søndag 28. desember 2014

Norges Bank og krigsgullet

av Robert Wood - Sosiolog - 
Norges Bank fikk 2 milliarder 2004 kroner for Norges krigsgull. Hvis de hadde solgt de 33,5 tonn gull i 2014 til ca. 250 kroner grammet, hadde banken fått noen milliarder til. I dag har banken bare sju gullbarrer i hvelvet og gullmyntene fra gulltransporten i 1940.

Begrunnelsen for salget av 33,5 tonn gull består av følgende tre punkter:
Krigsgullet utgjorde bare vel en prosent av bankens internasjonale reserver
Det bidro i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene
Gull har historisk gitt lav avkastning


For det første: Hvis gullet i hvelvet hadde så liten betydning, hvorfor selge det i det hele tatt? 
Hvorfor fikk ikke det norske folk anledning til å kjøpe det?
For det andre: 1,5 milliard er knapt vekslepenger for sentralbanken. Summen utgjør knapt en eldremilliard og 0,5 % av 34 milliarder u-hjelpskroner som sløses bort hvert år.
For det tredje: Hvorfor selger Norges Bank gullet når mange andre sentralbanker kjøper.?
Dessuten har Den Europeiske Sentralbanken forbudt EU's sentralbanker å selge gull sitt.

Norges Bank, ta feil? 
Norges Banks ledelse har klippetro til Dovre faller på at det de gjør er riktig. De synes ikke at Norge trenger gull og andre edle metaller! De kan ikke forestille seg at noe i deres finansverden kan gå virkelig galt. De kan ikke tro at det kan skje et megakrakk på Wall Street. Men det skjedde i 1929 og nesten i 2008. Et krakk hvor mektige Wall Street nesten kollapset! Et krakk hvor aksjeverdien raste fortere enn snøskred på Voss.
   Børsspekulantene i Norges Bank klarer ikke forestille seg at hele verdien av Norges oljeformue på 6300 milliarder kroner kan være borte i løpet av en uke eller to. (7428 milliarder i januar 2017). Tanken er utenkelig for Norges Bank og Norges politikere. Under børskrakket i 2008 falt verdien på oljefondets aksjer 633 milliarder kroner, et fall i verdien på 23,4 %. Et tilsvarende fall i dag ville være 1700 milliarder kroner. Fondet ble i 2008 reddet av tunge manipuleringer av USAs Federal Reserves i form av vanvittig pengetrykking. Oljefondet står og faller med USA og EUs økonomi.

Selg unna arvesølvet
Norges Bank valgte, på folkets vegne, å selge unna krigsgull med ubestridte argumenter. Men tvil kryper som hvite biller ut av hjernebarken: Hvorfor kjøper andre sentralbanker verden over inn gull? Bare Kina kjøpte inn over 1 000 tonn i 2012, mer i 2013 og enda mer i 2014. Russland og Kasakhstan kjøper gull i store mengder.  Tyskland jobber som gal med å få gullet sitt hjem fra USA og England.
   Det er lett å være etterpåklok, men tenk om Norges Banks velutdannede økonomer hadde klart å forutse den enorme verdistigningen på gull som fant sted fra 2001? Tross alt er prognoser en viktig del av jobben de er satt til å gjøre. De skal komme fram til en kvalifisert gjetting på hvilke investeringer som vil gi varige og sikre fremtidige inntekter for landet. De skal pleie en portefølje som gir god fortjeneste over lang tid. De skal sikre Norge inntekt når landet har gått tom for olje og gass. Det er mange som ikke tror at Oljefondet vil eksistere i framtiden. De sørger for personlig backup i gull og sølv i kjellere, loft og bankboks.

Svart gull kan bli gult gull
Sett fra sidelinjen som naiv sosiolog er det artig å fabulere rundt et alternativt scenario når det gjelder dagens verdenssituasjon. Tenk om litt av Norges svarte gull hadde blitt konvertert til gult gull (+ sølv, platina palladium og andre strategiske metaller)? Hvorfor skal ikke oljefondets investeringer også omfattet edle metaller? Ville det ha vært en fordel hvis 8 - 10 % av oljefondets portefølje hadde ligget som gullbarrer i Norges Banks hvelv? Amerikanske dollar blir det bare flere og flere av og kursen manipuleres av mektige finansinstitusjoner.
   Uansett, det er aldri for sent å snu en investeringsstrategi. Kanskje det nå er på tide å konvertere noe av oljefondets aksjer, fond og eiendommer til gull for oppbevaring i Norge? Edelmetallhaugen ville blitt betydelig, men Norge ville ikke hatt i nærheten av den gullmengden som er lagret i Tyskland av Sentralbanken og vanlige lønnstakere.

Gullets egenverdi
I dagens verden, hvor troen på gullets egenverdi er sterk, ville utvilsomt en gullbeholdning i hvelvet til Norges Bank gitt en delvis forsikring i tilfelle kollaps av aksje- og obligasjonsmarkedet. Eller sagt på en annen måte: sikring for landet dersom den amerikanske dollar skulle bli gjenstand for hyperinflasjon. En sikring dersom de norske lånene til USA og andre forgjeldete industriland aldri blir tilbakebetalt. Uansett hvordan man snur og vender på det, hadde Norges Bank tjent grovt på å kjøpe inn og handle med gull fra første stund Oljefondet ble opprettet. Norges Bank Pressemelding

onsdag 24. desember 2014

Farvel til krigsgullet

av Robert Wood - Sosiolog -
Gullstandarden ble forlatt, men Norges oppsamlede gull forble i hvelvene til Norges Bank. Tyskerne forsøkte å stjele det, men tapre norske soldater satset livet og fikk fraktet det verdifulle metallet til England.

Norges gull lå deretter trygt til begynnelsen av dette århundre. Så skjedde det i de dager at ledelsen i Norges Bank, med sentralbanksjef Gjedrem i spissen, fant ut at den lille gullreserven, som styrtrike Norge hadde på lager, skulle selges på børsen i London. Det skulle ikke selges til landets borgere, som ville ha gått mann av huse for å få kjøpt en liten eller stor barre av det historiske og symbolfylte krigsgullet.

Pressemelding
Norges Bank har solgt deler av gullreserven, men beholder myntene fra "gulltransporten".
Norges Bank har solgt 16 tonn gullbarrer i januar og planlegger å selge resten av barrene i sentralbankens gullbeholdning på et senere tidspunkt. Unntatt fra salget er sju gullbarrer som har vært brukt til utstillingsformål, og et stort antall gullmynter som var med på "gulltransporten" til England ved krigsutbruddet i 1940. Norges Bank og Universitetet i Oslo drøfter om gullmyntene kan stilles ut for publikum.
   Bakgrunnen for salget er at gull utgjorde bare vel en prosent av bankens internasjonale reserver, og at det derfor i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene. Gull har historisk gitt lav avkastning.
Salget av gullet har innbrakt et beløp på om lag 1 ½ milliarder kroner som er plassert som en del av Norges Banks valutareserver.
   Ved utgangen av 2003 besto Norges Banks gullreserver av om lag 37 tonn gull, fordelt på 3 ½ tonn mynter og 33 ½ tonn barrer.


Bankens argumenter er tilsynelatende korrekte. Gullet utgjorde en ubetydelig del av bankens reserver (1 %). Det fører til spørsmålet om hvorfor bankens meglere ikke spekulerer i edle metaller? I prinsippet er gull og sølv verdienheter som kan kjøpes og selges på lik linje med andre objekter Norges Bank handler med.

Hvorfor selge gullet? 
Hvorfor ikke bare la det ligge der det lå? Hvorfor ble det ikke lagt ut til salgs til Det norske folk! En tåpe kan spørre mer enn ti banksjefer kan svare! 
Mer om Norges Bank og Krigsgullet:Backup er feigt

mandag 22. desember 2014

Sølv-Gull vs. Papir-Plast

av Robert Wood - Sosiolog -
Moderne mennesker bruker plastikk som betalingsmiddel. Bare fem-seks prosent av alle økonomiske transaksjoner foregår med papirpenger. Folk flest stoler på at bankene klarer å flytte digitale pengesummer.

Men det har ikke vært bestandig slik. En lang periode var det slik at nasjonene hadde en sølv- eller gullstandard. I dag er det ingen land som offisielt har en gullstandard, men gull er fremdeles kostbart til tross for at det lagres i hvelv. Bare 13-14 % av gullet brukes i elektronikk.

Sølvstandard
Sølvstandard er et monetært system, altså et pengesystem, der myntenheten verdi er fastsatt i forhold til en fast vekt i sølv. Folk med pengesedler kunne når som helst veksle dem inn i sølv hvis de foretrakk å legge sølvmynter på kistebunnen framfor sedler. Sølv som standard slo aldri gjennom internasjonalt. Sølv var ikke verdifullt nok, for England innførte gullstandard allerede i 1816. Norge hadde en sølvstandard i mange år.

Gullstandard
Gullstandard er et monetært system der myntenhetens verdi er fastsatt i forhold til en fast vekt i gull. Det viste seg at verdenssamfunnet fant det enklere å feste lit til en gullstandard. Sakte, men sikkert dannet gull det monetære grunnlag for mange land. I 1874 så også Norge lyset i unionsmørket og innførte gullstandard. Det skulle nå være et fast forhold mellom gullmengden, som Norges Bank hadde i hvelvene, og verdien av pengene som var i omløp. 
   I 1875 ble Norge med i den skandinaviske myntunionen, og speciedaleren ble erstattet av kroner som pengeenhet. For å sitere Norges Bank på temaet:

Året etter gikk Norge inn i den skandinaviske myntunionen, som innebar kroner som pengeenhet. Med gullstandarden ble kronen knyttet til andre valutaer gjennom Norges Banks plikt til å veksle inn gull til en fast kurs. Sentralbanken hadde et lager av gull som ble brukt til å stabilisere gullprisen i kroner ved aktivt kjøp og salg av gull i markedet.

Men likevel ble ikke sølvstandarden helt forlatt. Så sent som i 1917 sto det på norske en-krone seddler: Denne seddel gjælder som sølvmynt og indveksles som saadan av NORGES BANK
   Så kan vi spørre hvorfor slike fenomener som sølv- og gullstandarder oppstår? Det er praktiske forsøk på å få monetære systemer til å fungere best mulig. Og fungerer systemet godt, er det bra for handelen mellom folk og land. Befolkningen har et fastlagt system å forholde seg til. Et system å tro på. Men uansett hvor godt finansielle system er bygd opp, er de utsatt for slitasje over tid. Alle finansielle systemer vil før eller senere kollapse.

Ingenting varer evig
I 1931 avviklet Norge gullstandarden, en knapp uke etter at England droppet systemet. Norge har lenge hatt tette økonomiske og kulturelle bånd med England og hva som foregikk i kulissene vedrørende opphør av gullstandarden kom aldri fram i lyset. Fra nå av skulle folket stole på at Staten forvaltet nasjonens papirpenger på en fornuftig måte. Noe den gjorde/gjør stykkevis og delt, men alltid med den underliggende filosofien: Hensikten helligere middelet. Staten går foran individet.

søndag 21. desember 2014

Verden styres av dollar

av Robert Wood - Sosiolog -
Dollar er verdens reservevaluta, og svært mye av verdens handel er knyttet til denne valutaen. Vil hyperinflasjon knekke både Den amerikanske dollar og Oljefondet?

Olje selges og kjøpes med US dollar. Ingen oljeprodusent kan tenke seg å ta betaling i zimbabwe-dollar. En container full av 100 billioner Zimbabwe sedler i bytte mot et fat olje? En latterlig tanke, for alle vet jo at denne valutaen ikke er gangbar utenfor det vanstyrte landet hvor betalingen braktes til butikken i trillebårlass for å kjøpe en kilo ris. Zimbabwe får vær så god betale med Greenbacks. Så er spørsmålet, kunne Statoil tenke seg å ta betaling i euro, rubler, yuan eller for den saks skyld arabiske gulldinarer? Kanskje? Men da måtte verdensøkonomien vært annerledes. Den amerikanske dollaren er fremdeles en valuta verden har tillit til.

Tillit er som morgentåke
For det er ikke fritt for at noen har kjetterske tanker og tror at verdien på amerikanske dollar kan svikte. De frykter at den amerikanske økonomien er i ferd med å gå den veien høna sparker. Det er ikke så vanskelig å forestille seg avdøde president Reagan avbildet på en 100 milliarder dollarseddel, men med en kjøpekraft tilsvarende en norsk krone. Det den amerikanske sentralbanken (The Fed) kaller Quantitative Easing, kaller andre begynnelsen på slutten gjennom hyperinflasjon.

Kjettere kjøper gull
Mange kanaler kan brukes til å mistenkeliggjøre kjettere som har mistet troen på amerikanske dollar, men mange prøver likevel å sikre seg ved å kjøpe gullmynter og gullbarrer. De har påbegynt prosessen med å bytte overprisete dollar mot edelt metall. 
   Kineserne ligger fremst i racet for å sikre seg mest mulig gull og sølv. De bytter dollar mot gull, og ingen vet hvor mye den kinesiske sentralbanken har på lager i tillegg til de offisielle tallene. Sølvet trengs ttil framtidig solcelleproduksjon. Det er også mulig at det er en uuttalt bekymring for at amerikanerne skal inflasjons-trykke seg ut av sin enorme utenlandsgjeld og at Kina vil bli sittende med skjegget i bankboksen. Det sies at det øyeblikket små kinesiske pengevekslere får panikk og begynner å kvitte seg med dollar... da er krisen et faktum.

torsdag 18. desember 2014

Quantitative Easing

av Robert Wood - Sosiolog -
Et lite stykke ut i det 21. århundre, lanserte sentralbanken i USA et ord som ikke høres så avskrekkende ut som redusert kjøpekraft og inflasjon. De kalte vanvittig seddeltrykking for Quantitative Easing.

Men ingen skal anklage USAs friserte økonomer for ikke å vite hva de gjør. Da er det bedre å kaste et skjevt blikk på et annet land der pengesystemet løp amok. Her gikk sentralbankens ledelse helt av skaftet og satte seddelpressen i turbogir og monsunregnet penger ut over befolkningen. Zimbabwe-dollar er blitt synonymt med hyperinflasjon, en sprint-inflasjon selv ikke Tyskland klarte å oppnå- Samtlige innbyggere i landet kunne kalle seg for dollarmilliardær. De fikk til og med gleden av å fylle trillebårer med 100-trillioner dollarsedler. Til slutt fikk landets sentralbank ikke plass til flere nuller på sedlene og måtte designe nye penger. 1. august 2008 erklærte sentralbanken at en ny én-dollar Zimbabwe-seddel var like mye verdt som én gammel 10-billioner dollar seddel. Og dermed kunne seddelpressene settes i gang igjen for en ny runde hyperinflasjon. Quantitative Easing kan brukes til å nedbetale USA's underskudd på handelsbalansen.

The Greenback
Kan noe slikt skje med den amerikanske dollar? Denne pengeenheten er tross alt verdens reservevaluta, og mye av verdens handel er knyttet opp til denne valutaen. Olje, for eksempel, betales med US. dollar. Ingen oljeprodusent kan tenke seg å ta betaling i Zimbabwe-dollar. En container full av 100-trillioner sedler i bytte mot et fat olje? Zimbabwe får vær så god betale med ameriaknske dollar. Kunne Statoil tenke seg å ta betaling i euro, rubler, yuan eller for den saks skyld arabiske gulldinarer? Kanskje? Men da måtte verdensøkonomien vært annerledes, Den amerikanske dollar'n er fremdeles en valuta verden har tillit til.

