mandag 13. oktober 2014

Framtids SJOKK!

Sølv spiller en viktig rolle i industrien. Metallet brukes i mange prosesser. Solceller vil på sikt forbruke mer sølv enn det som utvinnes.

Av verdens totalproduksjon brukes 45 - 50 % i industrien, resten til smykker, mynter og barrer. Nye bruksområder åpner seg ved utvikling av blant annet nano- og energiteknologi. For eksempel har det kommet sportsprodukter på markedet som hindrer vond lukt. Disse produktene er behandlet med nano-partikler av sølv. Hvorvidt nano-partikler er skadelige for miljøet er for tidlig å si, men det forskes på området. Det man imidlertid vet, er at når sølv er bearbeidet og brukt som nano-partikler, lar smetallet seg ikke gjenvinne. Siden sølv er bakteriedrepende, brukes det også i bandasjer og beskyttelse for sårbare forbrukerprodukter. Det er behov for sølv i brenselsceller, membranteknologi, CO2 separasjon og solenergi. Dessuten kan sølv etter hvert erstatte dyrere metaller, for eksempel platina. I tidsskriftet Scientific American har septemberutgaven 2010 en artikkel: How much is left? The Limits of Earth's Resources. Artikkelen hentyde at svært mye av sølvet som ennå ligger skjult i bakken, vil være gravd fram i 2029.

Du kan ta det med deg
Moderne mennesker har stort sett forstått at de kan ikke ta noe med deg når de dør, men rike og mektige mennesker har i uminnelige tider tatt med seg gods og gull inn i graven. 
   Verdenshistorien er full av eksempler på at konger, dronninger og adel fikk respektable mengder edlet metall med seg i gravkammeret, mausoleet eller haugen. Helst så mye at gjenlevende slektninger sto med tårevåte øyne der de så familiens hardt ervervede rikdommer bli begravd igjen.    Stort sett har slike gravferdsskikker bunnet i at folk vil sikre seg. De trodde de ville få bruk for disse tingene i dødsriket, etterlivet eller etter gjenoppstandelsen. Det lar seg fremdeles gjøre å få med seg sølv og gull og mobiltelefon i graven, men de fleste nøyer seg med en påkostet kiste og gravstein.

Sølvskål med skytshelgen
Etter-livet kommer til alle, men det interessante er hva vi gjør i dette livet. Foran meg på skrivebordet har jeg en nydelig, og i all sin enkle eleganse, arvegods-sølvskål produsert av David Andersen i 1978. Midt i skålen troner graveringen av St. Hallvard, skytshelgen for Oslo. I sirlige bokstaver står det inngravert i sirkel:  *Fra Oslo kommune* 10.10.1939* Peder Aas*11.11.1979.  En håndfast belønning for over 40 års innsats for byens innbyggere. Den stilrene skålen veier hele 300 gram, og tradisjonen tro er renheten 830 S. Søk på nettet viser at denne typen sølvskåler kan gå for 6 500 kroner hvis man treffer rette samler. Og dermed har vi igjen flyttet oss til sølvets verdi. I Oslo kostet én kilo 830 S bruktsølv 1 940 kroner per kilo 13. okt. 2014. En skål som veier 300 gram, ville gitt 582 kroner i lommeboken, knapt 9 % av skålens samleverdi.
   Skålen er et eksempel på folks interesse for sølvgjenstander. Parallellen med samlere av sølvmynter er slående. Når det gjelder gjenstander, smykker og mynter investerer man i andre aspekter enn selve metallet. Man investerer i skjønnhet, sjeldenhet, særpreg, eleganse, kultur, minner og mye, mye annet.

Engang laget i Norge
Det kan være god business å investere i gjenstander laget av edle metaller. Men er du samler av gjenstander og mynter, bør du ha svært gode fagkunnskaper om produktene du investerer i.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar