fredag 26. september 2014

Framtidsfrykt

Begivenheter som fant sted utenfor Europa i tidligere tider,  førte til få konsekvenser for Norge. Men vi har vi mange eksempler på at hendelser i europeiske land påvirket nordmenn. Krig mellom England og Frankrike, utløste trelastboom. Danskekongens satsing på Napoleon førte til matmangel og sult.

Den globale økonomien
Under våre dagers globale økonomi har flere mennesker enn noensinne overskudd av penger. Transaksjoner i millionklassen gjennomføres med tastetrykk. Varer og tjenester flyttes raskere enn noensinne. Shanghai alene håndterer 30 millioner containere årlig, og orkideer fra drivhus i Afrika er på norske bord to dager etter klipping. Men som i andre ekspansive perioder i menneskehetens økonomiske historie, er nåtiden preget av dype, kortvarige økonomiske kriser og nedgangstider. Landenes og enkeltmenneskets økonomi er knyttet tettere sammen enn i tidligere tider.

De styrtrikes nettverk
Nåtidens nettverk innen verdensøkonomien fører til at negative eller positive hendelser, umiddelbart kan ha uanede effekter. Finanskrisen i USA 15. september 2008 førte til fatale konsekvenser for enkelte banker og investeringsselskaper på Wall Street, New York. Det begynte med Lehman Brothers Bank, og dominoeffekten spredde seg som tsunamibølger gjennom elektroniske nettverk. Det gnistret elektrisk blått i finansmarkedene, og tavlene blafret signalrødt på alle verdens børser. Da verdens største forsikringsselskap, AIG, knelte i dødsangst, måtte Federal Reserve i USA steppe inn og lånte selskapet 500 milliarder kroner i bytte mot en eierandel på ca. 80 %.
   Finansminister Henry Paulsson og sentralbanksjef Ben Bernanke igangsatte i USA en redningsoperasjon og brukte vel 4 000 milliarder kroner (tilsvarende nesten det dobbelte av verdien til det norske pensjonsfondet det året) på å kjøpe råtne lån. Lån som ikke kan betales tilbake av låntager.

Børskrakk
For å gjøre en lang og interessant finanshistorie kort, klarte the Federal Reserve Bank (The Fed) å redde USA fra en total finansiell kollaps. Sannsynligvis ble også store deler av verdensøkonomien berget. Men amerikanere har et uttrykk: There’s no such thing as a free lunch! Selv om børsindeksen Dow Jones Industrial i begynnelsen av 2014 fremdeles viste riktige tall, fortsatte The Fed å trykke opp 75 milliarder dollar i måneden. Enorme summer (trillioner) har blitt sprøytet inn i den amerikanske økonomien. Økonomer kaller pengetrykking for Quantitative Easing (QE). Men uansett hva som skrives og sies om god amerikansk økonomi, oppgangstider på Wall Street og alt er nå så Kardemommebra fortsetter folk å kjøpe gull og sølv som om Økonomisk Ragnarok står for døren. Frykt for framtiden lurer i vår kollektive underbevissthet!

Inflasjon
Et økende antall mennesker har erstattet troen på The Almighty Dollar og fallende norske kroner med sølv- og gullpenger. Troen på dollaren som betalingsmiddel er svekket. Noen ekstremister mener at det bare er spørsmål om tid før den amerikanske dollaren går samme vei som Zimbabwe dollaren gikk i 2008. Da opplevde landet en hyperinflasjon på 89 700 000 000 000 000 000 000 %. Dette innebar en daglig inflasjon på 96 %. Hadde du en seddel tilsvarende for eksempel, en 100-lapp, var den verdt fire kroner neste dag.

Ute av kontroll
Uansett, den globale økonomi består imidlertid av centillion små hjul i urverket. Dette er hvert enkelt land, hver enkelt bedrift og hvert enkelte menneske. Folk flest har lite kontroll over hva som skjer i verdensøkonomien, men man har en viss grad kontroll over sine valg. Og noen velger å forsøke å sikre seg med sølv og gull.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar