Flytende gull på svarte flasker

-        The Prepper Diaries

I felten med Warblogger Wood

Jeg hadde aldri trodd at Mr. Shu-Shine var en gjerrig mann, men da kelneren kom med tørre kjeks, ante jeg det verste.

Det var siste fredagen i måneden, og jeg skulle møte Mr. Shu-Shine på en av byens ærverdige restauranter. Kelneren behandlet meg som prinsessegemal og gnidde av det allerede rene bordet med en skitten klut.

 – Så du skal treffe Mr. Shu-Shine, Den store vinkjenneren, sa han.

Et velbrukt, burgunderrødt vinkart ble stukket inn i hendene mine, og jeg formelig så dollartegn danne seg over hodet hans. Her fantes det ikke spor av kinesisk risvin eller bulgarsk tresprit.  Siden dette var en kjølig, regndryppende sommerkveld, ville rødvin varme ganen, og jeg valgte en Chateau Lafite-Rothschild 1976 til en favørpris av 6143 kroner. Mr. Shu-Shine hadde sagt at han skulle betale. Tross alt var han jo børsmillionær.

Det plinget i Galaxy’en hvor det sto - Nyt vinen, men spar et glass til meg!

Jeg hadde knapt rukket å lese ordene over glasskanten før Mr. Shu-Shine gjorde sin entre. Han kom antrukket i sin moteriktige Burberry-kappe med Tweed dress fra Dundee. Skoene var rå kvalitet fra Lloyds, og slipset var selvsagt kjøpt i Bond Street i beste Paisley-mønster. Penger snakker sitt eget språk.

Kelneren kom småløpende med et brett av ekte sølvplett og nærmest knakk i underlivet da han bøyde seg på ekte lakeivis. Han løftet av lokket på en liten skål der det lå 10 – 15 kanapeer uten annet pålegg enn tannpirkere. Jeg kunne formelig se ham for meg i hovedrollen som Igor i Frankenstein-filmene.

- Hvorfor dette påfunnet med tørre kjeks, spurte jeg med et skjevt smil, mens jeg raskt fylte glasset på nytt med den gudgitte franske. Her gjaldt det å bøtte nedpå i tilfelle Mr. Shu-Shine skulle sende den halvfull ut med kelneren. Jeg visste aldri hvor jeg hadde vinelskeren, men han var min døråpner inn i det halvhemmelige brorskapet av økonomiske preppere. Dessuten var han en vinkjenner som elsket å legge ut om vinkunnskapene sine. Jeg fikk det beste av to verdener. Dessuten lærte jeg noe.

Økonomisk prepping

Norske preppere har sin egen forening med felles motto: Hvordan overleve best mulig når samfunnet kollapser? De mest ekstreme frykter Armageddon i form av meteortreff, klimakriser eller supervulkaner. Andre igjen er mer moderate ved at de tror tidene vil bli verre i form av ukontrollerbar inflasjon, total utflagging av norsk industri, arbeidsløshet og verdiløs norsk krone med samme lavmål som den islandske. De forsøker å sikre sin framtidige økonomi i krisetider.

Mr. Shu-Shine tilhører sistnevnte gruppe: Han prepper ikke bare i sølv og gull, men også andre ting han føler vil beholde sin verdi etter at papirpenger er blitt verdiløse. Som dreven børsspekulant, er han hellig overbevist om at neste børskollaps vil bli mye verre enn den verden opplevde i 2008 og i 1929.  

- Trikset er å investere litt i mye, for deretter å kjøpe mye av litt. Med andre ord kan du fordype deg i tre temaer du gambler på vil være viktige når det økonomiske kollapset kommer. 

– Er du sikker på at det kommer et økonomisk kollaps, sa jeg med nesen dypt i vinglasset. Det var vanskelig å konsentrere seg om budskapet til Mr. Shu-Shine. Duften av førsteklasses rødvin var berusende distraherende.

Det store bankranet

– La meg stille deg et spørsmål, sa Mr. Shu-Shine og lepjet i seg det siste av Rothschilden. 

– Hvor mye får du i renter i banken din? 

– 0,1 % i det som engang var en bank med sosial profil, svarte jeg sørgmodig.

– Akkurat! Og hvor mye skatt betaler du av de usle bankrentene?

– Det er 28 % inntektsskatt, svarte jeg enda tristere. Mest fordi rødvinen var drukket opp, og begge glassene var tomme som den greske statskassa. 

– Og hvor høy er inflasjonen i Norge akkurat nå?

- Den treffer vel 3 % mot jul, tipper jeg.  

- Og formueskatten din? 

– Ikke snakk! Jeg har ikke gjeld og må betale formueskatt på min 17 år gamle Toyota.

- Der ser du, svarte Mr. Shu-Shine. Du blir rippa off av Staten, Norges Bank og DNB. Du må betale uansett hva du gjør. Det er faktisk mer lønnsomt å ha pengene i madrassen eller i et grade 3 pengeskap. Du kan bare unngå formueskatt hvis du kjenner en god skatterevisor. Visste du at hele 79 % av finanskomiteens medlemmer ikke betaler formueskatt?

 - Ja, sa jeg med hes stemme og nikket mot det tomme glasset. - Dessverre gjør jeg det.

Tørre kjeks til tørre struper

- Se på de tørre kjeksene på fatet. Der ligger en av nøklene til økonomisk prepping. Har du penger til overs bør du investere i ting du er glad i og liker å forbruke.  

– Tørre kjeks? Mistroen må ha lyst i øynene mine fordi Mr. Shu-Shine fortsatte på innpust uten å la seg vippe av pinnen.

- Ikke kjeksene. Vin! Prisen på god vin vil stige mer enn rente- og lønnsøkninger. Siden det ikke lenger er noen vits å ha penger i banken, kjøp ting nå som du vet du vil kjøpe i årene som kommer. Kjøp kasser med god vin. 

Kasser med god vin? Ingen dum tanke. Ikke det at jeg er vindranker, men en flaske eller to god Medoc glir lett ned i løpet av en uke. Mr. Shu-Shine ser at regnemaskinen kverner i hodet mitt og signaliserer til kelneren Igor. –Vel, du har et godt poeng, innrømmer jeg tankefullt. - Hvis jeg drikker 

70 flasker i løpet av et år, vil det koste meg ti tusen. Hvis jeg kjøper dem inn i slutten av desember før den obligatoriske prisstigningen på nyåret, vil jeg betale minst tolv hundre kroner mindre enn det jeg ville ha betalt året etter. Og hvis jeg kjøper fransk, spansk og italiensk lagringsdyktig vin for en 10 års periode, vil gevinsten bli enda større. Dessuten øker førsteklasses viner som lagres godt, enda mer i verdi enn den generelle prisstigningen i samfunnet. 

– Akkurat, utbryter Mr. Shu-Shine gledesstrålende. - Du har forstått poenget. Vin blir dyrere og penger mindre verdt! Løp og kjøp!

Tre forførende kvinner

Igor har dukket opp med en flaske portvin ved siden av Mr. Shu-Shine. - Jeg har gledet meg til å introdusere deg til tre forførende kvinner. Som du vet, er det noen gammelmodige vinelskere som sammenligner vin med kvinner. Denne portvinen, en Kopke Bridge, er en ruby. Den kan nærmest sammenlignes med en fransk can-can pike som friskt og frodig løfter på skjørtene og sparker høyt mot publikum. Du vil elske hennes litt uvørne rufsethet dersom du drikker henne som det hun er. 

Smaken var frisk og litt rå, slik han sa den ville være. Mr. Shu-Shine utførte hele ritualet slik som elskere av vin gjør det. Nesen hans forsvant i dypet av glasset mens han snuste inn duftene. Som reneste Valentino kjælte munnen hans med den røde væsken, smattet, rullet den rundt i munnen slik at alle sansene fikk del i opplevelsen, lukket øynene og åpnet de igjen, henført stirrende mot taket. Det var mer sensuelt enn det beste jeg hadde sett av japansk silkesex. 

– Anbefaler du at jeg satser på Ruby Port som investering? smattet jeg fram. 

– Nei, ikke som investering, men det skader ikke å ha en kasse eller to til hverdagsbruk. Ruby regnes ikke som lagringsvin. Mr. Shu-Shine korket flasken og vinket på kelneren.– Vi trenger bare ett glass. Vi tømte resten av glasset mens Igor bar inn en bregrønn flaske med hvit påskrift. 

– Ah, sa Mr. Shu-Shine. – En tawny port fra Quinta do Noval, lagret på fat fra 1941 og flasket i 1981. Hun regnes for å være langt bedre enn en ruby. Hun er annerledes. En moden tawny er å sammenligne med en tretti-førtiårig kvinne. Hun har levd en stund, tatt til seg erfaring og tid, uten å ha tapt på det. Hun har fremdeles noen skarpe kanter, men er spenstig uten å være overfladisk.

 – Og er tawny port et godt investeringsobjekt? spurte jeg oppmuntret av den runde, velsmakende drikken. For dette var en vin jeg kunne tenke meg å nyte mer av. 

– Absolutt, kom det kontant. Akkurat nå er det liten prisforskjell mellom ruby og tawny port. Det betyr at vi vil se en kraftig prisstigning i løpet av noen år. Bedre med en vinhylle portvin enn penger i kriserammete banker. 

– Men du kan ikke leve av portvin under en økonomisk krise, innvendte jeg mens jeg flyttet flasken over på min halvside av bordet. Ingen smiskende kelner skulle få fjerne denne flasken før den var tom.

-  Nå har ikke vanlige lønnsmottakere råd til en flaske av den typen Igor brakte oss fra restaurantens dypeste vinkjeller, men tawny-portvin er en god investering for framtiden. Den blir ikke bedre på flaske, men på den andre siden vil den holde seg godt i mange, mange år etter at prisen er fordoblet på Vinmonopolet.

Flytende gull på svarte flasker

Jeg gav resten av Noval’en ben å gå på, og jeg stirret forventningsfullt på Mr. Shu-Shine. Hadde han flere ess i ermet? Vintipsene hans var gode, men hvor gode? Som om han hadde stått og lyttet i kulissene, kom kelneren glidende inn med en krystall-dekanter og flettet vinkurv.

 – Se, sa Mr. Shu-Shine ærbødig. - Flytende gull. 

– Den støvete, svarte flasken der, sa jeg og smilte som en bedugget hyene. Mr. Shu-Shine lot som han ikke hørte meg.  

– Kjellerstøv på vinflasker er gudenes tanker, sa han. – Dette er urmoderen i flytende form. Dette er duftende kjønn og jordens frukter. Dette er nøkkelen til nattens gylne drømmer. Mr. Shu-Shine ble lyrisk som en skogsfaun. – Dette er Vintage Port! Hun bærer tradisjonsnavnet Taylor og ble tappet på flaske i 1945. Én av de to beste årgangene i forrige århundre. Vintage port modnes på flaske og kan holde seg i over 100 år hvis hun lagres riktig. Prisen bare stiger og stiger med alder. Vintage port er økonomisk prepping for den spesielt interesserte da inngangsprisen på nytappet årgangsport ligger på 400 - 500 kroner per flaske. Investerer du for eksempel i 2009 årgangen, må hun ikke drikkes før 2021. Investerer du i Quinta do Noval Nacional 2004, koster det deg 5000 kroner per flaske. Bare for å ha sagt det, du kan preppe 15 gram rent gull eller én kilo rent sølv for samme pris. 

– Det var ikke vanskelig å innrømme det, men Mr. Shu-Shine hadde rett. Vi luktet og smattet og Aaa-et i kor. Øynene til Igor glødet av misunnelse der han sto med kurven, og Mr. Shu-Shine ble fjern i blikket. Det var tydelig at han ikke lenger befant seg i denne verden og at hjernen hans var frakoblet all verdens bekymring om dollar, gull og økonomisk kollaps. Mr. Shu-Shine var lykkelig.

Harde fakta – best og verst

Profil

Pseudonym: Mr. Shu-Shine

Yrke: Børsmegler

Alder: 47 år

Utdannelse: Diplomøkonom

Favoritt prepper senario

Eurokollaps

Favoritt prepper verktøy

Rette bekjentskaper

Verste prepper felle

Spre seg på for mange områder

Det verste ved å være en prepper

Noe annet skjer enn det man har preppet for

Drømmer om

Et hemmelig, trygt lager

Favoritt prepper verktøy

En blanding av verktøy for å takle en rekke problemer

Samlerens mani

av Robert Wood

Nå samler jeg på sølvmynter, men en gang var jeg en samler av ting. Jeg var lykkelig for hvert eneste nye objekt jeg tilførte samlingene mine. Jeg gikk ikke av veien for noe når jeg fant en gjenstand jeg virkelig ville ha. Koste hva det koste ville…

Det er for lengst bevist at samlere er lykkelige mennesker. De har en indre følelse av tilfredshet og glede som vi andre mennesker bare kan misunne dem. Tydeligvis har samlere et sterkt følelsesliv, men de er litt annerledes… For samlere har også sine personlige djevler å slåss mot: Samlemani-djevelen og Komplettisme-demonen! Den første pisker samleren ut på en hvileløs leting etter fascinerende objekter, og den andre lokker med drømmen om ekstatisk lykke når man etter års slit oppnår en komplett samling. Men sannheten er noe helt annet! Det er både slitsomt og krevende å samle, og alle som noensinne har klart å få satt sammen en komplett samling, vet innerst inne at det er verdens største nedtur. For når samlingen er komplett, hva skal du da gjøre?

S’er og C’er og Pokemon

Barn er gode å ha i samlemarkedet… Forstå det ikke slik at man skal begynne å samle på barn, men at barn er lette å få til å samle på alt mulig rart. I sekstiårene var det populært å samle på plastikk S’er og C’er, og det var bare én type julekalender som alle barn kunne tenke seg… nemlig den som hadde en liten plastikkfigur under hver kalenderluke. Det kunne være en gul trompet, en blå bil eller en rosa elefant… Fenomenale objekter som kunne byttes og vises fram! Jo flere man kunne tre på en sikkerhetsnål, desto høyere status fikk man.

Ja, samlere er viktige for verdenshandelen. Ingen vet riktig hvorfor noen merkelige japanske tegneseriedyr nesten over natten ble kultfigurer for en hel verden av barn. Og samlemanien ble genialt utnyttet av rettighetshaverne da de regulerte tilgangen på de mest populære kortene ved å produsere få av dem. Noen virkelig sjeldne Pokemon-kort ble solgt for hundrevis av kroner både i butikken og samlere seg imellom. Pokemon- kort er fremdeles å få kjøpt i godtebutikker og kiosker. Og bare gudene og produsentene vet hvor mange milliarder omsetningen har vært på de siste 6-7 årene.

Miniatyrkunst

Norges mest utbredte hobby var frimerkesamling. Tro det eller ei, men det var fantastisk morsomt å samle på disse små kunstverkene. Man kan forsøke å samle inn merkene som er utgitt i et land, konsentrere seg om en motivsamling - eller hvis man er litt eksentrisk -velge et bestemt årstall og forsøke å samle inn alle frimerkene som ble utgitt i verden i løpet av det året. I dag er det nesten ingen som samler på frimerker og horder av gråhårete menn sitter på samlinger som engang var verdt noe, men som i dag ikke er verdt noe.  Tidene endret seg og ungdommen fikk andre interesser og bunnen på dette samlermarkedet falt ut. Nå er engang verdifulle frimerkesamlinger bare små, taggete papirbiter uten noen verdi.

Pin-ups

For 20 år tid siden gikk det en pin-feber over landet. Det var som et vekkelsesmøte i Sarons dal! Og samlerne ropte et unisont halleluja da pins av alle typer begynte å stikke seg fram i enhver anledning. Jubileums-pins, politiske-pins, kongress- og firma-pins… Jo flottere utført, desto bedre. Jo færre av hvert eksemplar, desto enda bedre… for samlemani er tett knyttet til tilbud og etterspørsel. Pin-feberen toppet seg med Verdensutstillingen i Sevilla i 1992. Alle land med respekt for seg selv hadde en rekke produktpins med logo. Gull, sølv og emalje. De flotteste av de flotteste var miniatyrkunstverk i verdensklasse, og glade samlere lot seg villig forføre og trekkes med i jakten på det beste av det beste. Ja, pin-samlere dro ikke til Olympiaden i Barcelona for å bare se på idrettsprestasjoner, men for kjøpe, selge og bytte de små olympia-nålene.

Meningsfull meningsløshet

Noen forskere tror at vi mennesker har et samle-gen som gjør at vi finner det naturlig å plukke opp ting og legge det bort til vi kanskje får bruk for det. I urtiden hadde kanskje dette genet noe for seg! For muligens var det slik at de som hadde samlet nok av de riktige tingene, overlevde. Og de som ikke gadd samle i hauger og lader, døde ut. Denne troen er så sterk at selv i de tusen år gamle Æsops fabler, er dette et tema. Den flittige mauren jobbet og slet hele våren, sommeren og høsten for å fylle tua med all slags forråd. Gresshoppen stakkars hadde ikke forstått noen ting. Den nøt livet ved å hoppe rundt og gladspillte på fela. Vi vet hvordan det gikk… Gresshoppa frøs i hjel utenfor døren til den rike mauren, og moralen er klinkende klar: Fyll opp huset ditt med sølv og gullmynter før pengesystemet vi i dag kjenner det går samme vei som alle andre betalingsmidler har havnet. På historiens skraphaug.

Livslykke

Uansett moral eller mangel på moral, vil det vel alltid finnes samlere. Og samlere er som innledningsvis påstått, lykkelige mennesker. Tar du samlergleden fra en samler, gjør du ham til et ulykkelig menneske. Og hvis du virkelig vil vise at du verdsetter en samler, så gir du ham et sjeldent eksemplar av det han samler på. Har du flaks, har vedkommende liten fokus på trykk av Edward Munch, men forhåpentligvis heller på sølvmynter. Lykke til – gjør en samler glad i dag! Gi han en investeringsmynt!

Begynner du å samle på sølvmynter vil du alltids ha metallverdien selv om mynten i seg selv ikke blir noe verdt. Vil du lese mer om hvordan man kan samle på små og store sølvmynter; sjekk ut:

http://gull-au79.blogspot.no/2015/11/slv-og-gullmynter-for-investorer-og.html

http://gull-au79.blogspot.no/2016/01/big-silver-coins-are-more-fun.html

Die Welt der Goldsuche

Goldsuche in Norwegen
Der Sommer ist da. Der Schnee Rückzug aus Bächen und Seen. Zeit ist gekommen, Goldsuche in Norwegen betrachten, besonders wenn Sie im Auto unterwegs sind. Ich garantiere, dass Sie werden nicht reich werden, aber dann wieder ich könnte falsch sein. Die meisten von Norwegen ist Jungfrau Land wenn gold angeht . Wie auch immer, das Naturerlebnis in diesem wunderschönen Land wird eine goldene Speicher werden Sie den Rest Ihres Lebens zu schätzen werden. Ihr wird ein langer Weg mit einem Starter für zwei Personen von Arne Schau bei 620 norwegischen Kronen ( 72 Euro ) gesetzt zu bekommen. 

Schauen Sie sich www.gullgraving.no nach Kontaktinformationen und professionelle Beratung.

Gold Prospecting in Norway

by Robert Wood
Summer. The snow is retreating from brooks and lakes. Time has come to consider gold prospecting in Norway.

I guarantee that you will not get rich, but then again I might be wrong. Gold is where you find it. Most of Norway is unexplored when gold is concerned. Anyway, the nature experience in this beautiful country will become a golden memory you will cherish the rest of your life. Your will get a long way with a starter set for two persons from Arne Schau: 640 Norwegian kroner (76 US$ - 72 Euro). PS. Don't forget to bring moskito oil ;-) Check out www.gullgraving.no for contact information and friendly, professional advice.

Liquid Gold in Black Bottles

- The Prepper Diaries
In the field with Robert Wood.
I never imagined that Mr. Shu-Shine was a stingy man, but when the waiter came with dry biscuits I feared the worst.

It was the last Friday of the month, and I would meet Mr. Shu-Shine in one of Oslo’s most venerable restaurants. A table was reserved in my name and the waiter treated me like the princess consort. He even cleaned the already clean table with a dirty cloth.

– So, you are here to meet Mr. Shu-Shine, the great wine connoisseur, he said leeringly.

I almost saw dollar signs over his head as he trust a dog-eared, burgundy-red wine list into my hands. There were no signs of the Chinese rice wine or Bulgarian wood alcohol you find in too many of the other overpriced restaurants in Oslo. I reasoned that since this was a cool, rainy summer afternoon an exquisite red wine would do nicely. A Chateau Lafite-Rothschild 1976 to a favor price of 6143 kroner would do. Mr. Shu-Shine had said he would take the bill. After all, he was a stock market millionaire.

The Galaxy emitted a lingering sound and the message read:

 - Enjoy the wine, but save a glass for me!

I had barely time to read the words over the edge of the wine glass before Mr. Shu-Shine made his entrance. He came dressed in a fashionable Burberry jacket with Tweed dress from Dundee. The shoes were raw quality of Lloyds and the tie in fancy Paisley Pattern was obviously bought in Bond Street. Money speaks its own language.

The waiter came trotting with a worn silver plated tray. He lifted the lid of a small bowl with 10 -15 dry canapes with nothing but toothpicks on top and then put it smoothly down on the tabletop. I could literally see him in the lead role as Igor in Frankenstein movies.

- Why this gimmick with dry biscuits? I asked with a crocked smile, while quickly refilling our glasses with the God given French. Time to finish it off with a flourish in case Mr. Shu-Shine should send it out with the waiter. I never knew where I had the wine lover, but he had become my door opener into the semi-secret brotherhood of economic expatriates. Moreover, he was a connoisseur who loved flaunting his wine knowledge. I got the best of both worlds, and as long he paid for the fancy wines, I did not mind his ramblings. I even learned something.

- A palate cleanser between wines, Mr. Shu-Shine replied as he sat down opposite me.

Economic prepping
Norwegian preppers have their own association with the common motto: How to survive the collapse of the known society. The extreme preppers fear Armageddon in the form of meteor impacts, climate crises or super volcanoes. Others are more moderate as they believe times will be worse in terms of uncontrollable inflation, total relocation of Norwegian industry, unemployment and a Norwegian krone as valueless as a Zimbabwe dollar. They are trying to secure their future finances in times of crisis. Mr. Shu-Shine belongs to the latter group: He is prepping, not only in silver and gold, but also in other goods he knows will retain value after what he calls “The fall”. As a day-trader he has become holy convinced that the next stock market collapse will be much worse than the world experienced in 2008 or the Great Depression of 1929

- The trick is to diversify, i.e. expand your prepping with key commodities you know will become difficult to get hold of when trade is slowing to a near standstill. Also focus on a few specialties you know will keep their value over time no matter how bad the economic collapse is going to be,

- Are you quite sure we will experience a financial collapse, I mumbled with my nose deep in the wineglass. It was hard to concentrate on Mr. Shu-Shine’s words of doom.

The Great Bank Robbery
The scent of premium red was intoxicating distracting.

- Let me ask you a question, said Mr. Shu-Shine and felinely sipped the last of his Rothschild. – What is the interest on the money in your bank account? 

– About 0.1 %, in what once was a bank with a slight social conscience, I answered sorrowfully

 – Exactly, came the quick riposte. And, how much tax do you pay on the paltry interest rates? 

- There is 28 % income tax on bank interests, I replied even sadder. Sad because both our glasses were empty as the Greek government's coffers. 

- And where is the inflation rate in Norway right now? Mr. Shu-Shine followed up with a nasty smile. - It probably hits 3 % towards Christmas, I guess.

- You see, replied Mr. Shu-Shine. You get ripped off by the State, The Central Bank and DNB. You get whipped like a Wimp for not having debt. You can’t win! It is actually more profitable to have money in the mattress or in a grade 3 safe. You can only avoid taxation by getting a loan you do not need. Did you know that 79 % of the Finance Committee members do not pay wealth tax? 

– Yes, I said in a hoarse voice and nodded towards the empty glasses. Yes, unfortunatly I know that.

Dry biscuits for deep throats
- Have a quick look at the dry biscuits the waiter brought us. There lies one of the keys to economic prepping. If you have money to spare, you should invest in things you love.

- Dry biscuits? I could not resist the smug reply, but Mr. Shu-Shine continued on in-breath without losing his cool. 

- Not biscuits. Wine! The price of good wine will rise more than the interest rate and wage increases combined. Since there is no point in having money in the bank, you should spend your money on commodities you know you will buy in years to come. Invest in crates of good wine. 

-  Crates of good wine? Not that I am a drunk, but a bottle or two Medoc were easy to drink during the week.

Mr. Shu-Shine must have seen the calculator working in my head and signaled Igor.

 –Well, you have a point, I admitted thoughtfully. If I drink 70 bottles a year, it will cost me at least ten thousand kroner. If I buy a year’s supply late December, before the mandatory price increase in January, I would save at least twelve hundred kroner. And, if I think big and buy French, Spanish and Italian wine for the next 10 years, I will gain an extra premium. Older wines are even more expensive. Premium wines stored well increase in value 

– Exactly, Mr. Shu-Shine shone. Wine is getting more expensive and your money is worth less! Even better…. You have good wine in your cellar when the Oil Fund collapse. Buy today! Live to drink tomorrow!

Three seductive women
Igor has appeared with a bottle of port beside Mr. Shu-Shine. 

- I've been looking forward to introduce you to three seductive women, he says pointing at the bottle. As you know, some old-fashioned wine lovers compare wine with women. This Kopke Bridge is a ruby. She can be compared to a French can-can girl. Fresh and full of promises she lifts her skirts and kicks towards the public. You will love her if you drink her as she is.

I tasted, and Mr. Shu-Shine was right. The taste was fresh and a little raw as he said it would be. Mr. Shu-Shine performed the ritual that lovers of wine always seem to perform. His nose disappeared in the depths of the glass while he inhaled the scents. As a Valentino he fondled the deep red liquid in his mouth, smacking his lips, rolled the fluid around so that all his senses partook in the experience. He closed his eyes and opened them again rapt staring at the ceiling. It was more sensual than the best I had seen of Japanese Silk-sex.

- Do you recommend that I bet on Ruby Port as an investment? I managed to say between small sips. - No, not as an investment, but it does not hurt to have a crate in the cellar. Ruby port is not a storage wine. Mr. Shu-Shine corked the bottle and signaled Igor. 

– One glass of ruby is enough for comparisons. The best is yet to come

We drained the glass as Igor came with a glacier green bottle with white lettering. 

- Ah, exclaimed Mr. Shu-Shine. A Tawny port from the cellars Quinta do Noval, produced in 1941 and bottled in 1981. This wine is stored and aged in barrels. She is different. A mature tawny is comparable with thirty - forty year-old women. She has lived a while, absorbed the experience of time without losing the freshness of youth. She still has some sharp edges but are resilient without being superficial.

