torsdag 13. november 2014

4,3 kilo sølv per årsverk

Kongsberg Sølvverk var i drift fra 1623 til 1958. Det vil si 335 år. Det ble utført 300 000 årsverk og tatt ut 1,3 millioner kilo sølv av fjellet. Fantastisk, vil mange si. Godt over én komma tre millioner kilo er en anselig haug.

Men stopp litt og fokuser på tallene ovenfor. Er det så mye når man tar i betraktning at det dreier seg om 335 år? Dividerer vi 1 300 000 kilo med 335 år, får vi i gjennomsnitt 3 880 kilo sølv per år i de årene som gruvene har eksistert. Selvfølgelig har mengden per år variert, men likevel indikerer tallet at her er det ikke snakk om enorme mengder. Hvis vi så dividerer 1 300 000 kilo med 300 000 årsverk, får vi 4,3 kilo sølv per årsverk.

139 sølvmynter
Troy ounce (31,1 gram) er, som skrevet, en vektenhet som benyttes ved sølvmynter. Hvis vi konverterer 4, 3 kilo sølv per årsverk til vektenheten ounce, får vi en gjennomsnittlig produksjon på 139 ouncer per årsverk, eller sagt med andre ord; 139 sølvmynter.
   En 1 ounce sølvmynt koster per 13. november 2014 -l 134 kroner. Det betyr at gruvene på Kongsberg og deres årsverk på 139 sølvmynter (4,3 kg) representerer 18 626 kroner i 2014.
   Kjøpte du en 1-kilo sølvmynt 13. november 2014,  kostet den 4 230 kroner. Multipliserte du dette beløpet med ovennevnte 4,3 kilogram, ville du få den beskjedne sum 18 189 kroner. Med andre ord kunne du ha kjøpt et helt årsverk sølvproduksjon for et beløp som ligger nærmere en lav netto månedslønn i dag.

Det går 32 ouncer på en kilo sølv
1 300 000 kg  x 32 ouncer  = 41 600 000 ouncer x 134 kroner = 5 574 400 000 kroner
Dividerer vi totalbeløpet etter 335 års arbeide får vi en produksjon på 16 640 000 kroner per år.
  Et regnestykke som ovennevnte kan selvfølgelig ikke sammenlignes direkte med dagens priser. Svært mye endret seg av verdivurderinger i løpet av de 335 årene utvinningen pågikk. Men utregningen viser at det ikke ble utvunnet mye sølv pr år, og at verdien av sølvet sett med dagens øyne er lav.

Sølv eller gressløk
Så hvorfor denne analysen av sølvproduksjon og priser? Flere grunner… Akkurat her kommer en følelse av undring. Det er  mange elementer som påvirker verdisettingen, blant annet våre tanker, kulturelle oppfatninger og refleksjoner rundt sølv.
   Hvis du i begynnelsen av 2014 sammenlignet sølvverdien med varer du kan plukke fra hyllene på ethvert supermarked, er sølv ikke dyrt. Prisen på en 1-kilo sølv australsk Koala-mynt 13. november 2014 var 4 230 kroner, og  én kilo tørket gressløk kostet 10 000 kroner i lavprisbutikken på hjørnet.
    Her sniker et interessant tankeeksperiment seg inn i hjernebarken. Hva ville du ha valgt hvis du hadde ti tusen kroner til disposisjon og kunne velge mellom disse to produktene? 1 kg skinnende sølv eller 1 kg tørket gressløk? Én unyttig kilo-sølvmynt gjør seg bra på skrivebordet som papirvekt, men gressløk kan du bruke til å lage god mat. Jeg villig til å vedde på at folk flest hadde valgt sølvet.    Kort sagt har moderne mennesker fremdeles den oppfatning at sølv er et kostbart metall. Vi lever fremdeles med en kollektiv illusjon som henger igjen fra gamle dager. Fra den gangen sølv kostet mye i forhold til hva slavene på Kongsberg Sølvverk fikk betalt for blodslitet i kongens gruver.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar