mandag 29. september 2014

Glimt i øyet

Som mange barn ble jeg nesten født med en sølvskje i munnen. Mitt siste ønske vil være to sølvmynter over mine døde øyne.

Sølvskj og grøt
Jeg jeg vet hva som gjorde meg fasinert av sølv og gull. Når det gjelder sølv, har jeg en sannsynlig forklaring. Det kommer av at min mor matet meg med sølvskjeen som jeg hadde fått i dåpsgave. Om jeg ikke fikk sølv inn med morsmelken, så fikk jeg det inn med barnegrøten. I ettertid har jeg innsett at det må ha skjedd noe med fysiologien min da atomer av sølv fulgt med inn i babykroppen sammen med hver grøtskje jeg siklende svelget. Noen av sølvatomene må ha funnet veien til hjernebarken og lagt seg som avleiringer langs neuronbanene. Dessuten må det ubevisst ha påvirket meg at den blanke grøtskjeen bare var centimeter fra øynene hver gang min mor sa: - Gap opp! Klassisk betinget læring som ville gjort Pavlov stolt. Synet av skinnende sølv var ensbetydende med deilig grøt og most banan!

830 Sølvpuss
Opp gjennom barneårene fulgte sølvet meg i mange sammenhenger. Som gutt fikk jeg noen gjerrige kroner av min grandtante for å kjøpe julepresanger. Til gjengjeld måtte jeg blankpusse hennes enorme samling av norsk sølvbestikk. Hardt arbeid for en åtte – tiåring, men det var en viss tilfredsstillelse å se de vakre Hardanger-mønstrene komme til syne under angrepet av 830 S sølvpuss. Verre var det å få blåsvarte pussehender rene før julaften.

Dronning Victoria
Noen sølvmynter fikk jeg også som gutt. Bestefar stakk til meg en 50-øre kong Oscar II fra 1878 og en gammel kong Håkon 2-krone fra 1913. Dessuten klarte jeg å bytte til meg en indisk sølvrupi fra 1877 med vakre keiserinne Victoria avbildet. Den ble juvelen i min årgangsbaserte myntsamling av velbrukte 1-, 2-, 5-, 10- og 25-øringer. En samling uten markedsverdi, men helt i tråd med en tiårings gateøkonomi. Det var spennende å jakte på mynter med årstall jeg manglet.
   Fasinasjonen for det skinnende metallet fulgte meg opp gjennom årene. Gifteringene ble innkjøpt i hvitt gull, 14 karat, gull blandet med nikkel. Til forveksling ser de ut til å være laget av sølv eller platina.

Charon får betalt
Selv i fremskreden alder dominerer sølvglansen. Beltespenner, nagler, klokkeremmer og annet stash – alt er sølvfarget. Kom ikke med gullfarge her i gården! I testamentet har jeg uttrykt ønske om å bli begravet med to sølvmynter over øynene. Ferjemannen Charon skal få betalingen sin.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar