tirsdag 21. oktober 2014

Markedsmanipulasjon

av Robert Wood - sosiolog -
Gull- og sølvmarkedet manipuleres! Tegneseriens verden speiler virkelighetens verden og Onkel Skrue er mesteren over alle mestere i markedsmanipulasjon.

Onkel Skrue kommer i diskusjon med Donald om tilbud og etterspørsel, og bestemmer seg for å vise sin naive og sløsete nevø pengeteori i praksis. Skrue vil manipulere samlermarkedet ved å skape en verdifull og sjelden mynt ved å kjøpe opp alle mynter i samme årgang. Når dette er gjort, vil han dumpe alle myntene utenom én eneste i dyphavet. Skrue lykkes! Han blir eier av absolutt alle eksemplarene og lar dem regne ned på havbølgene fra lasteflyet.
   Vel fornøyd med sin egen genialitet går Skrue for å selge den sjeldne mynten. Men myntmarkedet og myntsamlere mener at Skrues ene eksemplar av mynten er blitt så sjelden og ekstremt ettertraktet og verdifull at ingen andre enn onkel Skrue har nok penger til å kjøpe den. Den er blitt for dyr å kjøpe for andre samlere.
    Anden må senke prisen på mynten slik at noen får råd til å kjøpe den. En tilsynelatende opplagt løsning, men hvis Skrue selger den til lavere pris, vil kostnadene han har hatt ved å kjøpe inn og ødelegge alle de andre myntene føre til at han taper penger. Og Skrue har ikke blitt verdens rikeste and på feilinvesteringer.

A sea-gull with a twist
Men så gir Barks fortellingen en uventet vri. En måke napper mynten ut av Skrues fingre og flakser sin vei. Skrue fortviler, men velger den eneste løsningen. Sammen med Donald og guttene flyr han til koordinatene for det hemmelige droppstedet for å undersøke om det er mulig å hente opp en ny mynt.    For å gjøre en lang historie kort viser det seg at det ikke er tusenvis av meter dypt der myntene ligger, men grunt vann… og det sunkne kontinentet Atlantis. Endene dykker og blir tatt til fange av fiskefolket som befolker undervannsriket. Duck’ene klarer å unnslippe, men uten å få med seg en eneste mynt – tror Skrue. Men Ole har likevel plukket med seg et eksemplar. Dagen er reddet, og verdens mest verdifulle mynt legges trygt i pengebingen med sin iboende selvmotsigelse. Den er ikke verdt mer enn pålydende fordi ingen har råd til å kjøpe den.  Moralen er: Penger  behøver ikke være verdt noe bare fordi noen påstår at de er verdt noe.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar