av Robert Wood - Sosiolog
Barrick har en visjon om å være verdens beste gullgruve selskap. En visjon er vel og bra, men når krybba er tom bites hingstene. Du kan ikke tro på selvskrytet hvis du vil investere i selskapet.
Harde fakta
Barrick kaller seg selv for verdens største gullprodusent, men utvinner også store mengder sølv. Selskapet driver gruver og avansert leting og utviklingsprosjekter på fem kontinenter. Selskapet har utvinningsrettigheter i områder med lovende mineralfunn og med potensiell høy produktivitet.
Selvskryt
Kapitaldisiplin er viktig for Barrick. Pengebruken bør være avgjørende for alle viktige avgjørelser, mener selskapets ledelse. Alle investerings-alternativer og betingelser vurderes av selskapet, for eksempel evnen til å generere risikojustert fortjeneste og frie kapitalstrømmer. Slik vurdering av investering og avkastning er helt normal korporativ tankegang, men oftere lettere sagt enn praktisert.
Halvsannhet
Operasjonell dyktighet. Et veldrevet selskap er et vellykket selskap. Barrick mener at selskapet har lykkes utmerket ti år på rad. I samme tidsperiode har markedet vist stigende gullpriser. Følgelig er suksess ganske lett oppnåelig for et selskap med noen lunde fornuftig ledelse. Det er verre når gullprisen styrter mot jorden som en meteoritt. Det er i slike situasjoner ledelsen trenger å ta raske og ubehagelige avgjørelser og kvitte seg med gjeld.
Løgn
Corporate Responsibility. Barrick mener at forutsetning for suksess er å utvinne gull og sølv på ansvarlig vis, samt dele gevinsten med lokalsamfunn, regjeringer og andre interessenter. Jeg går ut i fra at denne fordelingsnøkkelen egentlig innebærer skatter og avgifter til landets maktelite og opprettelse av underbetalte jobber til fattige mennesker.
Når det gjelder spørsmålet om ansvarlig utvinning, valgte selskapet å stoppe utbyggingen av et nytt gruveanlegg i Chile. Dette ble gjort etter at områdets innbyggere og miljømyndigheter gikk til sak for å beskytte vannressurser. Medaljen har flere sider: Ved å sikre miljøet går området glipp av arbeidsplasser og skatteinntekter. Miljøbeskyttende tiltak koster mer enn det smaker ved at det spiser av fortjenesten.
Sannhet
Barrick påstår at selskapet har ett eneste hovedmål. Selskapets drift skal sikre aksjeeierne høyest mulig fortjeneste.
mandag 24. november 2014
søndag 23. november 2014
Barricks gullgruver
av Robert Wood
Nettsidene til gruveselskapet Barrick Gold Corporation er en herlig blanding av selvskryt, fakta, desinformasjon og halve sannheter… og løgn? Informasjonsfjellet må hakkes opp til lesbar tekst, info-gullkorn må utvinnes, smeltes om og leses på¨nytt.
Våre strategiske prioriteter
Graver du i informasjonskaoset på nettet, tar det ikke mange søk før du støter på uttalelser fra selvutnevnte økonomiske guruer ansatt i store finansselskaper. Dette er dyktige, drevne spekulanter og investorer med bonusordninger som statsansatte bare kan drømme om. Uttalelsene deres betyr noe. Resonnementene deres er velbegrunnet, gjennomtenkte og ”down to the point”.
Men de vektlegger faktorer forskjellig, blir konklusjonene forskjellige. Dette gjelder også ekspertenes vurderinger av det multinasjonale selskapet Barrick Gold Corporation med base i Toronto, Canada.
Noen anbefaler at man kjøper aksjer i Barrick, og andre har liten tro på at selskapet vil tjene penger i de nære år. En tredje gruppe velutdannete spekulanter blir sittende på gjerdet og telle på knappene. Felles for alle er at de egentlig ikke vet hvilken vei gullprisen vil hoppe. Og dersom de hadde visst om prisene vil gå opp eller ned i nær fremtid, hadde det ikke vært lurt å fortelle det til en lyttende finansverden.
Alene mot verden
Så hvor blir du stående? Som vanlig… alene. Det er opp til deg å vurdere for og imot Barrick når du skal investere. Først graver du deg ned i informasjonen på selskapets nettside. Dine konklusjoner blir kanskje som mine, kanskje ikke. Uansett er du nødt til å bevege deg inn i informasjonslabyrinten hvis du vil legge et vurderingsgrunnlag for kjøp og salg av Barrick aksjer. Barrick Gold Corporation
Nettsidene til gruveselskapet Barrick Gold Corporation er en herlig blanding av selvskryt, fakta, desinformasjon og halve sannheter… og løgn? Informasjonsfjellet må hakkes opp til lesbar tekst, info-gullkorn må utvinnes, smeltes om og leses på¨nytt.
Våre strategiske prioriteter
Graver du i informasjonskaoset på nettet, tar det ikke mange søk før du støter på uttalelser fra selvutnevnte økonomiske guruer ansatt i store finansselskaper. Dette er dyktige, drevne spekulanter og investorer med bonusordninger som statsansatte bare kan drømme om. Uttalelsene deres betyr noe. Resonnementene deres er velbegrunnet, gjennomtenkte og ”down to the point”.
Men de vektlegger faktorer forskjellig, blir konklusjonene forskjellige. Dette gjelder også ekspertenes vurderinger av det multinasjonale selskapet Barrick Gold Corporation med base i Toronto, Canada.
Noen anbefaler at man kjøper aksjer i Barrick, og andre har liten tro på at selskapet vil tjene penger i de nære år. En tredje gruppe velutdannete spekulanter blir sittende på gjerdet og telle på knappene. Felles for alle er at de egentlig ikke vet hvilken vei gullprisen vil hoppe. Og dersom de hadde visst om prisene vil gå opp eller ned i nær fremtid, hadde det ikke vært lurt å fortelle det til en lyttende finansverden.
Alene mot verden
Så hvor blir du stående? Som vanlig… alene. Det er opp til deg å vurdere for og imot Barrick når du skal investere. Først graver du deg ned i informasjonen på selskapets nettside. Dine konklusjoner blir kanskje som mine, kanskje ikke. Uansett er du nødt til å bevege deg inn i informasjonslabyrinten hvis du vil legge et vurderingsgrunnlag for kjøp og salg av Barrick aksjer. Barrick Gold Corporation
søndag 16. november 2014
Sølvfjellet
av Robert Wood
Det ikke bare i Norge sølv ble utvunnet for 3- 400 år siden. Etter at Spania og Portugal tilranet seg makten i Sør-Amerika, fikk kontinentets nye herskere tilgang til mer sølv og gull enn de noensinne hadde drømt om og hadde godt av.
Det skulle vise seg at spesielt Mexico og Peru var rike på sølv, og i Caylloma i sørlige Peru har det blitt vunnet ut sølv helt tilbake til inkatiden. Man regner med at det har blitt utvunnet over 200 millioner ouncer sølv i løpet av 500 år.
Fortuna Silver Mines
Mindre sølv å selge
Det ikke bare i Norge sølv ble utvunnet for 3- 400 år siden. Etter at Spania og Portugal tilranet seg makten i Sør-Amerika, fikk kontinentets nye herskere tilgang til mer sølv og gull enn de noensinne hadde drømt om og hadde godt av.
Det skulle vise seg at spesielt Mexico og Peru var rike på sølv, og i Caylloma i sørlige Peru har det blitt vunnet ut sølv helt tilbake til inkatiden. Man regner med at det har blitt utvunnet over 200 millioner ouncer sølv i løpet av 500 år.
Fortuna Silver Mines
er det største gruveselskapet i området. Selskapet kontrollerer to lavkostnad gruver i området. Fortuna produserte 4 600 000 ouncer sølv (143 750 kilo) i 2013, og som biprodukt klarte gruven å utvinne 21 242 ouncer gull (664 kilo). Prognosene for 2014 er enda høyere. Gruveselskapet har som målsetting å utvinne nærmere 6 000 000 ouncer sølv (187 500 kilo) og 32 300 ouncer gull (1 009 kilo). Og for å si det med et smil: Dette er helt andre tall enn de 8 505 kiloene gruvearbeiderne på Kongsberg klarte å utvinne i 1917.
Mindre sølv å selge
I 2011 måtte Perus gruve- og energiminister melde nedgang i landets mineralproduksjon av det han kaller viktige eksportmetaller som sølv, gull, kobber, bly og sink. Men likevel... I 2011 produserte verdens nest største sølvprodusent 190 762 970 ouncer sløv (3 414 010 kilo), og i 2010 ble det produsert 111 03 667 ouncer sølv (3 640 465 kilo). Og bare for å ha nevnt det: Landet produserte i tillegg 5 273 156 ouncer gull (164 013 kilo) i 2010.
Kina blir storprodusent
I 2012 måtte Peru se seg forbigått av Kina. Kina klarte å utvinne 117 millioner ouncer (3 656 250 kilo) mot Perus 111,3 millioner ouncer (3 478 125 kilo). Men ingen av dem var i nærheten av sølvproduserende land nummer en, nemlig Mexico, med sin produksjon på hele 162,2 millioner ouncer (5 071 875 kilo).
Den Kongelige Mynt
Det har skjedd mye siden Kongsberg Sølvverk var i drift. I løpet av de 335 år verket var i virksomhet ble det som nevnt i Del 1 tatt ut 1,3 millioner kilo sølv av fjellet. I 1686 ble den Kongelige mynt opprettet for å produsere mynter fra sølvet i gruvene. Gamle norske mynter er ettertraktede og har høyere verdi som samleobjekt enn som sølv. Mange ser myntsamling som en god investering og hvis samlermarkedet på mynt skulle kollapse, har man alltids sølvets egenverdi å falle tilbake på. Dessuten er det sannsynligvis ennå mye sølv i berggrunnen rundt Kongsberg. Og hvis krybba er tom vil kanskje gruvene på nytt bli åpnet.
Kina blir storprodusent
I 2012 måtte Peru se seg forbigått av Kina. Kina klarte å utvinne 117 millioner ouncer (3 656 250 kilo) mot Perus 111,3 millioner ouncer (3 478 125 kilo). Men ingen av dem var i nærheten av sølvproduserende land nummer en, nemlig Mexico, med sin produksjon på hele 162,2 millioner ouncer (5 071 875 kilo).
Den Kongelige Mynt
Det har skjedd mye siden Kongsberg Sølvverk var i drift. I løpet av de 335 år verket var i virksomhet ble det som nevnt i Del 1 tatt ut 1,3 millioner kilo sølv av fjellet. I 1686 ble den Kongelige mynt opprettet for å produsere mynter fra sølvet i gruvene. Gamle norske mynter er ettertraktede og har høyere verdi som samleobjekt enn som sølv. Mange ser myntsamling som en god investering og hvis samlermarkedet på mynt skulle kollapse, har man alltids sølvets egenverdi å falle tilbake på. Dessuten er det sannsynligvis ennå mye sølv i berggrunnen rundt Kongsberg. Og hvis krybba er tom vil kanskje gruvene på nytt bli åpnet.
tirsdag 11. november 2014
Piggtådnerver i gullaksjer
av Robert Wood - Sosiolog -
I 2011 fikk AngloGold Ashanti tittelen Verdens mest uansvarlig selskap. Public Eye Awards er en pris utdelt av Berne Declaration og Greenpeace i Davos, Sveits. Selskapet fikk prisen for Gross human rights violations and environmental problems.
Politisk teori er én ting. Hard og rå virkelighet noe ganske annet. Resultatet av forhandlingene mellom gruveselskapene med AngloGold Ashanti i spissen og fagforeningene ble en lønnsøkning mellom 6,5 - 8 %. Dessuten skulle alle ansatte få mulighet å tjene 1 % ekstra på grunnlønn gjennom et såkalt Gain Share forslag. Ekstrainntekt på 1 % av en grunnlønn på 3 – 4 000 kroner i måneden er ikke mye. Resultatet av lønnsoppgjøret ble uansett at status quo er opprettholdt. Følgelig kan styrtrike amerikanske aksje- og fondseiere fortsette å hente fortjeneste til Sør-Afrika er tømt for mineralressurser.
Bekymringsfylt og spennende
Investeringen i dette selskapet et tveegget sverd. Har du en dristig, liten Onkel Skrue inne i deg, er det bare å kaste seg ut i spillet om fortjeneste. Årsutbytte blir det eller lite av. Har du et snev av sosial samvittighet, bør du holde deg unna AngloGold Ashanti. For dette gruveselskapet baserer sin eksistens på grov utnyttelse av mennesker, selv om selskapets ledelse påstår det motsatte. Overlat investeringene til samvittighetsløse meglere i Norges Bank som ifølge Reuter 3. mars 2014 fremdeles har aksjer i selskapet.
Oppsummert vet vi at aksjekursen på gullgruveselskaper har falt kraftig de siste årene, men med en svak oppgang de tre første månedene av 2014 for deretter falle jevnt og trutt mot slutten av året. Noen eksperter mente at aksjene nådde et bunnivå ved slutten av 2013 og at tiden var inne til å investere. De tok feil. Prisen har halvert seg siden disse spådommene ble gitt.
I 2011 fikk AngloGold Ashanti tittelen Verdens mest uansvarlig selskap. Public Eye Awards er en pris utdelt av Berne Declaration og Greenpeace i Davos, Sveits. Selskapet fikk prisen for Gross human rights violations and environmental problems.
Politisk teori er én ting. Hard og rå virkelighet noe ganske annet. Resultatet av forhandlingene mellom gruveselskapene med AngloGold Ashanti i spissen og fagforeningene ble en lønnsøkning mellom 6,5 - 8 %. Dessuten skulle alle ansatte få mulighet å tjene 1 % ekstra på grunnlønn gjennom et såkalt Gain Share forslag. Ekstrainntekt på 1 % av en grunnlønn på 3 – 4 000 kroner i måneden er ikke mye. Resultatet av lønnsoppgjøret ble uansett at status quo er opprettholdt. Følgelig kan styrtrike amerikanske aksje- og fondseiere fortsette å hente fortjeneste til Sør-Afrika er tømt for mineralressurser.
Gull for alle penga?
Det er fristende å investere i gullgruver! De produserer et produkt som selv etter 8 000 år oppfattes som verdifullt. Dessuten vil aksjer i gruveselskap vokse i verdi når den amerikanske dollar på nytt stuper og gull øker i popularitet som investeringsobjekt. Det motsatte kan også skje. Dollaren vokser seg for tiden kunstig sterkere samtidig som prisen på gull synker.
Verdien og prisen på aksjene i gullgruveselskaper fortsetter å synke da mulighetene for fortjeneste minsker. Da børsen på Wall Street stengte 11.11.14 kostet en aksje 8,85 dollar. An all time low for et selskap hvis aksje for fem år siden lå på 52,86 dollar. Noen sier at det lønner seg å investere når aksjene når bunnen, men det store spørsmålet er… Har de nådd bunnen?
AngloGold Ashanti er ikke akkurat solo gullgraveren med vaskepanne i bekken. Det er verdens tredje største gullgruveselskap. Men det betyr ikke at selskapet er for stort til å gå konkurs, men nå er det mange negative faktorer som konsernledelsen konfronteres med. For det første må selskapets gjeldsbyrde ned! For det andre må produksjonskostnadene ned! For det tredje må gullproduksjonen opp! Dessuten må ledelsen be til gudene om at en eller annen krise dytter prisen på gull i været.
Det er fristende å investere i gullgruver! De produserer et produkt som selv etter 8 000 år oppfattes som verdifullt. Dessuten vil aksjer i gruveselskap vokse i verdi når den amerikanske dollar på nytt stuper og gull øker i popularitet som investeringsobjekt. Det motsatte kan også skje. Dollaren vokser seg for tiden kunstig sterkere samtidig som prisen på gull synker.
Verdien og prisen på aksjene i gullgruveselskaper fortsetter å synke da mulighetene for fortjeneste minsker. Da børsen på Wall Street stengte 11.11.14 kostet en aksje 8,85 dollar. An all time low for et selskap hvis aksje for fem år siden lå på 52,86 dollar. Noen sier at det lønner seg å investere når aksjene når bunnen, men det store spørsmålet er… Har de nådd bunnen?
AngloGold Ashanti er ikke akkurat solo gullgraveren med vaskepanne i bekken. Det er verdens tredje største gullgruveselskap. Men det betyr ikke at selskapet er for stort til å gå konkurs, men nå er det mange negative faktorer som konsernledelsen konfronteres med. For det første må selskapets gjeldsbyrde ned! For det andre må produksjonskostnadene ned! For det tredje må gullproduksjonen opp! Dessuten må ledelsen be til gudene om at en eller annen krise dytter prisen på gull i været.
Bekymringsfylt og spennende
Investeringen i dette selskapet et tveegget sverd. Har du en dristig, liten Onkel Skrue inne i deg, er det bare å kaste seg ut i spillet om fortjeneste. Årsutbytte blir det eller lite av. Har du et snev av sosial samvittighet, bør du holde deg unna AngloGold Ashanti. For dette gruveselskapet baserer sin eksistens på grov utnyttelse av mennesker, selv om selskapets ledelse påstår det motsatte. Overlat investeringene til samvittighetsløse meglere i Norges Bank som ifølge Reuter 3. mars 2014 fremdeles har aksjer i selskapet.
Oppsummert vet vi at aksjekursen på gullgruveselskaper har falt kraftig de siste årene, men med en svak oppgang de tre første månedene av 2014 for deretter falle jevnt og trutt mot slutten av året. Noen eksperter mente at aksjene nådde et bunnivå ved slutten av 2013 og at tiden var inne til å investere. De tok feil. Prisen har halvert seg siden disse spådommene ble gitt.
Piggtrådnerver i gull
Uansett, du må ikke ha piggtrådnerver hvis prisen på gull fortsetter å falle. For faller gullprisen i første omgang, faller også verdien på aksjene til gruveselskapene. Svingninger i markedet er vanlig, men det vil hjelpe med bibelsk tro på at gull vil overleve alt av fremtidige finansielle kriser.
Uansett, du må ikke ha piggtrådnerver hvis prisen på gull fortsetter å falle. For faller gullprisen i første omgang, faller også verdien på aksjene til gruveselskapene. Svingninger i markedet er vanlig, men det vil hjelpe med bibelsk tro på at gull vil overleve alt av fremtidige finansielle kriser.
mandag 10. november 2014
Gull til fattige arbeider
av Robert Wood - Sosiolog -
HJELP DE STREIKENDE FYRSTIKKPAKKERSKE!
I 1889 gikk over 300 lutfattige fyrstikkjenter i Norges første streiketog for bedre lønn og arbeidsforhold. I august 2013 gikk 80 000 gruvearbeidere i Sør-Afrika ut i streik for det samme.
Det ble slått på stortromma, og The National Union of Mineworkers (NUM) krevde lønnsøkning på hele 60 %. NUM representerer nesten 65 % av Sør-Afrikas 120 000 gullgravere, og foreningen avviste arbeidsselgers tilbud på 6,5 % lønnsøkning. Et rimelig eller urimelig krav? Lønnsøkning på 6,5 % ser man ikke ofte blant arbeidere og statsansatte i Norge. Perspektivet faller på plass når vi vet at en økning på 6,5 % tilsvarer 180 kroner når utgangspunktet er månedslønn på rundt 3 000 kroner.
Ond sirkel
Skal den onde sirkelen brytes, er det to mulige løsninger. Enten må gruvene nasjonaliseres eller bli arbeiderstyrte. Sistnevnte er neppe aktuelt, for da ville den sør-afrikanske regjering miste kontrollen over utvinningen av edle metaller. Og det er neppe en regjering i dagens verden som frivillig vil redusere sin innflytelse. Gjennom nasjonalisering vil Sør-Afrikas regjering få kontroll over produksjonen og beholde fortjenesten av gullsalget til nytte for hele landet.
En annen løsning, til fordel for Sør-Afrikas befolkning, hadde vært videreforedling av råvarer i landet. Dette hadde skapt nye arbeidsplasser og på sikt løftet befolkningens kompetanse. Men multinasjonale selskaper motarbeider slike planer der de kan. Det ligger større fortjeneste i å skipe råvarer ut av landet og la dem bli foredlet der arbeidskraften er villig til å arbeide for et par kroner timen.
HJELP DE STREIKENDE FYRSTIKKPAKKERSKE!
I 1889 gikk over 300 lutfattige fyrstikkjenter i Norges første streiketog for bedre lønn og arbeidsforhold. I august 2013 gikk 80 000 gruvearbeidere i Sør-Afrika ut i streik for det samme.
Det ble slått på stortromma, og The National Union of Mineworkers (NUM) krevde lønnsøkning på hele 60 %. NUM representerer nesten 65 % av Sør-Afrikas 120 000 gullgravere, og foreningen avviste arbeidsselgers tilbud på 6,5 % lønnsøkning. Et rimelig eller urimelig krav? Lønnsøkning på 6,5 % ser man ikke ofte blant arbeidere og statsansatte i Norge. Perspektivet faller på plass når vi vet at en økning på 6,5 % tilsvarer 180 kroner når utgangspunktet er månedslønn på rundt 3 000 kroner.
Den hvite manns økonomi
Det ble mye munnhuggeri fram og tilbake, og talsmann for NUM, Lesiba Seshoka, sa blant annet at unionen var klar over at langvarig streik ville skade landets økonomi og at Sør-Afrika ville gå glipp av 200 millioner kroner om dagen. Han sa også at landets økonomi hovedsakelig er ”den hvite manns økonomi” og at fattige og svarte gruvearbeidere har få fordeler av systemet.
Arbeidsforholdene i Norge har forbedret seg enormt siden den gangen, men samfunnsstrukturen er uforandret. Kapitalistene kontrollerer råvarer, produksjonsmidler og kapital. Vanlige lønnsslaver får sin månedslønn og er prisgitt de som bestemmer.
Tilspissede situasjoner er velkjent over hele verden hvor rike kapitaleiere står mot fattige lønnslaver. Gruvearbeiderne vil ha mer av fortjenesten, men eierne av AngloGold Ashanti hevder at de selv ikke vil få fortjeneste hvis høye lønnskrav innfris. Da må gruvene stenges og alle ansatte jages på porten. For får ikke aksjeeierne fortjeneste, råder den mening at heller ingen andre skal tjene penger. Dette er den samme argumentasjonen som Fyrstikkjentene måtte forholde seg til.
Gamle, gode Karl Marx
Karl Marx skrev om forholdet mellom arbeidere og kapitalister, blant annet at arbeidslønnen avgjøres av partenes strid og forhandlinger. Kapitalismen seirer i denne kampen, mente han. Kapitalisten kan klare seg lenger uten arbeideren enn arbeideren kan klare seg uten kapitalisten. Slik er det også i Sør-Afrika. Gruveeierne har millioner av dollar å flyte på, og disse pengene kan brukes i kampen mot fattige arbeidere. Dessuten disponerer gruveselskaper bevepnete vakter som skyter arbeidere når de får ordre om det. Gruvearbeiderne synker hvis inntekten stopper. De 3 000 kronene som de får i lønningsposen for å mate seg og sine, er fort brukt opp. Steng gruvene, og la arbeiderne sulte inntil de gir seg. Eller hold dem åpne med våpenmakt og la streikebrytere ta jobben inntil gruvearbeiderne gir seg.
Det ble mye munnhuggeri fram og tilbake, og talsmann for NUM, Lesiba Seshoka, sa blant annet at unionen var klar over at langvarig streik ville skade landets økonomi og at Sør-Afrika ville gå glipp av 200 millioner kroner om dagen. Han sa også at landets økonomi hovedsakelig er ”den hvite manns økonomi” og at fattige og svarte gruvearbeidere har få fordeler av systemet.
Arbeidsforholdene i Norge har forbedret seg enormt siden den gangen, men samfunnsstrukturen er uforandret. Kapitalistene kontrollerer råvarer, produksjonsmidler og kapital. Vanlige lønnsslaver får sin månedslønn og er prisgitt de som bestemmer.
Tilspissede situasjoner er velkjent over hele verden hvor rike kapitaleiere står mot fattige lønnslaver. Gruvearbeiderne vil ha mer av fortjenesten, men eierne av AngloGold Ashanti hevder at de selv ikke vil få fortjeneste hvis høye lønnskrav innfris. Da må gruvene stenges og alle ansatte jages på porten. For får ikke aksjeeierne fortjeneste, råder den mening at heller ingen andre skal tjene penger. Dette er den samme argumentasjonen som Fyrstikkjentene måtte forholde seg til.
Gamle, gode Karl Marx
Karl Marx skrev om forholdet mellom arbeidere og kapitalister, blant annet at arbeidslønnen avgjøres av partenes strid og forhandlinger. Kapitalismen seirer i denne kampen, mente han. Kapitalisten kan klare seg lenger uten arbeideren enn arbeideren kan klare seg uten kapitalisten. Slik er det også i Sør-Afrika. Gruveeierne har millioner av dollar å flyte på, og disse pengene kan brukes i kampen mot fattige arbeidere. Dessuten disponerer gruveselskaper bevepnete vakter som skyter arbeidere når de får ordre om det. Gruvearbeiderne synker hvis inntekten stopper. De 3 000 kronene som de får i lønningsposen for å mate seg og sine, er fort brukt opp. Steng gruvene, og la arbeiderne sulte inntil de gir seg. Eller hold dem åpne med våpenmakt og la streikebrytere ta jobben inntil gruvearbeiderne gir seg.
Ond sirkel
Skal den onde sirkelen brytes, er det to mulige løsninger. Enten må gruvene nasjonaliseres eller bli arbeiderstyrte. Sistnevnte er neppe aktuelt, for da ville den sør-afrikanske regjering miste kontrollen over utvinningen av edle metaller. Og det er neppe en regjering i dagens verden som frivillig vil redusere sin innflytelse. Gjennom nasjonalisering vil Sør-Afrikas regjering få kontroll over produksjonen og beholde fortjenesten av gullsalget til nytte for hele landet.
En annen løsning, til fordel for Sør-Afrikas befolkning, hadde vært videreforedling av råvarer i landet. Dette hadde skapt nye arbeidsplasser og på sikt løftet befolkningens kompetanse. Men multinasjonale selskaper motarbeider slike planer der de kan. Det ligger større fortjeneste i å skipe råvarer ut av landet og la dem bli foredlet der arbeidskraften er villig til å arbeide for et par kroner timen.
fredag 7. november 2014
Germinal - Gruvedrift 1850
av Robert Wood - Sosiolog -
11 000 – 12 000 mennesker dør hvert år i gruveulykker. De fleste dødsfall finner sted i Kina og Russland. Heldigvis er antall dødsulykker er på vei ned da sikkerheten er på vei opp.
Ifølge nettsidene til AngloGold Ashanti jobber de hardt for å heve sikkerheten og at det ikke har omkommet noen i gruvene deres hittil i 2014. Men fremdeles kan fortellingen til Emile Zola - Germinal - være aktuell for mange gruvearbeidere.
Den franske forfatteren, Emile Zola, gir oss i boken Germinal (1885) en levende beskrivelse av en gruvearbeiders liv nær byene Valenciennes og Anzin i Frankrike. Rundt 1850 fantes det over 20 selskaper i dette området med 130 000 arbeidere på lønningslistene. I boken følger vi hovedpersonen som heises ned i et svart helvete mer enn 1 000 meter under bakken. Følgende er utdrag fra boken:
- Vi må klatre, sa Maheu
Femten meter høyere kom de til den første tverrgangen, men de måtte fortsette da stollen til Maheu og kameratene hans lå i sjette tverrgang, eller i helvete som de sa …
3 400 meter under jordoverflaten
Gruvearbeiderne i Sør-Afrika har det ikke så jævlig som gruvearbeiderne som Zola skildrer der på 1000 meters dyp. Men en liten notis i tidsskriftet Scientific American omtaler Mponeng gullgruven som eies av AngloGold Ashanti. Arbeiderne her har klart å bore seg ned uendelige 3 400 meter og kommet fram til gullførende lag på 60 centimeter i tykkelse. Dette gjør Mponeng til verdens dypeste gruve, og på slike dyp er temperaturen 63 grader celsius.
For at arbeiderene ikke skal besvime og dø av heteslag, pumpes slurry-is gjennom metallrør og ned i dypet. Ørsmå iskrystaller, blandet med blant annet frysevæske og sement, makter å kjøle temperaturen ned til bare 30 grader. Uansett, det å jobbe mer enn 3,4 kilometer under bakkenivå, selv med moderne gruveutstyr og sikring, er strevsomt, farlig og fremdeles dårlig betalt for et metall som det gambles med blant de rike på verdens børser.
11 000 – 12 000 mennesker dør hvert år i gruveulykker. De fleste dødsfall finner sted i Kina og Russland. Heldigvis er antall dødsulykker er på vei ned da sikkerheten er på vei opp.
Ifølge nettsidene til AngloGold Ashanti jobber de hardt for å heve sikkerheten og at det ikke har omkommet noen i gruvene deres hittil i 2014. Men fremdeles kan fortellingen til Emile Zola - Germinal - være aktuell for mange gruvearbeidere.
Den franske forfatteren, Emile Zola, gir oss i boken Germinal (1885) en levende beskrivelse av en gruvearbeiders liv nær byene Valenciennes og Anzin i Frankrike. Rundt 1850 fantes det over 20 selskaper i dette området med 130 000 arbeidere på lønningslistene. I boken følger vi hovedpersonen som heises ned i et svart helvete mer enn 1 000 meter under bakken. Følgende er utdrag fra boken:
- Vi må klatre, sa Maheu
Femten meter høyere kom de til den første tverrgangen, men de måtte fortsette da stollen til Maheu og kameratene hans lå i sjette tverrgang, eller i helvete som de sa …
Etienne stønnet under vekten av steinene som hamret på lemmene hans: oppskrapte hender og legger. Han led også av mangel på luft, slik at det føltes som om blodet sprengte seg ut gjennom huden …
Mennene må ligge over hverandre mens de hakker og skyver kullbitene nedover langs kroppen mens de puster inn det dødelige kullstøvet.
Maheu led mest. Temperaturen var trettifem grader og luften så stillestående at den sakte, men sikkert ble dødelig. For at han skulle se, måtte han feste lampen på en spiker nær hodet og denne igjen varmet opp blodet. Men det var fuktigheten som var verst. Fjellet over hodet hans var bare noen centimeter fra ansiktet og vanndråper falt rytmisk uten stans. Alltid på det samme stedet. Det var umulig for han å vri hodet eller bøye nakken. Etter femten minutter var han gjennomvåt og svettet så hardt at det dampet av klærne hans…
Mennene må ligge over hverandre mens de hakker og skyver kullbitene nedover langs kroppen mens de puster inn det dødelige kullstøvet.
Maheu led mest. Temperaturen var trettifem grader og luften så stillestående at den sakte, men sikkert ble dødelig. For at han skulle se, måtte han feste lampen på en spiker nær hodet og denne igjen varmet opp blodet. Men det var fuktigheten som var verst. Fjellet over hodet hans var bare noen centimeter fra ansiktet og vanndråper falt rytmisk uten stans. Alltid på det samme stedet. Det var umulig for han å vri hodet eller bøye nakken. Etter femten minutter var han gjennomvåt og svettet så hardt at det dampet av klærne hans…
3 400 meter under jordoverflaten
Gruvearbeiderne i Sør-Afrika har det ikke så jævlig som gruvearbeiderne som Zola skildrer der på 1000 meters dyp. Men en liten notis i tidsskriftet Scientific American omtaler Mponeng gullgruven som eies av AngloGold Ashanti. Arbeiderne her har klart å bore seg ned uendelige 3 400 meter og kommet fram til gullførende lag på 60 centimeter i tykkelse. Dette gjør Mponeng til verdens dypeste gruve, og på slike dyp er temperaturen 63 grader celsius.
For at arbeiderene ikke skal besvime og dø av heteslag, pumpes slurry-is gjennom metallrør og ned i dypet. Ørsmå iskrystaller, blandet med blant annet frysevæske og sement, makter å kjøle temperaturen ned til bare 30 grader. Uansett, det å jobbe mer enn 3,4 kilometer under bakkenivå, selv med moderne gruveutstyr og sikring, er strevsomt, farlig og fremdeles dårlig betalt for et metall som det gambles med blant de rike på verdens børser.
torsdag 6. november 2014
Verdens verste gruveselskap
AngloGold Ashanti har lenge vært sett på som verdens verste gruveselskap. Selskapet ledelse har forsøkt å rette på det frynsete ryktet med påkostet propaganda i amerikanske tidsskrifter.
Det var ikke gruveselskapene som forårsaket prisnedgangen, den 6. november 2014, var prisen under laveste nivå i kriseåret 2013. Spotprisen falt til $ 1137,40 pr. ounce, og gullprodusentene jobbert på spreng for å kutte utgifter.
Gruveselskapene tok i bruk de vanligste virkemidlene i økonomiske nedgangstider. Arbeidere ble sparket, gruver med høye driftskostnader stengt, letingen etter nye ressurser redusert og det de ble ikke delt ut aksjegevinst. Aksjer i AngloGold Ashantier ble halvert i verdi på kort tid.
3 000 tonn utvinnes årlig
Uansett, offisielt utvinnes det 3 000 tonn gull på verdensbasis hvert år, og AngloGold Ashanti er ett av mange verdensomspennende gullgruveselskaper som styrer gullproduksjonen i Afrika. Gruveeierne får avsetning for alt gull som utvinnes. Profitt er et nøkkelbegrep for selskapet.
Hele folket i arbeid
Glimrende, vil mange si. Her har vi et gruveselskap som vet å tjene penger til sine eiere, og dessuten har AngloGold Ashanti over 60 000 ansatte på lønningslistene. Og arbeidsplasser er viktig for et land som Sør-Afrika. Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk klarer ikke å sysselsette menneskemassene med behov for inntekt.
Man skulle tro at ansettelse i et stort gruveselskap ville være en drømmejobb, men likevel dukker det evig relevante spørsmålet opp: Hva synes gruvearbeiderne selv om at de ikke får del i overskuddet? Hva mener de som heises ned i dype og livsfarlige sjakter for å grave ut metallet? Fagforeningene kaller det slavelønninger.
Resultatet av dårlige lønninger fører til streik, og man får stor sympati med streikende afrikanske gruvearbeiderne når man lærer deres situasjon å kjenne. Vestlige medier klarer ikke å formidle hva slags forhold arbeiderne sliter under, og da reduseres lønnskampen deres til abstrakte tall.
