Cash, gull og portvin

av Robert Wood
Vi visste Naboen var ondsinnet da kelneren kom med tørr kjeks og kaldt vann

Det var siste fredagen i måneden, og vi skulle møte Naboen på vår stamkafe. Kelneren, Igor, behandlet oss som kongelige og skjøv stolene på plass under oss.   – Så, dere skal treffe Den store vinkjenner? sa han. Vi så dollartegn i øynene hans der vi satt med den ekstragavante vinmenyen. Siden vi kom først, kunne vi sette agendaen for kveldens vinsmaking og valgte en praktfull Bordeaux. Ingen kinesisk risvann-vin, ikke en bulgarsk tresprit-vin og absolutt ikke en tokayer, søt som en konfekteske. Vi valgte en Chateau Lafite-Rothschild 1976 med en prislapp selv en skipsreder ville uglesett. Uansett, Naboen skulle betale. Han var tross alt Euro-lotto millionær.

Kelneren Igor
Det tok mistenkelig lang tid. Vi lurte på om kelneren hadde drukket vinen da han dukket opp som ånden i lampen. Men minus nedstøvet flaske. Smilet hans var som et arr etter en mislykket blindtarm operasjon der han holdt fram et serveringsfat i ekte, engelsk sølvplett. Kanapeer uten annet pålegg enn cocktailpinner ble dunmykt plassert på kafebordet. Deretter fulgte tre kjøkkenglass, en karaffel duggfriskt vann og to sugerør. – Sugerør til vannet? spurte han på sitt mest sleskete. Vi kunne formelig se han for oss som Igor i filmen Frankensteins brud, men før vi fikk sagt noe bitende gjorde Naboen sin entre. Kelneren formelig knakk i underlivet og bøyde seg på lakeivis. 

Ruby mon amour
Velkledd i sin nye Burberry kappe med tweed-dress fra Dundee. Skoene var skreddersydd kvalitet fra Lloyds. Silkeslipset i et velkjent Paisleymønster. Naboen seg ned ved bordet da han omstendelig hadde plassert en okselærkoffert på en fjerde stol. 

- Beklager jeg er litt forsinket, men jeg måtte bare kjøpe en tube amerikanske sølvdollar til min nevøs konfirmasjon. Ikke noe digital overføring til guttungen med Vips eller Vaps, nei! Cash vil han sløse bort på dataspill, men sølvmynter blir i sparegrisen. Sølv er et edelt malm.
- Hvorfor påfunnet med vann og loff? spurte vi påtatt fornærmet og ignorerte utbruddet om sølvmynter. – Vi trenger loffen til å rense ganen og vannet til å skylle den ned med etter hver flaske vin vi smaker. I kveld skal vi utforske tre av vinverdenens flotteste kvinner: Ruby, Tawny og Vintage. - Hvem sa du? Ruby og …? spurte en av oss uten å få svar. For Naboen var fordypet i lavmælt samtale med Igor. Kjente vi Naboen rett bestilte han udrikkelig søl som bare liebhabere hadde gleden av å drikke. Vi sukket dypt da kelneren bukket seg baklengs vekk fra bordet mens han smattet fuktig med fyldige lepper. Tips var tydeligvis sikret for kvelden.
- Sølv! sa Naboen og bråsnudde seg mot oss. - Sølv er en verdibærer. I gamle dager ville norske kvinner ha sølv på kistebunnen. Det gav status og sikkerhet når speciedaler falt i hyperinflasjonens klør. I årene etter 1814 opplevde Norge sin verste økonomiske depresjon noen sinne, og for at Norge skulle fungere som…
- Er vi her for sølv, kvinner med merkelige navn eller vin? avbrøt vi Naboen idet vi øynet kelneren nærmet seg på gummisåler med en småfet portvinflaske og ni portvinglass. – Min grandtante supte slik vin, sa den eldste av oss. Med dette antydet han at port ikke var en drikk for menn, men passet bedre for eldre enkefruer som i detektivromaner av Agatha Christie.
- Din grandtante må ha vært klok, svarte Naboen kjapt mens han signaliserte til kelneren fra Frankensteins brud om å fylle glassene. – Denne portvinen, en Kopke Bridge, er en Ruby. Hun kan nærmest lignes med en can-can pike som friskt og freidig løfter på skjørtene og sparker mot publikum. Dere vil bli forelsket i hennes litt skarpe kanter dersom dere aksepterer henne som hun er.
   Vi måtte beundre den rubinrøde fargen i stearinlyset, lot bouqueten spille squash i neseborene og smaken danse i munnen. Og for én gangs skyld hadde Naboen rett. Ruby’n var fruktig, vill og rå på en god måte. Naboen utførte ritualet som alle elskere av portvin utfører. Som den reneste Valentino kjælte munnen hans med en munnfull, smattet, rullet vinen rundt tungen slik at alle smaksløker fikk dele opplevelsen. Forestillingen var grovere enn det beste vi hadde sett av japansk silkesex.