200 000 000 dollar = 1 krone
Det vil si, nesten alle… For det er ikke fritt for at noen har kjetterske tanker og tror at verdien på amerikanske dollar kan svikte. De frykter at den amerikanske økonomien er i ferd med å gå den veien høna sparker. Det er ikke så vanskelig å forestille seg avdøde president Reagan avbildet på en 100 milliarder dollarseddel, med kjøpekraft tilsvarende en norsk krone.
   Det Den amerikanske sentralbanken kaller Quantitative Easing, kaller andre begynnelsen på slutten gjennom hyperinflasjon. Mange kanaler brukes til å mistenkeliggjøre kjettere som har mistet troen på den stabile dollar, men mange prøver likevel å sikre seg ved å kjøpe gullmynter. De har påbegynt prosessen med å bytte overprisete dollar mot edelt metall og andre metaller.
   Kineserne ligger fremst i racet for å sikre framtiden med en backup i teknologi og gull. De bytter dollar mot gull, og ingen vet hvor mye gull Den kinesiske sentralbanken har på lager i tillegg til de offisielle tallene. Det sies som en spøk at det øyeblikket den vanlige kinesiske småsparer får panikk og begynner å kvitte seg med amerikanske dollar, kollapser verdensøkonomien

onsdag 17. desember 2014

Krigsgull, oljefond og børskollaps

av Robert Wood - Sosiolog -
Før år 2000 trodde norske politikere at gull var verdifullt og gav finansiell beskyttelse under børskrakk og nedgangstider. I dagens oljeøkonomi har børsspekulanter makten i Norges Bank.

Sedler og mynter
I det som kalles gamle dager trodde ikke folk så hardt på at penger av papir virkelig var verdt beløpet som sto påskrevet. Papir var noe flyktig, noe man kunne tenne opp i peisen med. Papirpenger ble akseptert i ett land, men var ubrukelig i nabolandet. Plast-beskyttet, grønne en-krone sedler fra 1917 ligger i dag som relikvier under glassdisk hos mynthandlere.
   Sedler og mynter i én periode er verdiløst papir og skrapmetall et tiår senere. Fortidens tyske mark, franske franc, spanske pesos og greske drakmer ligger glemt som sentimentale minner i kommodeskuffer over hele Europa. Alle er blitt erstattet av Euro, hvorav noen har europakart hvor Sverige grenser mot Nordsjøen. Norge har sunket i havet på disse 1-euro myntene.

Gull- og sølvmynter
Men sølv- og gullmynter innehar tilsynelatende evigvarende verdi. Enten i kraft av sin samleverdi eller i sin metallverdi. De glinsende metallstykkene snakker fremdeles et verdensspråk.  Over hundre år gamle norsk-svenske kong Oskar gullmynter er fremdeles verdifulle og kan veksles inn til rede penger.

Seddelpressen går varm
I gamle dager var verken herskap eller tjenere helt overbevist om at nymotens papirpenger var å stole på. Men for danskekongens velkledde lakeier var de enkle å produsere, lagre og frakte. Dessuten kunne folkets guddommelige konge alltids trykke flere hvis statskassen gikk tom for fargede papirlapper. Det å sette i gang seddelpressen var mye enklere enn å grave fram nok sølv fra Kongens gruver på Kongsberg. Og for hver seddelbunke som ble sluppet ut blant allmuen, ble pengene verdt mindre. For hvert år som seddelpressen gikk, måtte folk ut med høyere summer til livets opphold.

Norges Bank ønsker inflasjon
De som har rett til å trykke pengesedler i våre dager, lærte av fortiden. De ignorerer vanlige folks dårlige erfaring og fortsetter med å trykke penger. Akkurat litt for mye, slik at det ikke gir urovekkende utslag i vanlige lønnstageres økonomi, men nok til at pengeverdien synker. Myndighetene og økonomene kaller retten til å trykke for ett finansielt verktøy. Et verktøy sentralbanken bruker til å manipulere landets økonomi slik at alt ser ut til å være bedre enn det virkelig er.