Det var ikke gruveselskapene som forårsaket prisnedgangen, den 6. november 2014, var prisen under laveste nivå i kriseåret 2013. Spotprisen falt til $ 1137,40 pr. ounce, og gullprodusentene jobbert på spreng for å kutte utgifter.
Gruveselskapene tok i bruk de vanligste virkemidlene i økonomiske nedgangstider. Arbeidere ble sparket, gruver med høye driftskostnader stengt, letingen etter nye ressurser redusert og det de ble ikke delt ut aksjegevinst. Aksjer i AngloGold Ashantier ble halvert i verdi på kort tid.
3 000 tonn utvinnes årlig
Uansett, offisielt utvinnes det 3 000 tonn gull på verdensbasis hvert år, og AngloGold Ashanti er ett av mange verdensomspennende gullgruveselskaper som styrer gullproduksjonen i Afrika. Gruveeierne får avsetning for alt gull som utvinnes. Profitt er et nøkkelbegrep for selskapet.
Ifølge AngloGold Ashanti er selskapet engasjert i hele 20 virksomheter, i ti land på fire kontinenter. Og hvis jeg gjetter riktig, brenner selskapet etter å gjøre undersøkelser på Grønland og Antarktis så fort oppvarmingen blottlegger nytt land.
Selskapet er notert på børsene i New York, Johannesburg, Brussel, Paris og London. I 2013 utvant selskapet 4,1 millioner troy ouncer gull. Forsøk å forestille deg en gullhaug bestående av over fire millioner skinnende gullmynter, hver med en vekt på 31,1 gram.
Penger å tjene
2013 var et godt år for AngloGold Ashanti, og omsetningen var på imponerende 5,5 milliarder dollar. Multiplisert med en dollarkurs på 6,50 tilsvarer dette 35,75 milliarder kroner. Jeg kan ikke engang gjette på hvordan fortjenesten ble fordelt i regnskapet, men i 2011 fikk aksjonærene 49 cent (2,90 kroner) i utbytte per aksje, og året etter ble utbyttet 50 cent per aksje. Og så vidt jeg kan regne ut, er det utstedt hele 386 millioner aksjer.
Nå begynner det å lukte fugl for investeringsfirmaene Paulson and Company og First Eagle Investment Management. Disse to selskapene har betydelige aksjeposter i AngloGold Ashanti. Det samme gjelder Dupont Capital Management og Wells Fargo. I tillegg eier store og velkjente fond som Market Vectors Gold Miners ETF, First Eagle-fondene, Franklin Gold and Precious Metal-fondene, millioner av aksjer i AngloGold Ashanti.
Selskapet er notert på børsene i New York, Johannesburg, Brussel, Paris og London. I 2013 utvant selskapet 4,1 millioner troy ouncer gull. Forsøk å forestille deg en gullhaug bestående av over fire millioner skinnende gullmynter, hver med en vekt på 31,1 gram.
Penger å tjene
2013 var et godt år for AngloGold Ashanti, og omsetningen var på imponerende 5,5 milliarder dollar. Multiplisert med en dollarkurs på 6,50 tilsvarer dette 35,75 milliarder kroner. Jeg kan ikke engang gjette på hvordan fortjenesten ble fordelt i regnskapet, men i 2011 fikk aksjonærene 49 cent (2,90 kroner) i utbytte per aksje, og året etter ble utbyttet 50 cent per aksje. Og så vidt jeg kan regne ut, er det utstedt hele 386 millioner aksjer.
Nå begynner det å lukte fugl for investeringsfirmaene Paulson and Company og First Eagle Investment Management. Disse to selskapene har betydelige aksjeposter i AngloGold Ashanti. Det samme gjelder Dupont Capital Management og Wells Fargo. I tillegg eier store og velkjente fond som Market Vectors Gold Miners ETF, First Eagle-fondene, Franklin Gold and Precious Metal-fondene, millioner av aksjer i AngloGold Ashanti.
Hele folket i arbeid
Glimrende, vil mange si. Her har vi et gruveselskap som vet å tjene penger til sine eiere, og dessuten har AngloGold Ashanti over 60 000 ansatte på lønningslistene. Og arbeidsplasser er viktig for et land som Sør-Afrika. Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk klarer ikke å sysselsette menneskemassene med behov for inntekt.
Man skulle tro at ansettelse i et stort gruveselskap ville være en drømmejobb, men likevel dukker det evig relevante spørsmålet opp: Hva synes gruvearbeiderne selv om at de ikke får del i overskuddet? Hva mener de som heises ned i dype og livsfarlige sjakter for å grave ut metallet? Fagforeningene kaller det slavelønninger.
Resultatet av dårlige lønninger fører til streik, og man får stor sympati med streikende afrikanske gruvearbeiderne når man lærer deres situasjon å kjenne. Vestlige medier klarer ikke å formidle hva slags forhold arbeiderne sliter under, og da reduseres lønnskampen deres til abstrakte tall.
For 170 år siden var forholdene i Europa enda verre! Utrolig mye verre og fortellingen Germinal, av Emilee Zola gir en levende beskrivelse ov hvordan det var å arbeide i en kullgruve i Frankrike. Gruvedrift i Europa 1850
Abonner på:
Innlegg (Atom)