ved å kjøpe 1000-vis av tonn gull. Dette for å støtte yuan som den nye verdensledende valuta etter at dollaren har kollapset. Dessuten er president Trump en joker på verdens økonomoiske spillebord som økonomer ikke vet hvor hopper. Kinas gullkjøp Krimovelle: Gullets forbannelse
Er'u sprø eller?
Mainstream-økonomer anser ovennevnte tankegang om Kinas hegemonidrømmer som galematis. Likevel kan man spørre om hvorfor Den Europeiske Sentralbank har inngått en avtale med Europas sentralbanker og IMF som sier at de IKKE skal selge gullet de har på lager. Men hvorfor kan de ikke selge sitt gull – som jo ikke er knyttet til noe valutasystem? Europeen Central Bank Gold Agreement
Den Europeiske Sentralbank brukte motsatt argumentasjon av Norges Banks argumentasjon i 2004. Da banken solgte Norges gull til ukjente kjøpere i London ble det sagt i pressemeldingen: Gull speler ikkje lenger noka viktig rolle i det monetære systemet. Norges Banks presssemelding
Konspirasjonsteorier til begjær
En god konspirasjon dreier seg ofte om at “noen er ute for å ta deg”. For mange er det naturlig å være skeptiske til store organisasjoner, banker og meningsløs politikerretorikk rundt stortingsvalgene.
Kim Iskyan påpeker at Kina er en av verdens største gullprodusenter og at landet kjøper gull og sølv i bøtter og spann. Han sier at Kina og kommunistpartiet gjør dette for å få større påvirkningskraft i det globale markedet og dessuten bli mer uavhengig av uetiske globale banker og den amerikanske dollaren. Men ennå har ikke Kina samlet nok gull i hvelvene til å gjennomføre en monetær kulturrevolusjon.
Ekstreme gull-konspirasjonsteoretikere tror til og med at Kinas myndigheter jobber med å kvitte seg med framtidens muligens verdiløse dollar ved å kjøpe 1000-vis av tonn gull. Dette for å støtte yuan som den nye verdensledende valuta etter at dollaren har kollapset. Dessuten er president Trump en joker på verdens økonomoiske spillebord som økonomer ikke vet hvor hopper. Kinas gullkjøp Krimovelle: Gullets forbannelse
Er'u sprø eller?
Mainstream-økonomer anser ovennevnte tankegang om Kinas hegemonidrømmer som galematis. Likevel kan man spørre om hvorfor Den Europeiske Sentralbank har inngått en avtale med Europas sentralbanker og IMF som sier at de IKKE skal selge gullet de har på lager. Men hvorfor kan de ikke selge sitt gull – som jo ikke er knyttet til noe valutasystem? Europeen Central Bank Gold Agreement
Den Europeiske Sentralbank brukte motsatt argumentasjon av Norges Banks argumentasjon i 2004. Da banken solgte Norges gull til ukjente kjøpere i London ble det sagt i pressemeldingen: Gull speler ikkje lenger noka viktig rolle i det monetære systemet. Norges Banks presssemelding
Konspirasjonsteorier til begjær
En god konspirasjon dreier seg ofte om at “noen er ute for å ta deg”. For mange er det naturlig å være skeptiske til store organisasjoner, banker og meningsløs politikerretorikk rundt stortingsvalgene.
Iskyan hevder at det er naturlig å være mistenksom mot politikere som vil kontrollere befolkningens liv og penger. Etter å ha reflektert rundt gullets galskap, trekker Iskyan pusten og kommer fram til kjernen av det han vil si: Alle land har gått bort fra gull som basis for valuta.
Norge forlot gullstandarden i 1931, og USA flyktet fra gullstandarden i 1971. Norske kroner er fremdeles et tvunget betalingsmiddel som har støtte i at befolkningen har tillit til at pengene de bruker, er verdt noe. Hvis folk mister troen på regjeringen og pengene som er i omløp, forsøker folk å beskytte seg og sine og eventuelle verdier de måtte besitte, på best mulig måte.