Quantitative easing
Den Europeiske Sentralbanken har forstått at det er bedre å flyte enn å synke når råtne banker begynner å kollapse over hele EU. Sentralbanken trykker for tiden opp milliarder av euro som den bruker til å tette finansielle diker som er nær ved å briste. Norges Bank er forsiktigere med pengetrykkingen, men Norge går mot en inflasjon på 3 - 4 prosent i årene som kommer. Hvasom kommer til å skje med Oljefondet hvis den amerikanske økonomien kollapser er det ingen som våger å snakke om. Quantitative Easing

tirsdag 16. desember 2014

Lagring av gull og sølv

av Robert Wood - Sosiolog
Hvor sikker er Sikker som banken? Hvem skal vokte vokterne som spekulerer med sparepenger? Det er ikke mange årene siden DNB, Kredittkassen og Fokus bank gikk konkurs.



Lagerkrigen
Det er noen fordeler med å lagre gull og sølv utenfor hjemmets fire vegger. En bankboks var et naturlig førstevalg for de fleste, men dermed havner du i samme dilemma som nasjoner som velger lagerløsninger utenfor eget hjemland. De betaler voktere for å vokte gullet sitt.
   Tyskland forsøkte å ta konsekvensene av denne tankegangen. De stolte ikke lenger på at landets gullbeholdning på tusenvis av tonn var trygt lagret i New York. Tyske myndigheter ville ha gullet sitt hjem til das Vaterland. Men myndighetene i USA satte seg på bakbeina og overtalte Frau Merkel ta hjem gullet stykkvis og delt. Dette etter de tyske sentralbankrepresentantene ble nektet lagertelling av egne gullbarrer i New York.

Mengde styrer ofte valg
Hvilket valg vil du ta, gitt at du har et stort overskudd som gir deg mulighet til å investere i gull og sølv og kanskje sikre framtiden? Omfanget av investeringen styrer valget ditt.

Lagring hjemme
Ulempe: Lav sikkerhetsfaktor hvis du ikke har et  sikkert pengeskap
Fordel: Gratis lagring
Fordel: Høy personlig tilgjengelighet
Fordel: Raskt å få omsatt
Fordel: Grab and run hvis landet blir angrepet

Lagring i bankboks 
Ulempe: Andre mennesker vokter gullet ditt. Gull er fristende når krybba er tom
Ulempe: Banken vil etterkomme krav fra myndighetene om innsyn i bankboksen
Ulempe: Lavere personlig tilgjengelighet. Åpningstider er styrende
Ulempe: Tidkrevende å få omsatt metallet
Fordel: Høy sikkerhetsfaktor under normale omstendigheter
Fordel: Rimelig lagring

Lagring i hvelv i utlandet
Ulempe: Andre mennesker vokter gullet ditt. Og gull er gull
Ulempe: Lavere personlig tilgjengelighet. Det tar tid å reise og fysisk ta ut gullet
Ulempe: Har selskapene gull i hvelvene som tilsvarer pengeverdien
Fordel: Høy sikkerhetsfaktor under normale omstendigheter
Fordel: Relativt rimelig lagring avhengig av hvor rik du er
Fordel: Det er lettere å gjemme bort gull i hvelv i utlandet
Fordel: Det er vanskeligere for myndigheter å få innsyn
Fordel: Raskt å kjøpe og selge. Oppgjør blir overført til ønsket konto 

Hvem skal vokte vokterne?

Det ikke er vanskelig å forstå historiske, tradisjonelle og psykologiske grunner til at gull og sølv fortsatt blir høyt verdsatt. Gull tilhører menneskehetens kollektive fantasi. Vi tror det er verdt noe fordi alle tror det er verdt noe.