Regnskogfondet maner fram halleluja adjektiver i politiske festtaler. Det er kult å forsøke å redde trærne til nasjoner som brenner etter å hugge dem.
Går du inn på Regnskogfondets nettsted, finner du en forvirrende lapskaus av påstander fondet ikke har dekning for. Den norske regjering villig til å kaste bort milliarder av kroner som avlat for egen miljøødeleggende virksomhet. Flere av landene som får penger av Norge har store lagre av gull.
Belo Sun i Volta Grande
Brasil har verdens sjette største økonomi. Landet sitter på enorme naturressurser, men eiendomsretten til disse ressursene er ekstremt skjevt fordelt. 15 % av landets 203 millioner mennesker lever under fattigdomsgrensen. Mange av naturressursene ligger i regnskogsområder. Det kanadiskeide gullgruveselskapet Belo Sun har planer om å bygge Brasils største gullgruve i regnskogsområdet Volta Grande.
Selskapet har gruverettighetene til 1 305 kvadratkilometer. Beregninger viser at det er 8 millioner ouncer gull i dette området. Alt i alt regner man med at det ligger 65 tonn gull klar til uthenting på mindre enn 200 meters dyp. Regnskogfondet har foreløpig klart å stoppe igangsetting av den planlagte gruvedriften. Imidlertid skal det bli interessant å se hva som vinner i det lange løp, kapital eller regnskog.
Regnskogsfondet
Regnskogsfondet er et eksempel på hvordan norsk snillisme er ute for å redde Brasil fra seg selv. Gjennom Regnskogfondet sier norske politikere rett ut til brasilianske politikere at de oppfattes for dumme til å styre landet og de ressursene landet har. Men brasilianske myndigheter er tydeligvis realpolitikere. Åpenbart mener de at Brasil med fordel kan ta imot store beløp fra Norge, og når pengene er mottatt, kan de hugge ned skogen og gi gullgruvekonsesjoner til angloamerikanske dollarmillionærer.
62 700 kilo gull på lager
62 700 kilo gull på lager
Når det gjelder overskudd til å drive positive miljøtiltak, er det også ønskelig å påpeke at Brasil eier 62,7 tonn gull som landets myndigheter uten problemer kunne ha omsatt og brukt til miljøtiltak. Gull koster 340 000 kroner per kilo. Det betyr at Brasil kan få 21 318 000 000 kroner ved salg av metallet som ligger i hvelv til ingen nytte.
25 millioner tonn klimaskadelig kull
Snur vi på situasjonen, er det en interessant tanke om myndighetene i Brasil hadde solgt sitt lands gull for flere milliarder. For deretter å bruke pengene de hadde fått for metallet til å hindre Norge i å utvinne 25 millioner tonn klimaskadelig kull fra Svalbard for salg til europeiske land. Neste skritt for Brasil ville deretter bestå i å tilby norske politikere tusen millioner kroner i kompensasjon for tapt inntekt fra kullsalget og nedleggelse av gruvene på Svalbard for alltid.
Snur vi på situasjonen, er det en interessant tanke om myndighetene i Brasil hadde solgt sitt lands gull for flere milliarder. For deretter å bruke pengene de hadde fått for metallet til å hindre Norge i å utvinne 25 millioner tonn klimaskadelig kull fra Svalbard for salg til europeiske land. Neste skritt for Brasil ville deretter bestå i å tilby norske politikere tusen millioner kroner i kompensasjon for tapt inntekt fra kullsalget og nedleggelse av gruvene på Svalbard for alltid.
Selvmotsigelse etter selvmotsigelse
Argumentene for at det er nødvendig å utvinne millioner av tonn kull på Svalbard er å opprettholde bosettingen. Når samme argument brukes når det gjelder å ødelegge store områder og utvinne gull i Brasil, fremstilles det som forferdelig galt. Dessuten viser en rapport fra Regnskogsfondet og Naturvernforbundet at Oljefondet i 2011 investerte 82 milliarder kroner i 73 selskaper, og disse er blant miljøverstingene når det gjelder regnskogsødeleggelser. Norge burde rydde opp i egen bakgård før landet blander seg opp i andre lands miljøpolitikk. Klimagassutslipp øker i Norge
Halleluja, halleluja og atter halleluja
Regnskogfondet fikk tildelt TV-aksjonen for 2015. På nytt ble det messet fra NRKs motforestillingsløse prekestol om at nordmenns dugnadsinnsats og regnskogens folk skal redde store trær i Amazonas, Kongo og Ny-Guinea. Landenes herskere og big-business ler seg skakke over pengene fra Norge. Verken Regnskogfondet eller norske politikere har makt og innflytelse nok til å stoppe ødeleggelsene av regnskogene. Det kan bare landenes eget folk gjøre.
Sannsynlig vil pengene man fikk inn gjennom TV-aksjonen, gjort større nytte for verdens miljø hvis de hadde blitt brukt på forskning om alternativ og miljøvennlig energi.
