Gutenberg gjorde alle til lesere.. Datamaskinen gjorde alle til forfattere. Skriveren gjorde alle til forleggere. Internett gjorde alle til informasjon spredere.
The Medium is still the Message
Mediefologorsker Marhall McLuhan lanserte uttrykket The Medium is the message. Han mente at forskjellige typer medier danner symbioser med budskapet. Selve mediet påvirker hvordan budskapet oppfattes og oppleves av mottageren.
Videre mente han at selve mediet påvirker samfunnet i kraft av, både den rollen mediet innehar og selve innholdet mediet leverer til mottageren.
Fornuftens vakthund er dopet
I boken Understanding Media, beskriver McLuhan innholdet i mediet som et velsmakende kjøttstykke som innbruddstyven bruker til å distrahere fornuftens vakthund. Med dette mente han at folk har en tendens til å fokusere på det mest opplagte for å tilegne seg informasjon, dvs. innholdet. Men, i denne prosessen legger folk ikke merke til de strukturelle forandringene som påvirker livene våre over lengere tid.
Et godt eksempel moderne strukturendring er mobiltelefonen. Generasjon Z, for Zombie, subber rundt i gatene med øynene klistret til den høyoppløselige skjermen. Teknologien bestemmer hvordan man skal bevege seg.
Og, mens samfunnets verdier, normer og måter å gjøre ting på endrer seg på grunn av teknologien blir man oppmerksom på de sosiale implikasjonene til mediet. Mediet er Budskapet og man begynner å diskutere medienes iboende egenskaper.
New wrappings – Same shit
Det er ingen som gidder å sensurere aviser lenger. Det klarer avisredaksjonene, stort sett, godt selv. Journalistene får ikke lov til å gå i dybden på viktige samfunnssaker, de krysskobler sjelden hendelser som hører sammen og burde utfylle hverandre. Dessuten blir saker dårlig fulgt opp etter at den første nyhetens interesse selges dårligere.
NRK er så stueren at knapt noen husker hva som har blitt sagt minutter etter at ordene er ytret. Dagsnytt atten er et godt eksempel på hvordan et radioprogram kan kombineres med TV. Innholdet i Dagsnytt atten som frittstående radioprogram er noe annet enn Dagsnytt atten med deltagerne på skjermen. Ordene til debattantene supplementers med kroppsspråk, ansiktsuttrykk, holdninger mm.
Internett innehar både avisene, radioens og fjernsynets iboende egenskaper. Dessuten er internettets mangfoldige kombinasjonsmuligheter toveis, treveis og/eller mange flere veis. Akkurat som for avisene og radiokanalene egner nettets mange kanaler seg godt til spredning av informasjon enten den er sann eller ikke, eller sann for noen og usann for andre. Man kan godt si: Det finnes ingen sannhet, inkludert denne påstanden.
Nyheter, hackere og psykotiske algoritmer
Når ny teknologi omsider stiger opp til mediehusenes overflatiske bevissthet griper journalistene fatt teknologien og korsfester den i sine mest forvridde og ekstreme former. Etter de store oppslagene har florert noen dager i dagspressen har tiden kommet for debatter i Dagsnytt atten, Torp og Alltid nyheter med flere.
Motstridende synsvinkler konstrueres kunstig opp mot hverandre og skrekkvisjonene diskuteres og skrikes i mikrofonen. Landskapet rundt de nye teknologiene glemmes og når det kommer et stykke kan ikke all verdens debatter gjøre noe fra eller til med den nye teknologien. Den er der enten debattantene liker den eller ikke. Den er der uansett hva som sies eller skrives.
Medienes iboende trang til å spissformulere negative vinklinger presses fram av behovet for høye opplag og flest mulige klikks and likes. Plastikk fyller verdenshavene, forteller mediene! Ja, og hva så? Ingenting vil bli gjort med det. Plasten ingen vil ha
Samtidens debatter føres ut fra frykt. Deltagerne snakker ut fra sine egne små båser. Man frykter forurensing, ny genteknologi. Man frykter for at kravløse industri-roboter skal overta arbeids-plassene. Man frykter for at videovold og agressive skytespill skaper ukontrollerbar ungdom.