Noen konspirasjonsteorier kan ha en basis i virkelighetens verden, andre ikke. Men gull har vært verdibærer i årtusener og har overlevd absolutt alt av valutaer. Iskyan sier at han ikke uten videre tror på gull-konspirasjonsteoretikere, men han bruker teoriene til å illustrere at det kan kanskje være noe i dem. Derfor anbefaler han at folk beskytter seg økonomisk med litt gull og sølv under madrassen.
Norge forlot gullstandarden i 1931, og USA flyktet fra gullstandarden i 1971. Norske kroner er fremdeles et tvunget betalingsmiddel som har støtte i at befolkningen har tillit til at pengene de bruker, er verdt noe. Hvis folk mister troen på regjeringen og pengene som er i omløp, forsøker folk å beskytte seg og sine og eventuelle verdier de måtte besitte, på best mulig måte.
Noen konspirasjonsteorier kan ha en basis i virkelighetens verden, andre ikke. Men gull har vært verdibærer i årtusener og har overlevd absolutt alt av valutaer. Iskyan sier at han ikke uten videre tror på gull-konspirasjonsteoretikere, men han bruker teoriene til å illustrere at det kan kanskje være noe i dem. Derfor anbefaler han at folk beskytter seg økonomisk med litt gull og sølv under madrassen.
tirsdag 5. september 2017
Spotlys på Spotpris
av Robert Wood - Sosiolog
Sølv er i høstvinden! Den kanadiske Maple Leaf -1 oz mynten er populær blant silver bugs, investorer og hvem som helst andre som bekymrer seg for verdenssituasjonen.
Over og Under Spot
Med utgangspunkt i Norges Banks dollarkurs pr. 04.09.2017 på NOK 7,80 pr dollar og spotprisen på sølv vist av Kitco på $ 17,85/ounce blir dette en spotpris på 139 kroner/ounce på børsen. Skal du kjøpe over disk i Oslo er prisen for en Canadian Silver Leaf mynt:
Tavex selger en Canadian Leaf mynt for 165 kroner, dvs. 26 kroner over spot.
K.A.Rasmussen selger en Canadian Leaf mynt for 175 kroner, dvs. 36 kroner over spot.
Gold Source for Leaf selger en Canadian Leaf mynt for 173 kroner, dvs. 39 kroner over spot.
Billigst er ikke nødvendigvis billigst
Kjøper du smått spiller det liten rolle hvor og hvem du kjøper myntene av. Tenker du stort og vil for eksempel kjøpe 25 til 500 mynter eller flere lønner det seg å forespørre om premisser. Du betaler mindre per mynt hvis du kjøper stort. Vær oppmerksom på at det ikke bestandig lønner seg å kjøpe billigst. Det er også viktig å se på gjenkjøpsverdien selskapet tilbyr, hvis firma i det hele tatt kjøper tilbake sølvet du har kjøpt.
Sølv er i høstvinden! Den kanadiske Maple Leaf -1 oz mynten er populær blant silver bugs, investorer og hvem som helst andre som bekymrer seg for verdenssituasjonen.
Over og Under Spot
Med utgangspunkt i Norges Banks dollarkurs pr. 04.09.2017 på NOK 7,80 pr dollar og spotprisen på sølv vist av Kitco på $ 17,85/ounce blir dette en spotpris på 139 kroner/ounce på børsen. Skal du kjøpe over disk i Oslo er prisen for en Canadian Silver Leaf mynt:
Tavex selger en Canadian Leaf mynt for 165 kroner, dvs. 26 kroner over spot.
K.A.Rasmussen selger en Canadian Leaf mynt for 175 kroner, dvs. 36 kroner over spot.
Gold Source for Leaf selger en Canadian Leaf mynt for 173 kroner, dvs. 39 kroner over spot.
Billigst er ikke nødvendigvis billigst
Kjøper du smått spiller det liten rolle hvor og hvem du kjøper myntene av. Tenker du stort og vil for eksempel kjøpe 25 til 500 mynter eller flere lønner det seg å forespørre om premisser. Du betaler mindre per mynt hvis du kjøper stort. Vær oppmerksom på at det ikke bestandig lønner seg å kjøpe billigst. Det er også viktig å se på gjenkjøpsverdien selskapet tilbyr, hvis firma i det hele tatt kjøper tilbake sølvet du har kjøpt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)