- And Tawny port is a good investment? I asked encouraged by the mellow, fruity drink. For this was the kind of wine my palate would enjoy more of. 

– Certainly! Right now, there is only a small price difference between Ruby and Tawny ports. That means we will see a sharp rise in prices within a few years. A price rise is probably just around the corner. Better with steel-shelves full of Tawny than money in brittle banks, he? 

- But you cannot live of the port during an economic crisis, I commented as I moved the bottle closer to my glass. No boot licking waiter would get the chance to remove this bottle before it was empty.

- No, ordinary wage-earners can’t afford this bottle which Igor excavated in the restaurant's deepest cellar for us. However, Tawny-port is a good investment for the future. It does not improve in the bottle, but on the other hand a good tawny will store well for many years. The price will doubled many times, in the government wine monopoly shops, before a tawny goes bad.

Liquid Gold in Black Bottles
I gave the rest of Noval a short rest in my mouth and I stared wistfully at Mr. Shu-Shine. I knew he had yet another ace up his sleeve. His wine-lore were worth listening too. As if Igor the waiter also had been listning, he came gliding towards our table with a crystal decanter and a wicker basket.

- See, said Mr. Shu-Shine reverently.  Liquid Gold in a black bottle. 

– That dusty, black bottle? I said and smiled like an intoxicated hyena. Mr. Shu-Shine pretended he did not hear me and continued smoothly. 

– Cellar dust on wine bottles are the dreams of the gods, he said. This is Mother Earth in a liquid state. This is fragrant gender and the fruits of the earth. This is the key to the night's golden dreams. Mr. Shu-Shine was lyrical as a wood faun. This is Vintage Port! She wears the traditional name of Taylor and this one was bottled in 1945. One of the two best vintages of the last century. Vintage Port matures in the bottle and can be stored for 100 years or more. The price of Vintage Port will rise steeply with age. Vintage port is financial prepping for lovers of port. Just one bottle Vintage costs between 400 and 500 kroner. However, if you invest in the 2009 vintage you must not drink it before 2021. If you invest in Quinta do Noval Nacional 2004 it will set you back 5,000 kroner a bottle, Almost the same as half an ounce of pure 999 gold or one kilo of pure silver. He decanted the wine lovingly into the crystal decanter.

It was easy to admit it, but Mr. Shu-Shine was true to his words. We put our noses into the glasses, tasted and Aaa-a-ed as one. Igor’s eyes glowed with envy as he stood watching. Mr. Shu-Shine’s eyes glazed. Clearly the investor was no longer in this world. His brain was for a few short moments disconnected from worries about the dollar, oil, gold and economic collapse. 

Mr. Shu-Shine was happy.

Hard facts – Best and Worst
Profile:
Pseudonym: Mr. Shu-Shine
Profession: Stock Market Analyst
Age: 47 years
Education: Master of Finance

Favorite prepper scenario
Collapse of the Eurozone

Favorite prepper tool
Friends in The Right Places

Worst prepper trap
Investing in too many fields

The worst being a prepper
Something happens which you have not prepared for

Would really have liked to have
A hidden safehouse

Favorite prepper item
A Blue Mix; A combination of smart tools for multiple economic breakdowns

The Zen of Terry Pratchett on Gold and Dwarves

Gold, gold, gold, gold, gold, gold

Is there a chorus?

Gold, gold, gold, gold, gold”, said Hwel.

You left out a gold there.

Jack London – Gold Rush Writer

Jack London did not get rich digging after gold. He gor rich writing books about gold

Just 21 years old, Jack London, sailed in 1897 to join the Klondike Gold Rush, which became the setting for his successful stories about the hardships and pleasures of digging for and finding gold. Jack London did not find anything other than pain, but the books he wrote about the gold rush made him a rich man. If you fancy reading his exiting stories you can download them for free. Enjoy! Jack London at Gutenberg