Cash is King
Kort etter vår vinøse tilfredsstillelse og en nesten tom flaske sukket Naboen fornøyd og klasket demonstrativt en seddebunke i kafebordet. - Kontanter skaper nærhet og plastkort fremmedgjør, utbasunerte han fornøyd. – Cash er den ypperste form for humanisme. Penger snakker et språk jordens befolkning forstår. Uten en betydelig bunke sedler ville jeg aldri klart å skaffe til veie de to neste portviner vi nå skal drikke.
   Vi så på hverandre. Hvem skulle utfordre han? Han med portvin-tanten fyrte av det første skuddet. - Kort er bedre enn kontanter! Så sant du ikke bekymrer deg over at banken får full oversikt over forbruksmønsteret ditt. Men bankenes policy er hundre prosent sikkerhet, og de vil aldri selge videre person-informasjonen som de samler om oss. Det lovet rådgiveren i min bank da han overtalte meg til å investere i miljøvennlige kullaksjer.
-Vi kan ikke stole på bankenes diskresjon og absolutt ikke Bankenes Bank, folkefiende nummer 1, kontret Naboen kjapt. - Norges Bank tok med makt sølvskjeene fra folk i 1817. To hundre år etter stjeler den sammen banken sparepenger med inflasjon og latterlig lave renter.

Tawny – En Ravgul Drøm
Men skit i Norges Ransbank. La oss nyte en tawny fra vinhuset Quinta do Noval. Den ble produsert i krigsåret 1941, har ligget på fat og ble tappet på flaske i 1981. En vellagret tawny kan sammenlignes med en moden kvinne. Hun har levd en stund, tatt til seg erfaring over tid uten å ha tapt seg på det.
   Vi tømte glassene for siste rest av Ruby mens Igor balanserte en kullsvart flaske med hvitmalt skrift fram til bordet. - Ha! sa Naboen opprømt. - Portviner fra Noval skuffer aldri. Og denne spesialbestilte portvinen er spenstig uten å være overfladisk. Vår godeste kelner kan få æren av å fylle i nye glass. La oss nyte hver dråpe.
   Nok en gang måtte vi innrømme at Naboen hadde rett. Den ravgule fargen matchet bouquet og smak. En drøm om livet på sitt beste ble til virkelighet i hjernebarken og førte gode, gamle minner opp til overflaten. Igor så også lykkelig ut. Vi gjettet at han hadde prøvesmakt et ørlite glass.

Gammelt gull ruster ikke
- Hva har du i den elegante attache-kofferten? spurte den yngste av oss og nikket i retning av stolen.

