fredag 14. november 2014

Direktørens håp

I budsjettet for driftsåret 1917 –18 håpet direktøren for Kongsberg Sølvverk at sølvproduksjonen ville bli 12 000 kilo, men han endte opp med bare 8 505 kilo.

Prisen på sølv under krigsårene var gode, og i 1917 lå den tett oppunder 110 kroner per kilo. Inflasjonsjustert med SSBs (Statistisk Sentralbyrå) konsumpris kalkulator tilsvarer dette 3 600 – 2017 kroner. Dagens kilopris (sept 2017) er på 5 300 kroner. Gruvearbeideren på sin side tjente 1 500 kroner i året, og inflasjonsjustert tilsvarer dette en årslønn på ca. 50 000 kroner i slutten av 2017. Sett med moderne øyne var han ikke akkurat godt betalt.

Direktørens dilemma

Direktøren måtte videreselge 14 -15 kilo for å dekke arbeidskostnaden den gruveansatte representerte i 1917. Da det ikke drives utvinning av sølv i dagens Norge, grep jeg fast i årslønnen gruvearbeidere får for å grave fram miljøødeleggende kull på Svalbard. Forsiktig vurdert ser det ut som de tjener ca. 450 000 kroner etter 19 % skatt i . Med andre ord en tidobling i lønn i løpet av nesten 100 år.    Direktøren måtte i dag ha videresolgt underkant av 100 kilo sølv for å dekke en årslønn til en kullgraver på Svalbard. Med samme årsproduksjon som i 1917 på 8 505 kilo, hadde han hatt råd til 90 - 100 ansatte. Driftskostnader ikke tatt i betraktning.

Et nasjonalt klenodium
Kongens gruve er et nasjonalt klenodium, en bauta over svunnen tid. Men framtiden presser på, og mye av verdens sølv forbrukes for godt og blir ikke resirkulert. Mye tyder på at det ennå kan ligge godt med sølv i berggrunnen rundt Kongsberg, og hvis behovet og prisene skulle øke kraftig, vil det kanskje på nytt bli brutt malm i området når det er slutt på oljeinntektene. Norsk Bergverksmuseum

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar