Piggtådnerver i gullaksjer

av Robert Wood - Sosiolog -
I 2011 fikk AngloGold Ashanti tittelen Verdens mest uansvarlig selskap.  Public Eye Awards  er en pris utdelt av Berne Declaration og Greenpeace i Davos, Sveits. Selskapet fikk prisen for Gross human rights violations and environmental problems.

Politisk teori er én ting. Hard og rå virkelighet noe ganske annet. Resultatet av forhandlingene mellom gruveselskapene med AngloGold Ashanti i spissen og fagforeningene ble en lønnsøkning mellom 6,5 - 8 %. Dessuten skulle alle ansatte få mulighet å tjene 1 % ekstra på grunnlønn gjennom et såkalt Gain Share forslag. Ekstrainntekt på 1 % av en grunnlønn på 3 – 4 000 kroner i måneden er ikke mye. Resultatet av lønnsoppgjøret ble uansett at status quo er opprettholdt. Følgelig kan styrtrike amerikanske aksje- og fondseiere fortsette å hente fortjeneste til Sør-Afrika er tømt for mineralressurser.

Gull for alle penga?
Det er fristende å investere i gullgruver! De produserer et produkt som selv etter 8 000 år oppfattes som verdifullt. Dessuten vil aksjer i gruveselskap vokse i verdi når den amerikanske dollar på nytt stuper og gull øker i popularitet som investeringsobjekt. Det motsatte kan også skje. Dollaren vokser seg for tiden kunstig sterkere samtidig som prisen på gull synker.
   Verdien og prisen på aksjene i gullgruveselskaper fortsetter å synke da mulighetene for fortjeneste minsker. Da børsen på Wall Street stengte 11.11.14 kostet en aksje 8,85 dollar. An all time low for et selskap hvis aksje for fem år siden lå på 52,86 dollar. Noen sier at det lønner seg å investere når aksjene når bunnen, men det store spørsmålet er… Har de nådd bunnen?
   AngloGold Ashanti er ikke akkurat solo gullgraveren med vaskepanne i bekken. Det er verdens tredje største gullgruveselskap. Men det betyr ikke at selskapet er for stort til å gå konkurs, men nå er det mange negative faktorer som konsernledelsen konfronteres med. For det første må selskapets gjeldsbyrde ned! For det andre må produksjonskostnadene ned! For det tredje må gullproduksjonen opp! Dessuten må ledelsen be til gudene om at en eller annen krise dytter prisen på gull i været.

Bekymringsfylt og spennende
Investeringen i dette selskapet et tveegget sverd. Har du en dristig, liten Onkel Skrue inne i deg, er det bare å kaste seg ut i spillet om fortjeneste. Årsutbytte blir det eller lite av. Har du et snev av sosial samvittighet, bør du holde deg unna AngloGold Ashanti. For dette gruveselskapet baserer sin eksistens på grov utnyttelse av mennesker, selv om selskapets ledelse påstår det motsatte. Overlat investeringene til samvittighetsløse meglere i Norges Bank som ifølge Reuter 3. mars 2014 fremdeles har aksjer i selskapet.
   Oppsummert vet vi at aksjekursen på gullgruveselskaper har falt kraftig de siste årene, men med en svak oppgang de tre første månedene av 2014 for deretter falle jevnt og trutt mot slutten av året. Noen eksperter mente at aksjene nådde et bunnivå ved slutten av 2013 og at tiden var inne til å investere. De tok feil. Prisen har halvert seg siden disse spådommene ble gitt.

Piggtrådnerver i gull
Uansett, du må ikke ha piggtrådnerver hvis prisen på gull fortsetter å falle. For faller gullprisen i første omgang, faller også verdien på aksjene til gruveselskapene. Svingninger i markedet er vanlig, men det vil hjelpe med bibelsk tro på at gull vil overleve alt av fremtidige finansielle kriser.

Gull til fattige arbeider

av Robert Wood - Sosiolog -
HJELP DE STREIKENDE FYRSTIKKPAKKERSKE!
I 1889  gikk over 300 lutfattige fyrstikkjenter i Norges første streiketog for bedre lønn og arbeidsforhold. I august 2013 gikk 80 000 gruvearbeidere i Sør-Afrika ut i streik for det samme.

Det ble slått på stortromma, og The National Union of Mineworkers (NUM) krevde lønnsøkning på hele 60 %. NUM representerer nesten 65 % av Sør-Afrikas 120 000 gullgravere, og foreningen avviste arbeidsselgers tilbud på 6,5 % lønnsøkning. Et rimelig eller urimelig krav? Lønnsøkning på 6,5 % ser man ikke ofte blant arbeidere og statsansatte i Norge. Perspektivet faller på plass når vi vet at en økning på 6,5 % tilsvarer 180 kroner når utgangspunktet er månedslønn på rundt 3 000 kroner.

Den hvite manns økonomi
Det ble mye munnhuggeri fram og tilbake, og talsmann for NUM, Lesiba Seshoka, sa blant annet at unionen var klar over at langvarig streik ville skade landets økonomi og at Sør-Afrika ville gå glipp av 200 millioner kroner om dagen. Han sa også at landets økonomi hovedsakelig er ”den hvite manns økonomi” og at fattige og svarte gruvearbeidere har få fordeler av systemet.
   Arbeidsforholdene i Norge har forbedret seg enormt siden den gangen, men samfunnsstrukturen er uforandret. Kapitalistene kontrollerer råvarer, produksjonsmidler og kapital. Vanlige lønnsslaver får sin månedslønn og er prisgitt de som bestemmer.
   Tilspissede situasjoner er velkjent over hele verden hvor rike kapitaleiere står mot fattige lønnslaver. Gruvearbeiderne vil ha mer av fortjenesten, men eierne av AngloGold Ashanti hevder at de selv ikke vil få fortjeneste hvis høye lønnskrav innfris. Da må gruvene stenges og alle ansatte jages på porten. For får ikke aksjeeierne fortjeneste, råder den mening at heller ingen andre skal tjene penger. Dette er den samme argumentasjonen som Fyrstikkjentene måtte forholde seg til.

Gamle, gode Karl Marx
Karl Marx skrev om forholdet mellom arbeidere og kapitalister, blant annet at arbeidslønnen avgjøres av partenes strid og forhandlinger. Kapitalismen seirer i denne kampen, mente han. Kapitalisten kan klare seg lenger uten arbeideren enn arbeideren kan klare seg uten kapitalisten. Slik er det også i Sør-Afrika. Gruveeierne har millioner av dollar å flyte på, og disse pengene kan brukes i kampen mot fattige arbeidere. Dessuten disponerer gruveselskaper bevepnete vakter som skyter arbeidere når de får ordre om det. Gruvearbeiderne synker hvis inntekten stopper. De 3 000 kronene som de får i lønningsposen for å mate seg og sine, er fort brukt opp. Steng gruvene, og la arbeiderne sulte inntil de gir seg. Eller hold dem åpne med våpenmakt og la streikebrytere ta jobben inntil gruvearbeiderne gir seg.

Ond sirkel
Skal den onde sirkelen brytes, er det to mulige løsninger. Enten må gruvene nasjonaliseres eller bli arbeiderstyrte. Sistnevnte er neppe aktuelt, for da ville den sør-afrikanske regjering miste kontrollen over utvinningen av edle metaller. Og det er neppe en regjering i dagens verden som frivillig vil redusere sin innflytelse. Gjennom nasjonalisering vil Sør-Afrikas regjering få kontroll over produksjonen og beholde fortjenesten av gullsalget til nytte for hele landet.
   En annen løsning, til fordel for Sør-Afrikas befolkning, hadde vært videreforedling av råvarer i landet. Dette hadde skapt nye arbeidsplasser og på sikt løftet befolkningens kompetanse. Men multinasjonale selskaper motarbeider slike planer der de kan. Det ligger større fortjeneste i å skipe råvarer ut av landet og la dem bli foredlet der arbeidskraften er villig til å arbeide for et par kroner timen.

Germinal - Gruvedrift 1850

av Robert Wood - Sosiolog -
11 000 – 12 000 mennesker dør hvert år i gruveulykker. De fleste dødsfall finner sted i Kina og Russland. Heldigvis er antall dødsulykker er på vei ned da sikkerheten er på vei opp.

Ifølge nettsidene til AngloGold Ashanti jobber de hardt for å heve sikkerheten og at det ikke har omkommet noen i gruvene deres hittil i 2014. Men fremdeles kan fortellingen til Emile Zola - Germinal -  være aktuell for mange gruvearbeidere.
   Den franske forfatteren, Emile Zola, gir oss i boken Germinal (1885) en levende beskrivelse av en gruvearbeiders liv nær byene Valenciennes og Anzin i Frankrike. Rundt 1850 fantes det over 20 selskaper i dette området med 130 000 arbeidere på lønningslistene. I boken følger vi hovedpersonen som heises ned i et svart helvete mer enn 1 000 meter under bakken. Følgende er utdrag fra boken:

 - Vi må klatre, sa Maheu
    Femten meter høyere kom de til den første tverrgangen, men de måtte fortsette da stollen til Maheu og kameratene hans lå i sjette tverrgang, eller i helvete som de sa …

   Etienne stønnet under vekten av steinene som hamret på lemmene hans: oppskrapte hender og legger. Han led også av mangel på luft, slik at det føltes som om blodet sprengte seg ut gjennom huden …
   Mennene må ligge over hverandre mens de hakker og skyver kullbitene nedover langs kroppen mens de puster inn det dødelige kullstøvet.
   Maheu led mest. Temperaturen var trettifem grader og luften så stillestående at den sakte, men sikkert ble dødelig. For at han skulle se, måtte han feste lampen på en spiker nær hodet og denne igjen varmet opp blodet. Men det var fuktigheten som var verst. Fjellet over hodet hans var bare noen centimeter fra ansiktet og vanndråper falt rytmisk uten stans. Alltid på det samme stedet. Det var umulig for han å vri hodet eller bøye nakken. Etter femten minutter var han gjennomvåt og svettet så hardt at det dampet av klærne hans…

3 400 meter under  jordoverflaten
Gruvearbeiderne i Sør-Afrika har det ikke så jævlig som gruvearbeiderne som Zola skildrer der på 1000 meters dyp. Men en liten notis i tidsskriftet Scientific American omtaler Mponeng gullgruven som eies av AngloGold Ashanti. Arbeiderne her har klart å bore seg ned uendelige 3 400 meter og kommet fram til gullførende lag på 60 centimeter i tykkelse. Dette gjør Mponeng til verdens dypeste gruve, og på slike dyp er temperaturen 63 grader celsius.
   For at arbeiderene ikke skal besvime og dø av heteslag, pumpes slurry-is gjennom metallrør og ned i dypet. Ørsmå iskrystaller, blandet med blant annet frysevæske og sement, makter å kjøle temperaturen ned til bare 30 grader. Uansett, det å jobbe mer enn 3,4 kilometer under bakkenivå, selv med moderne gruveutstyr og sikring, er strevsomt, farlig og fremdeles dårlig betalt for et metall som det gambles med blant de rike på verdens børser.

Verdens verste gruveselskap

AngloGold Ashanti har lenge vært sett på som verdens verste gruveselskap. Selskapet ledelse har forsøkt å rette på det frynsete ryktet med påkostet propaganda i amerikanske tidsskrifter.

Det var ikke gruveselskapene som forårsaket prisnedgangen, den 6. november 2014, var prisen  under laveste nivå i kriseåret 2013. Spotprisen falt til $ 1137,40 pr. ounce, og gullprodusentene jobbert på spreng for å kutte utgifter.
   Gruveselskapene tok i bruk de vanligste virkemidlene i økonomiske nedgangstider. Arbeidere ble sparket, gruver med høye driftskostnader stengt, letingen etter nye ressurser redusert og det de ble ikke delt ut aksjegevinst. Aksjer i AngloGold Ashantier ble  halvert i verdi på kort tid.

3 000 tonn utvinnes årlig
Uansett, offisielt utvinnes det 3 000 tonn gull på verdensbasis hvert år, og AngloGold Ashanti er ett av mange verdensomspennende gullgruveselskaper som styrer gullproduksjonen i Afrika. Gruveeierne får avsetning for alt gull som utvinnes. Profitt er et nøkkelbegrep for selskapet.

   Ifølge AngloGold Ashanti er selskapet engasjert i hele 20 virksomheter, i ti land på fire kontinenter. Og hvis jeg gjetter riktig, brenner selskapet etter å gjøre undersøkelser på Grønland og Antarktis så fort oppvarmingen blottlegger nytt land.
   Selskapet er notert på børsene i New York, Johannesburg, Brussel, Paris og London. I 2013 utvant selskapet 4,1 millioner troy ouncer gull. Forsøk å forestille deg en gullhaug bestående av over fire millioner skinnende gullmynter, hver med en vekt på 31,1 gram.

Penger å tjene
2013 var et godt år for AngloGold Ashanti, og omsetningen var på imponerende 5,5 milliarder dollar. Multiplisert med en dollarkurs på 6,50 tilsvarer dette 35,75 milliarder kroner. Jeg kan ikke engang gjette på hvordan fortjenesten ble fordelt i regnskapet, men i 2011 fikk aksjonærene 49 cent (2,90 kroner) i utbytte per aksje, og året etter ble utbyttet 50 cent per aksje. Og så vidt jeg kan regne ut, er det utstedt hele 386 millioner aksjer.
   Nå begynner det å lukte fugl for investeringsfirmaene Paulson and Company og First Eagle Investment Management. Disse to selskapene har betydelige aksjeposter i AngloGold Ashanti. Det samme gjelder Dupont Capital Management og Wells Fargo. I tillegg eier store og velkjente fond som Market Vectors Gold Miners ETF, First Eagle-fondene, Franklin Gold and Precious Metal-fondene, millioner av aksjer i AngloGold Ashanti.

Hele folket i arbeid
Glimrende, vil mange si. Her har vi et gruveselskap som vet å tjene penger til sine eiere, og dessuten har AngloGold Ashanti over 60 000 ansatte på lønningslistene. Og arbeidsplasser er viktig for et land som Sør-Afrika. Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk klarer ikke å sysselsette menneskemassene med behov for inntekt.
   Man skulle tro at ansettelse i et stort gruveselskap ville være en drømmejobb, men likevel dukker det evig relevante spørsmålet opp: Hva synes gruvearbeiderne selv om at de ikke får del i overskuddet? Hva mener de som heises ned i dype og livsfarlige sjakter for å grave ut metallet? Fagforeningene kaller det slavelønninger.
   Resultatet av dårlige lønninger fører til streik, og man får stor sympati med streikende afrikanske gruvearbeiderne når man lærer deres situasjon å kjenne. Vestlige medier klarer ikke å formidle hva slags forhold arbeiderne sliter under, og da reduseres lønnskampen deres til abstrakte tall.

   For 170 år siden var forholdene i Europa enda verre! Utrolig mye verre og fortellingen Germinal, av Emilee Zola gir en levende beskrivelse ov hvordan det var å arbeide i en kullgruve i Frankrike. Gruvedrift i Europa 1850

Gull varer evig

All that glisters is not gold; / Often have you heard that told. / Many a man his life hath sold / But my outside to behold. / Gilded tombs do worms enfold.

William Shakespeare – Merchant of Venice

Sør-Afrikas gull
Uansett om du investerer i aksjer eller ikke, kan noen eksempler belyse visse aspekter ved gullgruver i Sør-Afrika. I 1970 hadde Sør-Afrika nesten 70 % av verdens gullproduksjon, mens landet i dag står for kun 6 %. Landet har fremdeles 50 % av verdens kjente gullreserver, men gruvearbeiderne må oftere trenge dypere og dypere ned i jorden for å finne gram for gram. Usle 0,2 - 0,5 gram gull per tonn masse er ikke uvanlig. 

   Sør-Afrika er i tillegg verdens største platinaprodusent, og landet har 80 % av verdens reserver av dette edle metallet. Alt i alt står mineraler og metaller for 60 % av landets eksportinntekter.

Gull varer evig – olje gjør det ikke
Sør-Afrikas eksport av gult gull ligner mye på Norges eksport av klimaendrende svart gull – Svært lite blir foredlet i Norge og tatt vare på for framtidige generasjoner. Det store spørsmålet er og blir hva folket i de to landene skal leve av når reservene av gull, olje og gass er borte. Ifølge artikkel i Scientific American og Global Innovation Index 2013 utmerker ikke Norge seg gjennom innovasjon og satsing på forskning i forhold til ressursene landet har tilgang på.

   Rent logisk burde Norge investere 10 prosent av oljefondet i gull. det vil fremdeles være salgbart etter at oljen har tatt slutt

Aksjer i AngloGold Ashanti

av Robert Wood - Sosiolog -
Uttrykket Aksjene var en virkelig gullgruve har dobbelt betydning. Har du kjøpt aksjer som gir fenomenal avkastning, eller har du kjøpt aksjer i en gullgruve?

Fra ørsmå gullkorn, funnet i ubearbeidet jord, grus og stein, og til ferdigsmeltet barre i et hvelv av betong og stål, går gullet gjennom en prosess som kan sammenlignes med en biologisk næringskjede. Gullkorn på 0,1 gram er usynlig krill på bunnen av næringskjeden, og fete barrer ligner velfødde spermhvaler lenger opp i kjeden. På toppen av næringskjeden troner rike mennesker som fråtser i det ettertraktede, glitrende kjøttet.

Et tveegget sverd
En næringskjede består av flere ledd. Du ønsker i utgangspunktet å høste en god fortjeneste i bytte mot dine investeringspenger. Spørsmålet blir da hvor i næringskjeden du vil jakte og bli jaktet på. Kjøper du aksjer i gruveselskap, går du inn med pengene dine på bunnen av næringskjeden. Og hvis gruveselskapet har en jevn og sikker produksjon, er det sjanse for aksjeutbytte hvert år. Hvis selvsamme gruveselskap finner nye, lovende felt å utvikle, har du funnet gull i en annen betydning. Aksjene dine vil skyte verdimessig i været på børsene, og det vil lønne seg å selge dem for å hente ut en garantert fortjeneste der og da.

Kanskje og hvis

Som all aksjehandel består investeringer i gullgruver av ordene kanskje og hvis. Graden av usikkerhet er stor, og tap og fortjeneste kan vanskelig forutsies. Vil du investere i aksjer knyttet til gullgruver, kan du for eksempel kjøpe aksjer online gjennom Nordnet. Slike aksjekjøp krever imidlertid kunnskaper om gruveselskapet du eventuelt vil satse på. Prisen på gull er for tiden fallende, og prisen på aksjer i gullgruveselskaper faller med gullet. Er du en daytrader som vil ta ut din daglige fortjeneste ved å kjøpe og selge fra time til time, fra minutt til minutt, er gruveaksjer risikosport av ypperste kvalitet.

Forsøk ikke å fange en fallende kniv
Noen ganger er det viktig å teste teori med praksis. 12.3.2014 kjøpte jeg 100 aksjer i verdens verste gruveselskap, sør-afrikanske AngloGold Ashanti, for å se på sammenhenger mellom prisen på gull og prisen på gullgruveaksjer.

12.3.2011 lå aksjene i dette selskapet på $ 47,43. Og jeg kunne se en tydelig fallende kurve selv om aksjeverdien hoppet opp og ned innenfor åpningstiden på Wall Street.

12.3.14 var aksjeprisen $ 18,70 og 4.11.14 hadde den falt til $ 9,40 per aksje.

Samtidig hadde kursen på dollar økt fra $ 6 til $ 7.

I samme tidsrom har imidlertid gullprisen falt fra $ 1350 til $ 1170. Et fall på $ 180 pr. ounce.

Konklusjon

Mine 100 aksjer har blitt halvert i verdi, men nedgangen har blitt kompensert med høyere dollarverdi. Så er spørsmålet: Bør jeg nå satse på at verdifallet på aksjen har stoppet? Eller bør jeg kjøpe 100 nye aksjer siden de er billige og til tross for at dollaren er dyrere enn på lenge? Bør jeg forsøke å fange den fallende kniven? AngloGold Ashanti

The Iran, Turkey and U.S. Scenario

by Robert Wood - Sociologist -
An international cloak and dagger thriller deserves good guys and bad guys. But who is the bad guy and who is the hero depends on the storyteller.

In days of old it was easy to see who the bad guy was because we learned from westerns that the hero wore a white hat and the bad guy wore a black hat. Then Dr. No entered, with the British macho assassin, James Bond. Now it was a little more complicated who was the villain, but since Mr. Bond killed on behalf of the British government we sided with him. As time went by we understood that evil is inherent in the mentally unstable, such as Dr. Evil, and that The British Power Elite often employs psychotic, sex-mad agents such as Austin Powers.

Zeitgeist

But the Zeitgeist changed and so did our views of right and wrong. The bad guys were the same, but our conception of heroes did change. In Star Wars, we are never in doubt who is the evil one. He has an ink black helmet, whiskey voice and insists on conquering the galaxy. On the other hand we have the hero. He is uncertain of himself, hyperactive and surrounds himself with cynical humans, dumb aliens and quasi-intelligent? robots. There’s a frigid princess to seduce. A couple of philosophizing oldies, with a fetish for swords, are doing their best to teach the not so macho hero to survive five minutes into the saga.

Ayatollah Ali, Turkey Altin and Uncle Sam
In the real world, the borders between good and evil are even more erased. And when gold is on the gambling table, the difference is even more unclear. Uncle Sam, who represents the The Western Good Empire, is The Good Guy. He insists that Ayatollah Ali, from The Middle East Evil Empire, should not manufacture his own atomic bombs. Such weapons are dangerous, and it is only Uncle Sam that understands which countries deserve to become a heap of radioactive rubble.

   On the other side of the gambling table Ayatollah Ali insists that his oil rich country is developing environment friendly nuclear power as an alternative to polluting oil-burning power stations. Uncle Sam does not believe this. Why burn uranium when the country can burn cheap oil? No, Ayatollah Ali must harbor evil plans to build bombs he can drop on nations he dislike.

   Uncle Sam, with his love for Nobel’s Peace Prize, can’t allow that and the second best solution is making it difficult for Iran to get hold of the almighty dollar. No $ = no bombs is the conclusion. Uncle Sam could have made the words of Dr. Evil his own: Well, it's true! It's true! You're semi-evil. You're quasi-evil. You're the margarine of evil. You're the Diet Coke of evil.
   The Message is clear as a glass Diet Coke. Uncle Sam does not really worry about the atomic bomb capacity of a primitive theocracy. His worries are about the possibility of the bombs to be dropped. Then all hell will break loose in the desert region. Oil production will stop; prices will skyrocket and who knows where the scarybunnies at Wall Street will jump.

There is no justice
Ayatollah Ali does not think it is fair to be shut out of The Swift International Banking System and not get paid in dollars for oil. But then he gets this brilliant idea. Why not start trading without money? He needs someone willing to trade gas for gold. And he finds a worthy partner, Turkey Altin.
   What happens? Turkey Altin shall pay for the oil and gas from Iran with Turkish liras. But since Ayatholla Ali can’t spend Turkish money in his own country, he bought gold in Turkey. An enormous amount of gold. Export statistic shows that in April 2013 Turkey exported gold to Iran for 1.2 billion dollar. And then we are once more back to cloak and dagger – gold scenarios a la James Bond vs. Goldfinger and Austin Powers vs. Goldmember. How did they do it? It turned out that well-dressed men in agent-black suits traveled by plane to Iran and Dubai with designer made suitcases that had room for 50 kilo gold. This is the weight limit of how much gold you can export from Turkey at a time.

Gold flows like water
Why all this hidden activity? Why couldn’t Turkey Altin just pay for the gas and oil with American dollars? The U.S. sanctions are unilateral. Turkey would not have broken any international laws by paying with dollar. The answer is obious. Turkey Altin did not dare to expose himself to Uncle Sam’s wrath. And he feared with good reason. Because, when Uncle Sam’s secret agents found out about the trade between Iran and Turkey, he got furious. And in those days a decree went out from the peace loving president… That the any land would be punished by his Federal Reserve Bank if they dared help Ayatholla Ali to get hold of dollars, precious metals or… gold. These words all nations would heed and the trade with gold for oil would come to an end. But Turkey Altin was not at a loss. August, 2013 Turkey exported gold for 1.9 billion dollars (13 billion  Norwegian kroner) to The United Arabian Emirates. And since Iran got closely knitted religious, cultural and economic ties to this country we may presume that much of the gold was exchanged for dollars on behalf of Iran. Gold flows like water through trade embargoes

The Powerplay never stops
Even if relationships between Ayatholla Ali and Uncle Sam have improved, the game of power and money goes on. Gold and precious metals are still important in politics. Men in black with gold bullion in their attaché cases are important pawns. Gold is an international commodity. No matter what Uncle Sam and other governments are threating with gold will find its own way to those who have resources, goods and money to pay for it.