Et typisk eksempel på tidens frykt er medienes oppslag om avansert netteknologi. Vi leser og fortelles om skruppelløse kinesiske, datahackere som infiltrerer landets datamaskiner og høster livsviktig informasjon om alt og alle. Få, hvis noen medier, forteller om Norges godt skjulte offentlige hacking av andre land. Selvfølgelig gjør ikke prektige nordmenn slikt for i Norge er sauer allrighte dyr. Undersøkende og avslørende journalistikk som går i mot Norges sikkerhetspolitiske interesser er utenkelig. Man kan risikere å miste pressestøtten hvis man konfronterer de som styrer pengesekken for hardt.
Kontroll og straff
Et godt eksempel moderne strukturendring er mobiltelefonen. Generasjon Z, for Zombie, subber rundt i gatene med øynene klistret til den høyoppløselige skjermen. Teknologien bestemmer hvordan man skal bevege seg.
Og, mens samfunnets verdier, normer og måter å gjøre ting på endrer seg på grunn av teknologien blir man oppmerksom på de sosiale implikasjonene til mediet. Mediet er Budskapet og man begynner å diskutere medienes iboende egenskaper.
New wrappings – Same shit
Det er ingen som gidder å sensurere aviser lenger. Det klarer avisredaksjonene, stort sett, godt selv. Journalistene får ikke lov til å gå i dybden på viktige samfunnssaker, de krysskobler sjelden hendelser som hører sammen og burde utfylle hverandre. Dessuten blir saker dårlig fulgt opp etter at den første nyhetens interesse selges dårligere.
NRK er så stueren at knapt noen husker hva som har blitt sagt minutter etter at ordene er ytret. Dagsnytt atten er et godt eksempel på hvordan et radioprogram kan kombineres med TV. Innholdet i Dagsnytt atten som frittstående radioprogram er noe annet enn Dagsnytt atten med deltagerne på skjermen. Ordene til debattantene supplementers med kroppsspråk, ansiktsuttrykk, holdninger mm.
Internett innehar både avisene, radioens og fjernsynets iboende egenskaper. Dessuten er internettets mangfoldige kombinasjonsmuligheter toveis, treveis og/eller mange flere veis. Akkurat som for avisene og radiokanalene egner nettets mange kanaler seg godt til spredning av informasjon enten den er sann eller ikke, eller sann for noen og usann for andre. Man kan godt si: Det finnes ingen sannhet, inkludert denne påstanden.
Nyheter, hackere og psykotiske algoritmer
Når ny teknologi omsider stiger opp til mediehusenes overflatiske bevissthet griper journalistene fatt teknologien og korsfester den i sine mest forvridde og ekstreme former. Etter de store oppslagene har florert noen dager i dagspressen har tiden kommet for debatter i Dagsnytt atten, Torp og Alltid nyheter med flere.
Motstridende synsvinkler konstrueres kunstig opp mot hverandre og skrekkvisjonene diskuteres og skrikes i mikrofonen. Landskapet rundt de nye teknologiene glemmes og når det kommer et stykke kan ikke all verdens debatter gjøre noe fra eller til med den nye teknologien. Den er der enten debattantene liker den eller ikke. Den er der uansett hva som sies eller skrives.
Medienes iboende trang til å spissformulere negative vinklinger presses fram av behovet for høye opplag og flest mulige klikks and likes. Plastikk fyller verdenshavene, forteller mediene! Ja, og hva så? Ingenting vil bli gjort med det. Plasten ingen vil ha
Samtidens debatter føres ut fra frykt. Deltagerne snakker ut fra sine egne små båser. Man frykter forurensing, ny genteknologi. Man frykter for at kravløse industri-roboter skal overta arbeids-plassene. Man frykter for at videovold og agressive skytespill skaper ukontrollerbar ungdom.