- Den ser solid ut.  Naboen førsøkte nonsjalant å flytte litt på den uanselige kofferten, men ansiktsuttrykket avslørte at den var tung. Langt tyngre enn størrelsen skulle tilsi. - Here comes Daddy! sa han og åpnet lokket etter å ha tastet inn en femsifret kode. - Denne attache-kofferten er skreddersydd kopi av koffertene tyrkiske kurerer bruker til å frakte gull over grensen til Iran. Hver gang USA skriker om sanksjoner og stenger oljelandet ute fra det internasjonale betalingsnettet, får presteveldet betaling i gull fra Tyrkia i bytte mot billig olje og gass. En tyrkisk attache-koffert har plass til femti kilo gull. Jeg nøyer meg med ti. Som dere ser er en kilo-barre på størrelsen med Gullbrød marsipansjokolade.
   Naboen plukket uærbødig opp et par blankpolerte gullbarrer. De lå nedfelt i en fordypning sammen med en stor gullmynt og en glassampulle med noe flytende. - Gull er tungt! Det er 40 prosent tyngre enn bly. For å grave fram ett eneste gram gull må man flytte tusen kilo jord, stein, grus og sand. Med andre ord, en kilo-barre representerer betydelig forurensing i form av utslipp av store mengder CO2, cyanider og kvikksølv. Men gull er gull. Alle utenom nordmenn vil ha gull. Tyskere, kinesere, japanere og sveitsere … You name it! Alle vil ha gull og til helvete med miljø og klima. Gull er den ultimate verdibærer når papirpenger blir verdiløse!
   Naboen gav oss hver vår gullbarre for å føle vekten og nyte synet. Den eldste av oss pekte på de åtte gjenværende gullbarrene i attachen og spurte forsiktig. - Hva koster en kilo gull da? Naboen smilte som bare lottomillionærer kan smile. - Bare trehundre og tretti tusen per kilo! Jeg har investert i gull med noen av lottopengene jeg vant i fjor. Man vet aldri hva som vil skje med verdensøkonomien! Oljefondet kan fordampe i løpet av tre dager hvis den amerikanske dollar’n kollapser sammen med aksjemarkedet i Wall Street. Sentralbanken i USA trykker dollar fortere enn svenskene produserer doruller. Dessuten skylder amerikaneren trillioner av dollar. Men la verden seile sin egen sjø i kveld, og la oss smake på kveldens høydepunkt, en Taylor Vintage Port.

Vintage port – Urmoderen
Som om han hadde stått og lyttet kom kelneren duknakket til syne. Han gikk rett bort til lysbryteren og dimmet lyset over bordet. Deretter kom han tilbake med en massiv messingkandelaber, en dekanter av krystall og en flettet vidjekurv. - Se! sa Naboen ærbødig, og vi kikket over kanten. - Se på henne. For en formfullendt flaske.
- Den støvete greia der, sa vi i kor og smilte som hyener. Naboen lot som han ikke hørte oss. - Vinkjellerstøv er gudenes tanker, sa han. - Dette er Urmoderen i flytende form. Dette er kjønn og jordens salt. Dette er nøkkelen til gylne drømmer i våken tilstand. Naboen ble lyrisk som en skogfaun. - Dette er en Vintage Port. Hun kommer fra huset Taylor og ble tappet på flaske i 1945 og er den beste årgangen i det 20. århundre. Naboen trakk selv forsiktig ut korken. I skinnet fra stearinlysene og med høytid i bevegelsene dekanterte han innholdet slik at Urmoderen ikke skulle forstyrres. - Til forskjell fra annen portvin lagres årgangsport to år på fat for deretter å modnes på flaske.
   Uten nøling skjenket han i tre nye glass og indikerte at vi skulle forsyne oss. Selv uten å løfte glassene kjente vi den fyldige bouqueten pirre luktesansen med løfter om storhet. Uten videre kommentarer fulgte vi Naboens sirkulerende håndbevegelser og løftet glasset mot nesen. Det var forferdelig å innrømme det, men med denne vinsmakingen hadde han fått oss på kroken. Vi luktet. Vi smakte. Vi smattet og aaaa’et og åååå’et i kor. Uten sammenligning var dette den beste vinen vi noensinne hadde drukket. Øynene til Igor glødet der han sto i kulissene og betraktet seansen som utfoldet seg rundt bordet. Som kelner hadde han sans for både cash, gull og portvin.
   Naboen ble fjern i blikket. Det var tydelig hjernen et stakkars øyeblikk var fullstendig fokusert på den mørkebrune væsken i glasset. - Riktignok drikker vi en 45-årgang nå. Men den gang jeg studerte, kjøpte jeg tolv kasser 1963 Taylor og 1963 Noval årgangsport. Jeg brukte hele studielånet det semesteret. 63-årgangen er drikkemoden nå, sa han drømmende.
   Vi innså at slaget var tapt, men ordkrigen var ennå ikke over. I et siste desperat forsøk på å vippe den allvitende Naboen av pinnen pekte den dristigste av oss på kofferten på stolen og sa - Hva med gullmynten? Er den verdifull også? Og ampullen ved siden av? Inneholder den flytende gull?

   Naboen lyste opp av spørsmålene: - Gullmynten er meget sjelden. Samleverdien er mange ganger verdien av en gullbarre. Og ampullen inneholder Aqua Regia, kongevann. Det er en blanding av Salpetersyre og Saltsyre i forholdet 1 til 3. Naboen strakte seg etter samleobjektet i kofferten.

   Han skulle aldri gjort det balanserende med portvinglasset i den andre hånden. Den nattsvarte årgangsflasken insisterte på å stå i veien og forlot bordkanten i sakte film. En halv kilo 72 år gammelt portugisisk glass traff ampullen med etsende syre som øyeblikkelig oversvømmet fordypningen der gullmynten hvilte. Rester av årgangsport, kongevann og gull freste om kapp. Den eldste av oss sverget at han så Aqua Regia samarbeidet med årgangsporten om å vansire ansiktet på gullmynten.

- Herreguder! Årgangsvinen! Stønnet naboen og viste oss han var vinverdens Valentino som satte ganens gleder høyere enn gullets forfengelighet. - Hva har jeg gjort? - Urmoderen har tatt hevn for miljø-ødeleggelsene gullet representerer, sa vi skadefro og rakte overdrevent vennlig fram hvert vårt ubrukte sugerør. - Kan du ikke suge opp restene av henne med disse?  - Slutt Wood's Blogspot

Bank of Finland Museum

by Robert Wood – Sociologist
A Central bank museum without much gold is also worth visiting. The monetary information in this well designed museum are small nuggets well worth digging for

The Bank of Finland Museum are around the corner from the stairs to The White Church in Helsinki. Do not hesitate to take a few steps from The House of God to The House of Money and Power.

The permanent exhibition is constructed around three themes. The main focus is on the operation of the Bank of Finland and the European System of Central Banks and monetary policy. The history section presents the history of cash in Finland and around the world as well as monetary policy developments as part of Finnish society. In the banknotes section, the emphasis is on developments in banknote art and banknote graphics since the early 19th century. Bank of Finland Museum Wood's Blogspot

Blodgull i Colombia

av Robert Wood - Sosiolog
Det er lett å sammenligne avlat predikanten Johan Tetzel med avlat statsminister Erna Solberg. Når pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer. Solberg forkynner: Når norske oljepenger regnskogen redder, miljø ut av Norges CO2 utslipp springer.

Det er få av Norges tuktede og livredde byråkrater i statsadministrasjonen som våger å rope ut at norsk "bistand" og regnskogstøtte ikke fungerer. Finnes det noen som våger å fortelle vår velmenende statsminister at de 2600 millionene hun skal smøre korrupte colombianere med, er penger rett i dass?
     Færre enn 12 millioner colombianere gikk til valgurnene 27. august 2018 for å stemme over Colombias anti-korrupsjonstiltak. Dette er under minimumtallet nødvendig for at folkeavstemningen skulle være gyldig. Dette til tross for at hver av de syv tiltaksforslagene som det ble stemt over, fikk mer enn 99 % støtte.
     Finanskontrollør (Controller general) Edgardo Maya sa nylig at korrupsjon koster landet mer enn 120 milliarder kroner årlig. - De stjeler alt, sa han. Kilde: BBC

Blodgull og regnskog
Statsminister Erna Solberg drømmer om at 400 millioner kroner årlig i seks år skal føre til at mindre regnskog hugges. Det vil ikke skje, og skulle det skje så er det ikke på grunn av norske avlatskroner. I bakken under regnskogen ligger det gull, og gullfeberen raser. Et sitat fra nyhetskanalen Bloomberg burde illustrere dette med et fotografi fra det grønne helvete.
Deep in the jungles of Colombia, thousands of small, illegal mining operations, many under the control of Marxist guerrillas or drug traffickers, are working long hours to pull gold out of the ground. Miners are digging in out-of-the-way places such as Timbiquí and Río Quito. From there, the gold is hauled by boat, truck or small airplanes to smelters in Cali and Medellin. Colombias blod-gull dukker opp i alt fra smarttelefoner og biler. Colombias blodgull
     Raseringer av regnskogen av dødfattige gullgravere og veletablerte angloamerikanske gruveselskaper på jakt etter gull er gammelt nytt. Og fordi korrupsjon på alle nivåer i Columbia vil fortsette, vil raseringen fortsette. Og dette vil skje uansett hvor mange penger Solberg vil kaste bort av skattepenger - som bedre kan brukes på tusenvis av nødvendige klimaprosjekter i Norge. Bare i Oslo slipper cruiseskipene ut 12000 tonn sotfylt CO2 mens de ligger til kai utenfor hovedstadens "miljøborg", rådhuset.

Oljefondet er miljøversting

Regnskogen kan bare reddes når det colombianske folk forstår at kun det selv kan redde regnskogen. "Bistand" fra andre land kan faktisk forverre situasjonen. Ett eksempel er Norge som gjennom oljefondet har investert tungt i Glencore, et av de store gruveselskapene som utvinner kull i Columbia. Utenlandsk virksomhet er med på å holde korrupsjonskulturen i live og dermed redusere mulighetene til konkrete og effektive redningstiltak for regnskogen. Les også om: Erna Solbergs tapte milliarder Wood's Blogspot

Ja til gull for cash

av Robert Wood – Sosiolog

I Norge går det ennå an å kjøpe utenlandsk valuta med kontanter. Man bytter norske penger mot utenlandske penger. Det er også fremdeles tillatt å kjøpe valuta preget i edle metaller og betale med cash.

Man kan kjøpe utenlandsk valuta opp til et visst beløp uten å bli registrert som kjøper. Det lønner seg å betale med kontanter da man ikke gir personopplysninger om sitt private forbruk til banken man har konto i. Man vet aldri hva bankene vil og kan bruke personopplysninger til.

   Kjell Bua, medlem av Ja til kontanter på Facebook, har forespurt Justis- og beredskapsdepartementet om norske borgeres rett til å bruke kontanter og rett til å ikke bli nektet å bruke kontanter.  Han har fått følgende svar:

Lovverket for kontant betaling

Vi viser til din e-post 10. mars 2018. Slik vi forstår henvendelsen, er spørsmålet om en betalingsmottaker kan avvise betalingstilbud med kontanter. Justis- og beredskapsdepartementet besvarer normalt ikke henvendelser om konkrete rettsspørsmål mellom private parter. Nedenfor følger derfor en generell beskrivelse av finansavtalelovens regler om kontant betaling.

   Finansavtaleloven § 38 har regler om forholdet mellom betaleren og betalingsmottakeren ved betalinger. Disse reglene kan ikke ved avtale fravikes til skade for en forbruker, jf. finansavtaleloven § 2 første ledd.

   Det følger av finansavtaleloven § 38 tredje ledd at en forbruker alltid har rett til å betale med «tvungne betalingsmidler» når betalingen skjer «hos betalingsmottakeren». I Norge er det sedler og mynter utstedt av Norges Bank som er «tvungent betalingsmiddel», jf. sentralbankloven § 14. Ifølge finansavtalelovens forarbeider skal oppgjørsstedet «hos betalingsmottakeren» forstås snevert som forretningsstedet til betalingsmottakeren, når betalingen knytter seg til mottakerens forretningsvirksomhet.

   Når det gjelder et legekontors adgang til å avvise et betalingstilbud med kontanter, viser vi til brev fra Helse- og omsorgsdepartementet til Forbrukerrådet 7. februar 2017, som er vedlagt. Her legger Helse- og omsorgsdepartementet til grunn at sykehus og legekontorer som yter helsehjelp og som krever betaling, plikter å ta imot kontanter

Kontantbetaling på sykehus, legekontor og hos tannlege – Forbrukerrådet

Vi viser til Forbrukerrådets henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet i brev av 9. januar 2017.

Departementet legger til grunn at alle virksomheter som yter helsehjelp og som krever betaling fra pasientene plikter å ta imot kontant betaling. Det vises til sentralbankloven § 4 og finansavtaleloven § 38.

Departementet vil tilskrive landets regionale helseforetak, Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og landets fylkeskommuner og minne om at kontanter er tvungent betalingsmiddel i Norge etter gjeldende rett.

Med vennlig hilsen Kari S. Tandberg (e.f.) underdirektør Anne Wie-Groenhof fagdirektør Wood's Blogspot

Erna Solbergs tapte milliarder

av Robert Wood - Sosiolog
Dobbeltmoralen ligger som dobbelthaker under Høyres og Fremskrittspartiets sløsing med norske kroner til «regnskogstøtte» til korrupte Colombia - 400 hundre millioner kroner årlig.

Det er lett for statsminister Solberg å gi bort penger som ikke tilhører henne. Men Colombias forrige president, Juan Manuel Santos, klarer å sjarmere statsministeren til å gi bort 2500 millioner skattekroner fram til 2025. Hva landets nye president, Ivan Duques, kommer til å gjøre med regnskogstøtten fra Norge, vet ingen, men han kommer neppe til å si nei til milliardene som blir stappet ned i hans slunkne statskasse. (Colombia sentralbank kjøpte 7000 kilo gull i 2018 for 2300 millioner kroner.)

Korrupsjon hersker
Colombia rangerer, ifølge Transparency International som måler korrupsjon på verdensbasis, ligger på 96. plass sammenlignet med 180 land med en score på 37 poeng der 100 poeng er very clean. Det betyr at Colombia har en plassering i sjette divisjon. Transparency International
    Jeg vil trygt påstå at en vesentlig del av de overførte millionbeløpene fra Norge vil fordampe som morgentåke over Hardangervidda, uten at noen kan eller vil redegjøre for hvor pengene tar veien. Vi har sett det før. Departementene kan for eksempel ikke redegjøre for mer enn 100 millioner av de 800 millionene Norge gav som støtte til Haiti etter jordskjelvet. NORAD kan eller ikke dokumentere hvor flestepartene av pengene fra Norge tok veien.

Historieløs klimaminister
Klimaminister Ola Elvestuen var med på statsbesøket til Colombia. Han uttalte håpefullt at modellen de satset på kunne bli en modell som kan brukes i andre land. 55 år med norsk «bistand» burde ha lært ham at nyttig bruk av én modell i ett land ikke behøver å fungere i et annet land. Dessuten er han ifølge Aftenposten: Imponert over bredden i tiltakene Colombia så langt har innført. In your dreams, Ola! Hvor mye blår skal det kastes i øynene på deg før du blir i stand til å skjære gjennom byråkratiet du fantaserer om å endre på? Aftenposten

Regnskog, kull og gull
Ifølge FNs klimapanel utgjør utslipp fra regnskog som hugges en sjettedel av jordens klimagassutslipp. Statsminister Solberg tror hun kan minske utslippene ved å smøre Colombianske politikere. Hvis de slutter å hugge egen skog, skal de få penger fra det norske folk. Konseptet er latterlig i et land som mangler premissene for en slik tankegang. I stedet vil trolig NORAD om seks års tid på nytt publisere en rapport som vil lyde omtrent som dette:

For donors who dare to "insist on sustainability, Colombia may be the wrong country in which to work. Colombian survival instincts, especially in rain forest contexts with an enormous, illegal alluvial gold extraction, reportedly outweighed community spirit. This contributed to the lack of lasting impact of rain forest investments. The same was found to be said for development actions. Not a single major externally-funded programme is likely to continue after external funding ends. Norway should therefore lower expectations and aim, at least in Colombia, for continuity before sustainability. NORAD. Report 3-2024 - Country Evaluation Brief – Colombia

Sannsynligvis har ingen av statsministerens politiske parti kader våget å dempe hennes enorme sløserglede ved å fortelle henne og klimaministeren at Colombia er verdens femte største produsent og eksportør av kull. Og for ikke å forglemme jakten på blod-gull. Regnskog som brennes for å finne noen det ubrukelige metallet.

90 millioner tonn karbon
Colombia utvinner 90 millioner tonn kull årlig. Kull er Colombias nest største eksportindustri. Solberg & co hadde høstet en større klimagevinst ved å betale for en lavere utvinningsgrad av kull. Statsminister Solberg burde også tatt en prat med gruveminister German Arces Zapataivrer. Denne mannen er pådriver for enda høyere produksjon. 100 millioner tonn er en politisk fjær i hatten for han. Alle vet at kull er et produkt som skader klimaet langt mer enn hugst av trær. Mining.com har en kommentar fra Reuters om landets kullproduksjon:

BOGOTA, Feb 19 (Reuters) – Colombia, the world's fifth-largest exporter of coal, produced 89.4 million tonnes in 2017, down 1.2 percent from output the year before, the Energy and Mining Ministry said in a statement on Monday. The country produced 90.5 million tonnes in 2016. - Our goal for coal was 89 million tonnes," mining minister German Arce said in the statement. "Companies in the sector also responded in a positive way to the challenges that appeared in 2017. Colombia Coal Output  Mining

Ifølge Reuters er de største aktørene: The biggest players in Colombia’s coal industry are Drummond Co, Glencore Plc, Murray Energy Corp’s Colombia Natural Resources, and Cerrejon, which is jointly owned by BHP Billiton, Anglo American PLC and Glencore. Reporting by Julia Symmes Cobb

Oljefondet melker regnskogsfondet
Men frykt ikke for mye for skattepengene våre. Norges Bank vil gjennom Oljefondet fortsette å pumpe penger ut av Colombia i form av aksjeinntekter. Oljefondet har investert over 1500 millioner kroner i Glencore, en av de største investorene i Colombias kullindustri. Solberg gir med den ene hånden og tillater ledelsen i Norges Bank å ta igjen pengene med den andre hånden. Ved hjelp av Norges Banks aksjespekulasjoner og verdipapir-transaksjoner vil Colombia fylle finansminister Jensens kasse med karbon-dollar som det krigsherjede landet kunne ha brukt til å forbedre levekårene til landets befolkning.
   Statsminister Solberg fikk lov til å møte urfolket. Hun burde ha besøkt de større, åpne kullgruvene, men de var det neppe noen som snakket om under besøket hennes. Colombia og kull

Look to Norway’s CO2
Det er såååå mye lettere å leke det politiske spillet enn å gjøre noe konkret. Det er såååå mye bedre å argumentere for å gi milliarder til klimatiltak i fremmede land framfor å gjøre noe med egne klimautslipp. CO2-utslippene i Norge er 53 millioner tonn årlig. Fossilt utslipp utgjør 44 millioner tonn. Norge har tre gassfyrte kraftverk i drift uten rensing – Kårstø, Melkøya og Mongstad – som til sammen slipper ut 2,3 millioner tonn CO2 årlig. Statsminister Solberg kunne begynt med å gi penger til å fjerne CO2 utslippene til de gassfyrte kraftverkene, men handlekraft koster sååååå mye mer enn festtaler. Les også om: Blodgull i Colombia

Spareplan i gull for barn

av Robert Wood - Sosiolog
Norske foreldre blir oppfordret til å investere i OBOS medlemskap og aksjefond med tanke på barnas økonomiske framtid. Tyske foreldre får tilbud som ikke eksisterer i Norge! Spareplan i gull for barn.

Tyskerne har ennå ikke glemt! For nesten hundre år siden svidde nasjonen seg så kraftig at frykten for hyperinflasjon ble del av det nasjonale gen-materialet.

 I 1922 var største pålydende verdi 50 000 Papirmark. Innen 1923 var høyeste pålydende verdi 100 000 000 000 000 Papirmark. I 1923 nådde inflasjonen 3,25 × 106 prosent per måned. Det betyr at prisene dobles annenhver dag. Kilde: Wikipedia. 

