av Robert Wood - skribent -
En gullmynt er ikke hva den pleide å være, knurret naboen. Han hadde tilbrakt de siste tre dagene over myntsamlingen, miniatyr sølvbarrer og forgylte kronestykker med Harry-motiver fra norsk natur.
Blank i øynene
Øynene hans plirte mot dagslyset på uterestauranten. Vi rakte ham solbriller og menyen. - En flaske hvit Huadong Tsingtao, sa han kjapt. - Jeg har fått den anbefalt på Face. Alle nikket da en velbrukt flaskeåpner gnisset i kelnerens hånd og det liflige ploppet fra syntetisk kork hørtes. - Det er akkurat som å høre klangen av nikkel, sa naboen, som dessuten var amatør metallurg. -Nikkel blandes i dag inn i alt for mange mynter. Før var alt så mye enklere. Vi hadde stort sett bare to-tre typer mynter. Små sølvmynter på litt over et gram. Sterling kommer fra den engelske middelalder.
- Er det ikke alltid det vi har sagt, svarte en av oss. - Metallurger er menn i hvite frakker med nikkelskader på hjernen.
-Jeg har aldri brydd meg om nikkel, forkynte naboen med patos. - Jeg elsker sølv og gull.
Vi skålte og reflekterte over den kinesiske rieslingen som ikke under noen omstendigheter kunne klassifiseres som en riesling. - Jeg skal skrive en anmeldelse på Facebook. Denne vinen er knapt drikkende! Naboen var rød i ansiktet av sinne.
Vi prøvde å roe ham ned ved å pense ham tilbake på mynter, og en av oss grep tråden igjen: - Når vi andre snakker om penger, tenker vi mer på hva vi kan kjøpe for dem .... Ja, dere vet. Husker dere fortellingen i den Morgan Kane-boka som heter Blod og gull? Gull verdt 200000 dollar stjålet i Matagorda Bay og vakre Belle Germain som leide Kane! Hun trengte en revolvermann som kunne hjelpe henne med å hente gullet.
Naboen nikket ivrig, og i et øyeblikk var den sure kineseren glemt. - Blod for gull, sa naboen med et djevelsk flir. Han hadde to én kilos sølvmynt som bokstøtter for sine 83 slitte pocketbøker.
Resten av flasken
Vi helte opp resten av vinen i glassene. Naboen lente seg framover, og vi visste at nå kom summen av en helgs myntrulling. - Dere vet, det er merkelige tanker som kommer over meg når jeg sitter med hvite bomullhansker på hendene. Tanker som egentlig ikke hører hjemme i numismatikkens verden. Som amatør-metallurg kan jeg ikke la være å tenke – ja, hva skal jeg si - metall tanker om myntene som ligger spredd utover det kongeblå fløyelsteppet. Og det er her bullion kommer inn i bildet. I timevis bruker jeg forstørrelsesglasset og lar hånden klappe og klemme, trykke og skyve på de små metallbitene av edelt metall. Ordet kommer fra gammelfransk boillir og fra latinsk bullire som betyr to boil på engelsk.
Tokaij! Flytende gull
Naboen grøsset og så på oss med et tørst blikk: - Hva med en flaske vin til? Wine-Expert gruppen anbefalte en norsk Tokaijer produsert med Hardanger-epler? Skal vi prøve den? Et desperat, unisont NEI-brøl fra oss andre overdøvet den bedritne bakgrunnsmusikken som gjorde normal samtale nesten umulig.
- Ikke det? sa naboen med et forundret blikk! - Jeg bør melde meg ut av den vinklubben. Vi nikket unisont og bestilte nok en flaske Huadong Tsingtao. Det er godt å være ond. Vi visste jo nå at naboen hatet den. Det ble mer på oss!
En gullmynt i hånden
Naboen holdt det nyfylte glasset mot sollyset. - Hvor var jeg? Akkurat ja! Bullion. Gull, dette merkelige metallet som knapt brukes til noen ting. Det graves opp og graves deretter ned i et hvelv, men nå som gullmynter og barrer. Troskyldige folk som dere tenker aldri på gullmynter.
Bedreviteren gravde i lomma og trakk fram en matt amerikansk gullmynt som han sendte rundt.
- Denne American Eagle gullmynten inneholder nøyaktig 31,1034768 gram, og i 2016 ble det preget 817 500 eksemplarer. Alle ble solgt og gjemt under madrassen av opplyste mennesker som vet at papirpenger mister verdi. Mange tror også at Staten vil stjele dem tilbake med makt.
- Kanskje slikt kan skje i Amerika, sa en av oss med overbevisning i stemmen. - Men slikt kan aldri skje i demokratiske Norge!
Vår vinkjenner tok en grådig slurk av skvipet før han trakk pusten og svarte litt mer oppglødd enn han vanligvis pleide etter et par glass vin.
– Dere er historieløse! Minst to ganger har Sentralbanken vår ranet Det norske folk. Like etter at grunnloven var vedtatt, ble Norges Bank opprettet i 1816. Banken ledelse trodde den gang at pengene som de trykket opp, ikke var verdt noe hvis banken ikke hadde sølv i hvelvet. På bankspråk kalles dette for sølvstandard. Nesten hver speciedaler måtte ha en tilsvarende verdi av sølv liggende i bankens hvelv. Naboen reiste seg med glasset i hånden. - De lanserte ordet Sølvskatten. I 1816 ble folk tvunget til å gi sitt eget sølv for å skaffe et grunnfond på 2 millioner speciedaler. Over det ganske land sendte øvrigheta ut futene for å tvangsinnkreve sølv bønder og andre rikfolk hadde på kistebunnen.
Vi nikket medsigende og var fascinert av den dypsindige refleksjonen over et av fortidens største bankran.
Plastkortet skal arve pengeseddelen
- Før jeg kom hit kjøpte jeg 25 stk. Canadian Leaf sølv investeringsmynter til 160 kroner per stykk. 31 gram rent sølv til prisen av et glass vin. Og jeg betalte med kort. Naboen trakk fram et Visa Hologram Diamond Gold Card! - Her har dere et eksempel på Darwins teorier om artenes utvikling. Det som er overflødig, forsvinner. Både naturen og betalingsmidlenes historie er nådeløs. Dinosaurusen døde ut! Kontanter vil dø ut!
- Alt for sårbar, sa en av oss og veide det skinnende Visa-kortet i håndflaten. - Neste solstorm vil kortslutte alt av elektronikk. I en artikkel i Time ble det påvist at hele østkysten av USA vil bli mørklagt og at folk vil ty til cash og byttehandel. Plastkort vil bli brukt som isskrape.
Naboen fektet benektende med hendene: - Men tenk på effektiviteten! Endelig blir vi kvitt de helvetes myntene som geriatrikere i butikkøen bruker skjelvende minutter på å slippe ned i sprekken på betalingsautomaten. Mynter og sedler har gått ut på dato! Det 22. kontantløse århundre er her allerede. Fysiske penger blir sikkert forbudt av Tåkefyrsten hvis han kommer til makten i 2025! Han har ikke sparepengene sine i banken! Han har investert for millioner i aksjer i Disney og Ryanair.
Med ryggen mot veggen
Naboens arroganse var vondt å bære. Burde vi alle kaste inn håndkleet og slutte å bruke kontanter? Bruke kort til alt og alle og blottlegge underlivet for grådige banker? Burde vi overgi privatlivet til bankene? Var det ikke i 2007 at kontoutskriftene til prinsesse Märthas konto i Nordea havnet i sladderbladet Se og Hør? Det samme hadde kontoutskriftene til en rekke andre norske kjendiser. Bare i Nordea har 4 000 kontobehandlere tilgang til kontoene våre.
-Vent litt, sa den av oss som ennå hadde noen dråper vin igjen i glasset. Hvordan kan det ha seg at du som elsker betalingskort kjøper sølv og gullmynter? Den typen penger er enda eldre enn både kryptovaluta, kontopenger og sedler. Til og med svenskene sluttet å lage kronestykker med sølv i. Metallet ble mer verdt enn beløpet som sto preget på mynten. Folk smeltet kronestykkene for å få sølvet Det var da naboen kjørte den helt ut. Vi kunne formelig høre hvordan han malte som en katt.
- Det er én ting dere ennå ikke har forstått....gutter. Overlegent myntdesign løfter oss kortslitere ut av hverdagen. Design og eleganse er viktigere enn alt det fornuftige, riktige og effektive som bankene prøver å prakke på oss.
- Hadde mannen rett? Han hadde jo tross alt sittet i kjelleren i tre dager og lekt med pengestykker fra fjern og nær.
Gullørner, pandabjørner og zodiak
Naboen grep ned i en bulende lomme. – Ta en titt på disse investeringsmyntene her! Bare hør på disse navnene: American Eagle, Canadian Leaf, Panda og Lunar. Sistnevnte er australske gull- og sølvmynter som følger Den kinesiske zodiaken. Eller hva med denne mynten her? En sølvhund med halsbånd i forgylt gull. Selv om det kinesiske nyttår ikke feires før 5 februar 2019, er Hundens år for lengst over oss myntsamlere. Likevel sender myntsamlere glade tanker til Ing Ing Jong. En myntdesigner ved Perth Mint på vestkysten av Australia. Ing Ing Jong har klart, gjennom sitt runde kunstverk i rent sølv, å formidle hundens sjel. Nei, dette er et verdibærende kunstverk i vår digitale tidsalder. Hver gang jeg kjøpe investeringsmynter er jeg en del av en bevegelse, av noe større.
Vi følte oss nå tvunget til å sette saken på spissen og kontret kortfanatikeren: - OK. Hva skjer når bankene får full kontroll over pengene dine? Hva med personsikkerheten? Hva med gamle og senile mennesker som ikke husker en pinkode? Til og med UNICEF tagg om at alle skulle ha kontantene klare til bøssebærerne under tv-aksjon! Og du gjør motsatt av det du argumenterer for når du kjøper analoge sølv- og gullmynter samtidig som du lovpriser betalingskort.
Nådestøtet
Vi burde ha visst bedre. Naboen lot sitt beryktede Bogart-smil skyggespille i ansiktet. Han viste fram en overskrift på smarttelefonen sin. - Dere er ikke oppdatert! Har dere ikke hørt om Biometriske kort? Det virker bare hvis det brukes av rett person. Kortet blir et slags avansert fingeravtrykk. Umulig å forfalske.
– Men hva om jeg truer deg til å bruke kortet da?, spurte en av oss uskyldig. - Eller hugger av deg hånden og bruker kortet ditt mens det er festet til blodige fingrene? Naboen ble blek ved tanken og bøtta nedpå resten av glasset med Huadong Tsingtao.
- Vel, mumlet han ikke fullt så triumferende. – Forskerne har ikke perfeksjonert teknikken ennå. Fremdeles bruker de intelligente lab-rotter som plasserer kortet på en sensor i bytte for små ostebiter. Men si hva dere vil!
Vinelskeren stirret nå med sløret interesse på det tomme glasset og den like tomme flasken på bordet. – Humm… Jeg begynner visst å tilvenne meg smaken av denne kineseren. Og for å feire betalingskortets overlegne brukervennlighet skal jeg spandere en flaske Huadong Tsingtao til på oss. KELNER! Naboen signaliserte til den avventende kelneren som hadde lyttet inn på samtalen vår med stor interesse. – En flaske! Nei…. To flasker av den utmerkede Huadong Tsingtao sammen med regningen, takk! Kort etter kom kelneren tilbake med to flasker. Skjenket breddfulle glass og trakk seg avventende litt tilbake.
- Regningen? Husket du ikke den? spurte Naboen smilende over nok et tomt glass.
Kelneren, på sin side, stirrer beskjemmet på føttene sine før han trakk oppgitt på skuldrene. - Jeg beklager, men verken Vips eller Bitcoin virker. Hele betalingsnettet… Alle nettbanker, vil ifølge DNB bli liggende nede til i morgen tidlig. Fullstendig systemcrash! Kan du være så snill å betale kontant? Og jeg tar gjerne noen av de myntene du la på bordet hvis du ikke har kontanter. Fire flasker Huadong Tsingtao koster deg bare 7 kanadiske sølvmynter.
Norges Bank og Sølvskatten Wood's Blogspot