Et typisk eksempel på tidens frykt er medienes oppslag om avansert netteknologi. Vi leser og fortelles om skruppelløse kinesiske, datahackere som infiltrerer landets datamaskiner og høster livsviktig informasjon om alt og alle. Få, hvis noen medier, forteller om Norges godt skjulte offentlige hacking av andre land. Selvfølgelig gjør ikke prektige nordmenn slikt for i Norge er sauer allrighte dyr. Undersøkende og avslørende journalistikk som går i mot Norges sikkerhetspolitiske interesser er utenkelig. Man kan risikere å miste pressestøtten hvis man konfronterer de som styrer pengesekken for hardt.
Kontroll og straff
Uansett, store medieoppslag skaper igjen krav om kontroll og straff av disse pengegrådige, elektroniske anarkistene som for eksempel Amazon, Facebook og Google. Selskaper som ikke finner seg i å underordne seg nasjonalstatenes regelverk og oppsyn. Kontroll blir et moteord for at målet skal rettferdiggjør midlet.
Overvåkings-politiet ønsker å forby avlyttingssikre telefoner diktert ut fra politisk frykt for hva folk kan snakke om. Politikerne påstår at diskusjonen dreier seg om muligheten for å avsløre terrorister, narkolangere og klåfingra Me-too grafsere. Andre, som for eksempel Datatilsynet, vil hevde at det dreier seg om friheten til å føre en privat samtale. Det er fristende å minne om McLuhan påstand om at det er teknologien og ikke politikerne som skaper frihet.
På vippepunktet mellom store oppslag og avsporte debatter balanserer ny teknologi på sverdeggen, Ta for eksempel kunstig intelligens. Matematikerne vurderer ikke konsekvenser av hva algoritmene deres kan forårsake av kontroll og undertrykkelse. Medieoppslagene følger opp med innhold om de forferdelige konsekvensene av visse typer algoritmer. Hvordan algoritmene kan brukes til å overvåke og manipulere. Dermed fyrer mediene opp under redsel og avsky for teknologien algoritmene representer. Mottagerne av budskapet glemmer, som McLuhan i sin tid ville at mottagerene skulle gjøre: Se på landskapet rundt nyvinningene!
Kan algoritmene brukes til noe om gagner menneskeheten? Mediene skapes avstand til mennesker som ellers kunne ha dratt nytte av teknologiens muligheter til å vinne nye erfaringer, skaffe seg økt kunnskap, og komme seg vekk fra blokkleilighetens ensomme isolasjon.
krim, tegneserier og annet
Overvåkings-politiet ønsker å forby avlyttingssikre telefoner diktert ut fra politisk frykt for hva folk kan snakke om. Politikerne påstår at diskusjonen dreier seg om muligheten for å avsløre terrorister, narkolangere og klåfingra Me-too grafsere. Andre, som for eksempel Datatilsynet, vil hevde at det dreier seg om friheten til å føre en privat samtale. Det er fristende å minne om McLuhan påstand om at det er teknologien og ikke politikerne som skaper frihet.
På vippepunktet mellom store oppslag og avsporte debatter balanserer ny teknologi på sverdeggen, Ta for eksempel kunstig intelligens. Matematikerne vurderer ikke konsekvenser av hva algoritmene deres kan forårsake av kontroll og undertrykkelse. Medieoppslagene følger opp med innhold om de forferdelige konsekvensene av visse typer algoritmer. Hvordan algoritmene kan brukes til å overvåke og manipulere. Dermed fyrer mediene opp under redsel og avsky for teknologien algoritmene representer. Mottagerne av budskapet glemmer, som McLuhan i sin tid ville at mottagerene skulle gjøre: Se på landskapet rundt nyvinningene!
Kan algoritmene brukes til noe om gagner menneskeheten? Mediene skapes avstand til mennesker som ellers kunne ha dratt nytte av teknologiens muligheter til å vinne nye erfaringer, skaffe seg økt kunnskap, og komme seg vekk fra blokkleilighetens ensomme isolasjon.
krim, tegneserier og annet