 Slik kan ikke skje i Norge, sier du. Men Norges Bank anstrenger seg hardt for å redusere verdien på sparepengene dine. Banken sikter mot en inflasjon på 2 – 3 prosent per år. Ser vi på inflasjon over tid, for eksempel fra 1877, da Norges første 1000-kroner seddel ble utgitt, viser inflasjonstabellen til Statistisk sentralbyrå at 1000 kroner tilsvarer 63500 kroner i 2018. Prisstigningen ender på 6241 %! Dette betyr at hvis Norges Bank hadde fulgt inflasjonen, hadde sentralbanken utgitt en 60 000-lapp istedenfor en ny 1000-lapp i 2019. :-) . Norges Banks sedler
   Den norske inflasjonen er ikke i nærheten av en hyperinflasjon, men man vet aldri hvor haren hopper i den internasjonale økonomien der også norsk økonomi er innviklet. Kollapser, for eksempel, den amerikanske dollaren på grunn av trillioner på trillioner av dollar i nasjonal gjeld og et tsunami børskrakk sender Wall Street til bunns, vil Oslo børs og Oljefondet følge med i dragsuget. Bare gudene vet hva som vil skje med den norske kronen hvis dollar’n kollapser i et verdensomspennende økonomisk meltdown.

En bit av en gullbarre
Uansett, Tyskland er et land hvor folk flest bruker kontanter. Folk stoler ikke på banker, og et stort sølv- og gullselskap som Degussa vet å benytte seg av tyskernes trang til å beskytte sin økonomi. Selskapet tilbyr Degussa Goldsparen: Mit monatlichen Sparbeträgen und ggf. flexiblen Einzahlungen (auch seitens Dritter) werden auf 10.000stel Gramm genau ermittelte Miteigentumsanteile an gegossenen 1 kg Degussa Goldbarren mit einer Feinheit von 999,9/1.000 erworben. Fritt oversatt med Google Translate blir det noenlunde forståelig: Med månedlige sparebeløp og eventuelt fleksible innskudd (også fra tredjeparter) beregnes eierskapsandeler i støpte 1 kg Degussa gullbarrer med en finhet på 999,9 / 1000 til nærmeste 10 000 del av et gram. 

 
Gullgutter og Gulljenter
Ovennevnte spareplan er retter mot tyske foreldre som vil sikre sine barn ved gi dem eierrettigheter i gull. Hvorvidt denne form for investering vil lønne seg i forhold til banksparing eller sparing i aksje- og verdifond, vet ingen. Men tyske foreldre som inngår slike avtaler er villig til å satse på mulig lavere fortjeneste enn usikker høy fortjeneste. Det gullforeldre tror er at gull vil beholde en eller annen form for verdi uansett hva måtte skje av økonomiske små eller store katastrofer.
   Gull er en verdibærer som har bestått i tusener av år. Sannsynligvis vil gullets status bestå i lang tid framover. Imidlertid er det liten sjanse for at vi vil få en tilsvarende ordning i Norge. Kari og Ola Nordmann har ikke tradisjon i å sikre seg med edle metaller. Sie erwerben Miteigentum an 1kg Goldbarren. Bei Bedarf oder günstiger Marktlageverkaufen Sie Teile an uns zurück. Degussa Goldsparplan

Degussa – Gold for kidz

av Robert Wood - Sosiolog
Tyske Degussa kan kunsten å markedsføre seg. Utvalget av gull- og sølvmynter er stort. Barrer fra et gram til kilo og Made in Germany 18 karat hvitt-gull klokker til skolestart tilbys barn med foreldre som har euro i lommeboka.

Tyske barn, med tilstrekkelige rike foreldre, får det inn med morsmelken at penger er greit, men det skader ikke å å litt gull rundt halsen. Gullsmykker med et utvalg dyremotiver kan smykke barna første skoledag. Prisen for 1,55 gram gull er (375 Euro) 3500 norske kroner.
   Status kan også signaliseres ved å gi barna en 18 karat hvitt-gull klokke, Modern Edition College, til beskjedne (2625 Euro) 25000 norske kroner ;-) Einschulung Wood's Blogspot